De siste gulrøttene

Vi har hatt en varm høst i år. Vi har nå spist våre egne gulrøtter siden sommeren, men nå er det snart slutt. Forleden ryddet jeg i bedet og tok opp de siste gulrøttene før sneglene spiste de. Takket være den fine høsten har sneglene fått en lang sesong og virkelig slått seg løs.

De har laget seg noen flotte ganger i gulrøttene, men trist er det at ikke vi fikk spist de istedet. Litt av problemet har vært at melkekartongene jeg plantet i ikke sto langt nok nede i jorden. Så da kartongene begynte å gå i oppløsning rant bare jorden utover og gulrøttene ble blottstilte for lystne blikk fra grådige bløtdyr. Dette problemet skal jeg unngå neste år, ved å grave dypere! Da skal vi også prøve noen nye farger tenker jeg!

                                                                       -Ove

Tilbakeblikk til juli - storkenebb

Det er visst på tide å kome inn med nokre mjuke verdiar her igjen og publisere litt blomsterbilder etter alt bygg ag anleggsarbeid som Ove har hatt for seg i det siste. Men det er jo ikkje mykje blomstring ute no så eg går tilbake og velger eit av favorittbilda frå denne sesongen. Det er ein storkenebb som sto her i hagen då me overtok, den har blitt delt og har fått spre seg masse i hagen for den er så fin når den blomstrar. Eg trur det må vere ein god gammaldags julistorkenebb. 

Til våren skal me plante langs bekken, då tenker eg denne storkenebben i kombinasjon med marikåpe, hosta og blå sibiriris. Kankje også den gule sverdlilja/irisen, for visst er dei vel fine saman?

Døren på plass og løker i jorden

  

Nå er endelig døren på plass i gjerdet. Vi har lett etter en passende gammel dør på ulike steder, men tilslutt måtte vi se i øynene at slike dører finnes bare ikke. Derfor har jeg heller snekret sammen en. Passende nok er den også bygd av det samme gjerdet som veggen. Jeg hadde håpet på å finne noen flotte hengsler brukt, men det var heller ikke enkelt å få tak i. Heldigvis hadde Claes Olson noen til meg. Slåen er ikke i hus ennå, men den er funnet og skal kjøpes inn fra en estisk smed på epla.no.

I går satte vi blomsterløker i jorden rundt treet. Vi endte opp med en pakke på 50 Blåstjerne "Scilla siberica". Vi delte de opp i tre grupper rundt stammen og så håper vi de sprer seg slik som dette. Men det er først til våren. Nå er det høst og noen av buskene i hagen lykkes faktisk med å gjøre det til noe fint.

Lønn "Osakazuki"

 

 

 

 

Hageblåbær

 

 

 

Aronia

 

 

 

Hjertetre

                                                                                         -Ove

Nye planter og flott hull

 Den siste tiden har jeg jobbet ute i øsende regnvær med gjørme langt opp etter støvlene for å bli ferdig med den nye veggen. Nå er den omtrent klar, men det mangler et malingsstrøk. Været idag er helt nydelig og det er flott å se bakken tørke litt opp. Materialet til veggen er restene av et gjerde jeg kjøpte på Finn.no for flere år siden. Jeg har delt plankene i to på langs for å få mest mulig ut av dem. I sommer fikk vi flere stiklinger av eføy som om noen år skal dekke hele denne veggen.

Her er hele veggen, uten dør riktignok. Bak veggen med hull har jeg bygd et vedskjul med tak over. Til venstre for døråpningen har jeg brukt en armeringsmatte på 210 cm x 120 cm som en klatrevillvin skal få boltre seg på.

De siste dagene har vi vært på forskjellige hagesenter og handlet på salg. Foran nettet kan en skimte en liten barlind "Grønland" som med tiden skal bli like rund som hullet i veggen og slik speile det. Jeg kjøpte en barlind til som også skal trimmes til en kule som skal stå foran steinen til høyre. 

Barlind er et av mine favorittrær, så jeg kjøpte en "Fastigiata robusta" også. Denne skal nesten ikke trimmes i det hele, fordi den vokser rett opp. I tillegg har denne bær også som ser flott ut. Jeg er litt usikker på hvor denne skal stå, men den kommer til å se bra ut uansett.

