Kjøkkenhagen

I vår begynte jeg å jobbe med de nye grønnsaksbedene i kjøkkenhagen. Jeg har alltid likt formelle hager, men har vel måttet innse at det ikke egentlig passer hverken til lokaliteten vår eller personligheten min. Derfor har jeg gitt opp symmetrien og satser heller på en litt uvøren cottagegarden. Men jeg beholder noen elementer av den formelle hagen. I fjor kjøpte vi en oppstammet rips og et epletre som er i ferd med å bli espaljert. I løpet av året skal jeg få et epletre til på plass og sammen skal de markere grensen til resten av hagen.

I slike bratte bakker nytter det kun å bygge terrasser. Vi har alt et urtebed og et grønnsaksbed i skråningen, og inspirert av Kaare Aamlids "Grønnsakhagen Lær å dyrke grønnsaker" har jeg bygd to 3x1 meter lange avfallsbed til. På bildet ser en bunnen som jeg dekte med gamle bukser, papp, t-skjorter og forsekker. Over dette kommer så en haug med kvister og greiner før jeg fylte på med kompost. Helt på toppen kom et lag med ferdig kompostjord. Alt i alt klarte vi å lage to slike bed uten å kjøpe jord. Planen er å kjøre et strengt veksskifte mellom tre bed. Naturligvis havarerte den planen allerede etter en måned fordi vi trengte et ventebed til å oppbevare stauder i. Så det blir nok våren 2012 før vekstskiftet er i gang.  

Her kan en se hasselgjerdet som vi flettet for å holde hønene ute av bedene. Opprinnelig skulle den kun være der mens alperipshekken vokser seg stor, men den er utrolig dekorativ. Det spørs om ikke vi må ha begge deler, både hekk og hasselgjerde! I bedene nå står det gulrøtter i melkekartonger og i samme bed har vi både spinat og rødbeter. I bedet nedenfor er det plantet ut prydbønner, squash og gresskar. I det nederste bedet bak gressløkhekken er det nå altså bare planteoppbevaring pga prosjektet som en kan se deler av til høyre på bildet der spaden står. Det får vi komme tilbake til når det slutter å regne! 

En fin ting med hassel er at en kan lage artige mønster eller som med porten her en romantisk hilsen til kona! Desverre måtte jeg ha hønsenetting bak slik at de der terrorhønene ikke kommer gjennom. Men det ble ganske fint likevel.

- Ove

Nye kyllinger!

Da er endelig rugingen over og vi sitter igjen med 14 kyllinger. Av de 15 eggene som var befruktet var det altså kun ett som ikke ble noe av og det er vi selvsagt fornøyd med. En annen ting vi er svært fornøyd med er at vi klarte å få den klukke wyandotthønen vår til å ta seks av kyllingene bokstavelig talt under sine vinger. Den siste måneden har hun kun vært interessert i å ruge, men siden vi har ikke hatt et ledig hus til henne har ikke det gått. Etter så lang tid har hun nok lurt på hvorfor eggene ikke har klekt, så når de første kyllingene i rugemaskinen begynte å klekke torsdag kveld lurte jeg de under henne etterhvert som de kom ut av egget. Nyklekte kyllinger piper noe helt forferdelig, men i det øyeblikk de kommer under vingene på høna slutter de med engang. Vi var veldig spente på om hun ville akseptere at det plutselig var mange kyllinger under henne, men det gikk helt fint.  

Her nyter høna sola sammen med kyllingene.

Vi er litt usikre på hvor mange kyllinger vi faktisk kunne gitt henne, men vi valgte å stoppe på seks. På tross av at det er slutten av juni er det kun fire- fem grader om natten så vi ville være sikre på at alle fikk plass under henne. Fredag flyttet vi henne og kyllingene ut i det gamle andehuset som nå er blitt barselavdeling for hønene. Ei høne har bodd der sammen med tre kyllinger siden mai, men nå har de flyttet inn i hønsehuset til de andre hønene. Resten av kyllingene bor i en kasse i kjelleren til de er store nok til å flytte ut til de andre kyllingene i kyllinghuset.

- Ove

Ruging dag 18

Vi har hatt problemer med datamaskinene våre. Den ene ble knust av minstemann, mens den andre har fått heteslag for tredje gang. Når dette skjer samtidig er det naturlig nok krise. Nå har heldigvis svigermor lånt ut sin slik at vi kan fortsette våre digitale liv. 



Hanefar er ikke så gammel som han ser ut. Han er renraset sølvrandet wyandotte.

