Skjære i trøbbel

I utegården til hønene er det meste av taket dekket av hønsenetting, men det fins sprekker som noen smarte fugler bruker for å lure seg inn til hønsematen. Skjærene gjør dette nesten hver dag, men idag fikk tydeligvis hanen nok. Jeg var ute og snekret på den nye kompostbingen vår da jeg hørte et vanvittig bråk fra hønsegården. Der sto wyandottehanen og en av hønene over en liten skjære som lå på ryggen i gjørmen. Den hadde ikke en sjanse til å komme seg vekk på egen hånd, så jeg fikk reddet han/hun ut. Hønene har gått løs på skjærene før, men aldri klart å få tak i en. Det er fascinerende å se hvor aggressive høner, og ikke minst haner kan bli. Vanligvis er jo dette svært rolige og tilsynelatende snille fugler. 

 

Etter at vi hadde tatt noen bilder av skjæren slapp vi den løs og den fløy bort uten noen synlige skader.

                                                                         - Ove

Utvidet inngjerding til kyllinger og kalkuner

Igår kjøpte jeg ti meter med hønsenetting og la til et område med ferskt gress til kyllingene og kalkunene. De har gått på ett område siden 15. juli og spist alt grønt på det, så nå var det på tide med mer gress. Eller hva det nå er som faktisk vokser i denne skråningen. I tillegg til mose breier en kaprifol seg utover på bakken. Om det er god mat til fugler tviler jeg på, men de har tygd seg gjennom den og. 

Idag tidlig slapp jeg dem ut og fikk se hvordan de tok i bruk det nye området. Hønene bruker lang tid på å venne seg til noe nytt, mens kalkunene bare gikk igang. På dette området er det mye brattere og under et tykt lag med mose er det rett på berget. Utfordringen vår etterhvert blir å finne ut hva vi kan gjøre med dette heller spennende stykke land.

På bildet ovenfor ser en hvor tett buskas det var 15. juli. Helt fremme kan en faktisk se en kaprifolblomst. Nå er alt dette spist opp og ser rimelig trist ut. Det som ikke ser trist ut derimot er hanene vi har fått frem i år.

Dette er en blå australorphane. Han må ha de lengste beina jeg har sett på en hane, som skapt for hanemarsj.

Dette er en av to svarte australorpshaner og de er om mulig enda flottere enn de blå. Problemet er at de galer og sloss for et godt ord. Den wyandottehanen vi har hos hønene er slik sett en unik hane fordi han er så stille og rolig. Derfor får han jo også lov til å bli hos oss over vinteren.

 - Ove

Kjøkkenhagen

 

 I år skulle vi virkelig satse på å få dyrket frem noen grønnsaker selv. Jeg anla to avfallsbed og la kompliserte vekstskifteplaner. Så kom en irriterende mur inn og ødela for de mest ambisiøse planene. Likevel har minst tre ting ikke skuffet i år! Det mest vellykkede hittil er gulrøttene som jeg sådde i melkekartonger. 17 frø i hver kartong ble til omtrent en halv kilo gulrøtter i hver kartong. Nå henter vi dem rett opp av bedet og børster jorden av før vi spiser dem til middag. Man skulle trodd det ble for trangt i kartongen, men denne metoden er altså bare å anbefale.

Nummer to som innfridde i år er rødbetene. Rødbeter er en ny grønnsak for oss både i hagen og på kjøkkenet, men den har stort potensiale og den vokser villig vekk. Hittil er det kun de nydelige bladene som gleder oss og husker jeg ikke feil tror jeg man kan spise dem også. I to rekker foran rødbetene står det noen skrinne purrer. De begynte å vokse først nå,  så vi får se hvor store vi kan få de.m  

Siste suksess er blomsterbønnene på øverste bilde. Seks potter med frø har blitt til en enorm wigwam som hadde gjort Sølvpilen og Månestråle stolte! I skyggen av denne plantet vi både squash og gresskar, men sneglene har spist førstnevnte opp. Gresskaret "Uchiki kuri" derimot har overlevd og vokser som et uvær nå. Denne typen er veldig god i supper og stuinger så vi håpet å få en flott avling av den, men slik ble det altså ikke. Vi som kjenner klimaet her er nemlig rimelig sikre på at den kom for sent igang. Neste år skal den og squashen få stå i kaldbenken og vokse seg store før de kommer i jorden. Med en slik vekstkraft den har når den er kommet igang tror jeg ikke et par snegler betyr noe fra eller til!

                                                                   - Ove

Ryddet land

Etter flere måneder er jeg endelig ferdig med å rydde vekk spirea og parkslirekne. Fra å være et ordentlig villniss er den nye tomten blitt en del av hagen. Riktignok uten blomster, men nå har ungene begynt å bruke denne delen av hagen også. Allerede nå merker vi hvor viktig det er å få sikret dammen slik at de ikke ramler i den. Nå er det også avklart at naboen nedenfor mener det er kontakt mellom bekken vår og brønnen hans og derfor kan vi ikke ha ender i vannet. Trist, men da kan jo beplantningen rundt dammen bli mye finere. Ender tråkker jo ned og skiter overalt. Helt i forgrunnen ligger det nye kyllinghuset der både kalkuner og kyllinger holder på å rydde og gjødsle sin firkant av villmarken. 

Til høyre kan en se resten av hagen som har ligget brakk i ganske mange år. Ut fra det vi har hørt har denne delen ikke blitt stelt siden 60-tallet så her er det mye moro å finne tenker jeg. For en uke siden gjerdet jeg inn en del av den og slapp de voksne hønene løs der. De skal få kose seg der i høst og vinter og vil nok rydde godt opp.

Det som er det store spørsmålet er hva vi skal bruke delen som ligger nærmest kyllinghuset til. Umiddelbart tenker vi begge poteter, men det finnes sikkert bedre forslag. Kyllinghuset skal ikke stå slik det står nå, men jeg flytter det ikke før det er tomt for fugler. Til våren skal vi bygge et realt skur til fuglefor, plenklipper, kvistkutter, spader og hagemøbler som også skal fungere som lekehus for ungene. Kanskje hører en liten grønnsakshage til foran et slikt byggverk?

                                                                        -Ove

Kaldbenk

Jeg har ryddet og ryddet i spirea- og parkslireknerøttene og begynner å bli lei. Heldigvis nærmer jeg meg slutten og skal snart la røtter være røtter. Har innsett at jeg ikke rekker over hele tomten i år, og skal spare resten til 2012! I bakgrunnen på dette bildet kan en skimte litt av det området som nå er rensket.

Tiden er jo inne for stiklinger og på tross av at jeg skjødesløst klarte å koke godt over 60 buksbomstiklinger under plastdekke i solen, har jeg bygd en kaldbenk. Det er skummelt med glass fordi det er så lett å glemme hvor varmt det faktisk blir.

Målet mitt med benken er å overvintre diverse små trær under glass. Er litt usikker på om den har for høye kanter med en front på 50 cm og en bakside på 70 cm. Problemet er jo å få nok lys inn samtidig som jeg vil ha plass til store planter der. Glassene er noen utrolig tunge vinduer som har fulgt med på diverse flyttelass i årevis. Vi er faktisk så lei dem at når jeg nå fikk dem ut av kjelleren diskuterte vi å male, men endte opp med å ikke gjøre det.

Selve kassen er 160 cm bred og 80 cm dyp. I prinsippet kan en jo dyrke grønnsaker også her så vi får se hva vi skal prøve Erfarne kaldbenkere vil nok lure på hvorfor vi ikke heller bygde benken av teglsteinen som står stablet opp, men den er tenkt til andre ting!

- Ove