- Ove

Espaljerte frukttre

Vi har flere frukttre i hagen som står pakket inn med hønsenetting mot hjorten. Det første bildet er Discovery som nå ser utrolig fint ut. I vår klipte jeg av toppen rett over to store knopper som nå er blitt til to store greiner. I tillegg har den ett toppskudd der de neste greinene kommer til våren. Hele sommeren har de to greinene vokst rett opp, men nå har jeg festet de til bambusstokker og senket de ned. Det skal tilslutt bli tre etasjer på dette treet. Riktignok er ikke Discovery helt riktig til denne typen beskjæring fordi den etter bøkene bærer frukt på endene av greinene. Egentlig er det sporebærende trær som egner seg best, men Discovery er vist helt i grenselandet. Vi håper på det. 

Mot det samme gjerdet har vi også plantet et plommetre av typen Rivers Early Prolific. I vår ble det beskåret hardt for å få de to hovedgreinene som skal danne viften. Etterhvert skal jeg beskjære dette mer, men det tar vi til våren. Tilslutt skal en slik plommevifte dekke flere meter av gjerdet og gi masse plommer!

Nytt rom i hagen

Nå begynner det endelig å skje noe nytt i hagen. Etter en hel sommer med rydding og luking har jeg begynt å lage til det hagerommet som sakte har vokst frem i hodet mitt underveis. Et av de elementene som gjør en hage spennende er en dør. Det ligger mye spenning i hva som skjuler seg bak en dør ute og tankene mine går kjapt til klassikere som The secret garden. I kjøkkenhagen står det tre potter med eføystiklinger som skal kle gjerdet som kommer rundt denne døren. Selve døren har jeg hamret sammen for lenge siden av restene etter ett gjerde, men er litt usikker på om den blir for tung. Det får tiden vise. Egentlig ville vi nå helst hatt en murvegg, men må vel se i øynene at det ikke kommer til å skje. Slik dørkarmen står nå rammer den inn landskapet på en helt fantastisk måte. Åpninger ut eller inn i hagen gjør den mer spennende og spesielt geometriske former som sirkler og firkanter i alt det organiske skaper spenning. Døren blir buet og i gjerdet skal det være et sirkelrundt vindu for innsyn og ikke minst utsyn.

Kanzan

Som midtpunkt i denne hagen har vi plantet et japansk kirsebær "Kanzan". Vi kjøpte det på en hyggelig handel hos ett av våre favoritthagesenter på salg. Treet er rundt tre meter høyt og det er fint å få noe så stort på plass. For oss bergensere er dette et kjent og kjært tre som smykker blant annet parken rundt Lillelungeren. Om våren blomstrer det helt utrolig med fylte blomster som etterhvert dekker bakken med et rosa teppe av kronblader. Men det er ikke bare blomstene som er flotte med dette treet, den har en utrolig flott stamme også!

Senere skal vi sette forskjellige løker i bakken rundt treet og selv om det ikke helt bestemt hvilke, kommer våren til å bli fantastisk på dette lille stedet.

Kompostbingen; hagens hjerte eller mage?

To høner, hagekompost og et eple cordon, eller snortre, mot gjerdet, min nye favorittplass i hagen.

Denne sommeren var en katastrofe rent værmessig og de siste ukene har det regnet og blåst slik at vi knapt har gått ut døren. Likevel har jeg i tørrere perioder fått snekret sammen en ny kompostbinge. 

Opptil nå har vi brukt et gjerdenett og noen stolper som kompostbinge og det har fungert sånn noenlunde. Kompost er tross alt kanskje det mest spennende man kan holde på i en hage og fortjener derfor noe ordentlig. Jeg tok helt av det første året og hadde absolutt alt i bingen. Året etter endtejegså opp med å måtte plukke masse bein og kvister ut av jorden før vi kunne bruke den. Nå er jeg litt mer tilbakeholdende, men er minst like begeistret for hele prosessen. 

Den lille boksen i midten på det øverste bildet er varmkomposten som vi har kjøkkenavfallet i. Vi har hatt den i flere år nå og den er helt utrolig. Vi har knapt restavfall igjen når hønene og komposten har tatt sitt.  Hønene bidrar med møkk og når vi slakter dem går fjør og innvoller rett i bingen. Spireaen som vokser som ugress rundt hagen kverner vi opp til strø som gir en flott struktur til den ferdige kompostjorden.

Den nye bingen er bygd av gammelt materiale og delt i to avdelinger. Jeg lagde spor til plankene slik at fronten kan demonteres lett når en må gjøre noe med komposten. En ting som jeg alt har oppdaget er at når bingen er full glir fronten fra ,så jeg må ha feste et tau for at den skal holde formen. Nytt i år er det røde teppet som ligger over komposten. Det skal visst være bra mot regn. Nå fyller vi opp en avdeling mens den andre hviler, og til våren blir det svart gull å hente ut!