Rugingen går sin gang og nå er vi inne i de tre siste dagene før kyllingene kommer ut. Som vi fryktet var over halvparten av eggene ubefruktet og er nå tatt ut av maskinen. Nå ligger det 14 egg igjen som skal klekke om få dager. Sist luftet jeg en teori om at vi har oppbevart eggene feil før ruging, men nå ser vi at halvparten av eggene som er igjen stammer fra en høne. Det betyr at det helt klart er denne som skiller seg ut på fruktbarhetsfronten, de andre har langt fra samme gode resultat. Kanskje er de litt i eldste laget?



Sølvhalsen er en miks av Welsumer og muligens Hedemora, og legger mørke egg.

Sølvhalsen som vi kaller henne, legger mørkebrune egg så det er lett å identifisere eggene hennes. Ho er den ene høna vi beholdt etter klekkingen i fjor og er virkelig ei flott høne! Ironisk nok hadde jeg ikke tenkt å bruke eggene hennes i det hele tatt siden hun ikke er renraset.

Om bare noen få dager får vi altså se hvordan kyllingene etter disse to fuglene blir seende ut!



- Ove

Nytt hønsehus

Som jeg har nevnt har jeg bygd et nytt hønsehus de siste ukene. Nå er det endelig ferdig og har blitt hjemmet til 5 Barnevelderkyllinger, 10 Australorpkyllinger og 5 små bronsekalkuner. Vi har allerede et hønsehus som vi bygde når vi startet med høner som fungerer som hovedhuset for hønseholdet vårt. Der bor de som legger eggene våre. Vi trengte et nytt hus til kyllinger, men som også kan fungere som sommerhus for hønene våre. Etter en del leting på nettet endte jeg opp med kyllingarken som hustype. Litt av poenget var også å bruke av plankehaugen som vi overtok sammen med tomten. Det er restene etter et hus som sto her før, det ble revet på 60-tallet og materialet har ligget i en stabel siden den gang. Den har vært dekket med bølgeblikk så mye at materialet var i overraskende go stand. Det eneste vi måtte kjøpe var selve rammeverket på huset som en kan se på bildet over. Grunnflaten på huset er bygd opp rundt målene på bølgeblikkplatene som er taket på huset. Derfor måler selve boenheten 160x180.

En annen viktig faktor var at jeg ville ha en utegård som var enkel å komme inn i, og som hadde plass til folk også. Det vil gjøre det mye lettere for spesielt ungene å gå inn for å mate hønene. På bildet over kan en også se vinduet som jeg satte inn som kombinert lyskilde og luke. Dette vinduet stammer også fra det gamle huset som sto på tomten, nederste rute mangler og det blir dermed utgangen til hønene. På bildet under kan  en skimte minstemann inne i huset. 

 Når en bruker gamle materialer blir allting veldig rustikt enten en vil det eller ikke, men etter at vi vasket de gamle plankene ble de veldig fine. Selv om de nærmer seg hundre år luktet det fortsatt kvae av dem når jeg saget de opp og kvaliteten er nok minst like bra som nytt treverk. Siden dette hønsehuset ikke skal stå ved siden av vårt hus ville vi ha en annen farge på det og lot jenta i huset bestemme, og da ble det friskt! Skulle være sjøgrønt men ser i grunnen mer turkist ut, satser på at fargen blir litt mer avstemt med tiden.

Her kan en se at hun står i døra etter at vi har flyttet kyllingene ut.

Takplatene er altså de gamle bølgeblikkplatene fra materialstabelen som forhåpentligvis fortsatt har mange år foran seg! Så snart regnet gir seg skal jeg feste netting rundt uteområdet slik at vi kan slippe fuglene ut i friluft.

Allerede nå er det fint å se inn på fuglene gjennom det store vinduet. Tilslutt kan vi se hvordan kyllingene har det inne i huset. Når jeg får ordnet nettingen skal vannbeholderen være ute slik at vi slipper vannsøl inne i huset. Varmelampen står nå på kun på natten, men snart er de store nok til å klare seg uten den og!

- Ove

Ruging dag 8.

Lysing av egg

I går var det sju dager siden vi startet maskinen og da er det mulig å se hvilke egg som har begynt å utvikle seg og hvilke som ikke kommer til å gjøre det. Det er en ganske enkel teknikk, du bruker et kraftig lys mot egget i et mørkt rom og kan du se blodårer inne i egget er det et bra tegn!  Dersom du bare ser en vanlig plomme er egget ubefruktet. Her er en ganske spennende side som viser utviklingen av et kyllingfoster inne i egget.

Vi har kun brukt egg fra våre egne høner i år så vi hadde håp om gode resultater. Det ser desverre ikke slik ut. Av 34 egg er det 18 som vi tviler på det er liv i. Vi skal vente til dag 12 før vi tar ut eggene, men er ikke optimistiske. En første teori er at det har skjedd noe under oppbevaringen før ruging som har ødelagt eggene. Det kan ha vært for kaldt eller varmt eller noe sånt. Når en tenker på det er det helt utrolig at fugler gjør dette helt alene ute i skogen, når vi sliter sånnn med det! 

