Det har vore mange festdagar i mai, både av det nasjonale og det familiære slaget. Travle tider, men moro også. Særleg når det har vore så fint ver at mykje av feiringa kan foregå i hagen! I påvente av at hjortegjerdet skal dekkast av klematis og gullhumle pyntar me med heimesydde vimpelrekker i staden.
Eg har ikkje vore like motivert for hagearbeid i år som tidlegare vårar, er det ikkje typisk no som eg er heime i pemisjon og alt... Men litt får me gjort, og eit av prosjekta er steintrapp i ei skråning. Steintrappa er av det ytterst enkle og rustikke slaget, men den fungerar fint både som avgrensning av skyggebedet mitt og ein stad å bevege seg opp og ned mellom kjøkkenhagen og hønsehuset.
Steinane er lagt på plass, men det gjenstår ein durabeleg lukejobb. Tidlegare var det ikkje nokon barriere mellom bed og "plen", så det har blitt ei ganske flytande overgang kan ein vel seie. Me stakk hol i torva til steinane, og no må eg berre få vekk det som er igjen på innsida. Tanken er å bruke ulike bunndekkjarar mellom steinane og oppover i bedet, eg vil ha eit litt halvvilt inntrykk her. Bedet er eg for øvrig veldig fornøyd med, det oppsto nesten heilt av seg sjølv her nedanfor eit kratt med snøbærbuskar.
Her har eg hosta, brunnera, tellima, geranium, astilbe, dicentra av ulike slag, og kvite martagonliljer. Og ein heil del meir, blant anna fleire ulike bregner som sto der frå før, samt eit par modegrodde stubbar. Ein del av plantene har sølvfarga eller blålig bladverk, og det meste er kvitblomstrande. Syns det er ganske fint sjølv, og gler meg til eg har fått renska opp skikkelig no. Bilda er tatt for ei veke sidan, det er allereie adskillig meir frodig blitt både det som skal vekse og det som skal vekk. Her er det altså berre å brette opp erma og gjere klar lukegaffelen!