                                                                           - Ove

Skjære i trøbbel

I utegården til hønene er det meste av taket dekket av hønsenetting, men det fins sprekker som noen smarte fugler bruker for å lure seg inn til hønsematen. Skjærene gjør dette nesten hver dag, men idag fikk tydeligvis hanen nok. Jeg var ute og snekret på den nye kompostbingen vår da jeg hørte et vanvittig bråk fra hønsegården. Der sto wyandottehanen og en av hønene over en liten skjære som lå på ryggen i gjørmen. Den hadde ikke en sjanse til å komme seg vekk på egen hånd, så jeg fikk reddet han/hun ut. Hønene har gått løs på skjærene før, men aldri klart å få tak i en. Det er fascinerende å se hvor aggressive høner, og ikke minst haner kan bli. Vanligvis er jo dette svært rolige og tilsynelatende snille fugler. 

 

Etter at vi hadde tatt noen bilder av skjæren slapp vi den løs og den fløy bort uten noen synlige skader.

                                                                         - Ove

Utvidet inngjerding til kyllinger og kalkuner

Igår kjøpte jeg ti meter med hønsenetting og la til et område med ferskt gress til kyllingene og kalkunene. De har gått på ett område siden 15. juli og spist alt grønt på det, så nå var det på tide med mer gress. Eller hva det nå er som faktisk vokser i denne skråningen. I tillegg til mose breier en kaprifol seg utover på bakken. Om det er god mat til fugler tviler jeg på, men de har tygd seg gjennom den og. 

Idag tidlig slapp jeg dem ut og fikk se hvordan de tok i bruk det nye området. Hønene bruker lang tid på å venne seg til noe nytt, mens kalkunene bare gikk igang. På dette området er det mye brattere og under et tykt lag med mose er det rett på berget. Utfordringen vår etterhvert blir å finne ut hva vi kan gjøre med dette heller spennende stykke land.

På bildet ovenfor ser en hvor tett buskas det var 15. juli. Helt fremme kan en faktisk se en kaprifolblomst. Nå er alt dette spist opp og ser rimelig trist ut. Det som ikke ser trist ut derimot er hanene vi har fått frem i år.

Dette er en blå australorphane. Han må ha de lengste beina jeg har sett på en hane, som skapt for hanemarsj.

Dette er en av to svarte australorpshaner og de er om mulig enda flottere enn de blå. Problemet er at de galer og sloss for et godt ord. Den wyandottehanen vi har hos hønene er slik sett en unik hane fordi han er så stille og rolig. Derfor får han jo også lov til å bli hos oss over vinteren.

 - Ove

Kjøkkenhagen

 

 I år skulle vi virkelig satse på å få dyrket frem noen grønnsaker selv. Jeg anla to avfallsbed og la kompliserte vekstskifteplaner. Så kom en irriterende mur inn og ødela for de mest ambisiøse planene. Likevel har minst tre ting ikke skuffet i år! Det mest vellykkede hittil er gulrøttene som jeg sådde i melkekartonger. 17 frø i hver kartong ble til omtrent en halv kilo gulrøtter i hver kartong. Nå henter vi dem rett opp av bedet og børster jorden av før vi spiser dem til middag. Man skulle trodd det ble for trangt i kartongen, men denne metoden er altså bare å anbefale.

Nummer to som innfridde i år er rødbetene. Rødbeter er en ny grønnsak for oss både i hagen og på kjøkkenet, men den har stort potensiale og den vokser villig vekk. Hittil er det kun de nydelige bladene som gleder oss og husker jeg ikke feil tror jeg man kan spise dem også. I to rekker foran rødbetene står det noen skrinne purrer. De begynte å vokse først nå,  så vi får se hvor store vi kan få de.m  

Siste suksess er blomsterbønnene på øverste bilde. Seks potter med frø har blitt til en enorm wigwam som hadde gjort Sølvpilen og Månestråle stolte! I skyggen av denne plantet vi både squash og gresskar, men sneglene har spist førstnevnte opp. Gresskaret "Uchiki kuri" derimot har overlevd og vokser som et uvær nå. Denne typen er veldig god i supper og stuinger så vi håpet å få en flott avling av den, men slik ble det altså ikke. Vi som kjenner klimaet her er nemlig rimelig sikre på at den kom for sent igang. Neste år skal den og squashen få stå i kaldbenken og vokse seg store før de kommer i jorden. Med en slik vekstkraft den har når den er kommet igang tror jeg ikke et par snegler betyr noe fra eller til!

                                                                   - Ove