                                                                  

                                                                -Ove

Og det blomstrar vidare

Sidan Ove er så flink til å blogge om alt arbeidet som går føre seg i hagen, så får eg heller vise fram alt det fine som blomstrar!

Valmuesøstra i ferd med å åpne seg, pakkar ut dei knallblå skjørta sine.

Duppesoleia ser så skjør og vakker ut, men er vel noko av det mest solide eg har.

Denne lysgule ballblomen fekk eg av bestemor mi for lenge sidan. Hø døydde for to år sidan omtrent på denne tida, eg syns ballblomen som blomstrar no er eit fint minne om henne.

Gudeblomen er liten men fin, og blomstrar bra trass i hardhendt flyttting til surjordsbedet i vår.

Epimedium som eg ikkje huskar namnet på, også den i surjordsbedet.

Ein Geum som sto i hagen her då me overtok. Då var den berre nokre få blader som stakk opp midt i eit overgrodd bed, men er no blitt stor og flott igjen.

Og her har valmuesøstra opna seg, kanskje det finaste i hagen akkurat no. I alle fall fram til peonane set i gong.

Hekk

De siste dagene har det vært hektisk i hagen. Jeg holder på å bygge et nytt hønsehus til de nye kyllingene som nå bor i en liten kasse i kjelleren. Men innimellom så får en heldigvis tid til litt annet også. Under det tropiske regnet som var mandag sto jeg  under et bøketre og grov opp 43 små bøketre. Dagen før hentet jeg ti, så nå har vi 53 små trær som står i potter og venter på at jeg skal få rensket opp der vi skal ha hekken vår.

Dette er sett fra stuevinduet ned på jordbærbed og 43 potter med bøketrær.

Morplantene til disse er flere trær som ble plantet i en hage i nabolaget engang før krigen. Det er en blodbøk, en hengebøk og flere vanlige som nå er enorme trær. Desverre skal de fjernes fordi det skal bygges et nytt boligkompleks på tomten. De holder på å sage ned alt av trær der nå, så det hastet med å få dem opp og i trygghet! I denne fraflyttede hagen har jeg også hentet mange buksbomstiklinger fra busker som er like gamle som bøkene. 

Den ene hekken vår skal være på rundt 16 meter, og med tre planter på meteren blir det en del trær. Jeg håper å klare det uten å måtte kjøpe noen. Det er noe veldig tiltalende i at hagen tar tid, og jeg er sikker på at opplevelsen varer lengre enn om hekken plutselig var der.

Jeg har også vært inne på tanken om å så bøketrær nå i høst men, er litt usikker på om det er verdt det når du finner så mange småtrær i skogen. I fjor plukket jeg med meg flere småbøker, men av tolv stykker er det kun to som fortsatt lever. Vi får se hvordan overlevelsesprosenten blir på disse jeg hentet nå. Det flotte med disse er at de har ulike valører fordi de er blandinger av vanlig bøk og blodbøk, så hekken kommer til å bli nydelig!

- Ove

Ruging dag 1

Ove legger inn eggene i rugemaskinen

Ifjor ruget vi ut noen og tjue kyllinger som vi hadde i et lite og upraktisk hus på plenen. Ikke bare gravde de opp plenen, men det var også utrolig slitsomt å flytte rundt på dette huset i den skråningen vi kaller plen. I år blir det ikke noe slikt tull, nå bygger jeg et ordentlig hus til kyllingene og skal gjerde inn et bra område de kan beite på.

I dag startet vi opp rugemaskinen og i år er det 32 egenproduserte egg som skal ruges ut. Kyllingene som kommer ut blir blandingshøner, men vi håper og på noen renraset Wyandotter. Problemet vårt er at av de to Wyandotthønene vi har, så legger en av dem for små egg. Ideelt sett skal en slik høne legge egg som veier minst 55 gram. Vår er heldig om ho klarer 54 g, og er dermed ikke noe å avle på. Dagens prydhøns er avlet for mye på utseende og for lite på eggleggingsevne, dermed får en ofte høner som legger for små egg i forhold til standarden. Den høna som legger store nok egg, la seg klukk og har derfor ikke verpet på flere uker. Noen egg har vi likevel. Målet vårt med denne ruginga er hovedsakelig slaktekyllinger og da vil vi ha flest mulig haner. Denne vinteren har vi kun spist egenprodusert kylling og det føles ganske bra når en tenker på hvilke horrible forhold industrien produserer kyllinger i.

Rugemaskinen er en trofast sliter vi har lånt av svigerfar. Under rugingen må en snu eggene morgen og kveld noe nyere rugemaskiner gjør for deg, men eldre maskiner som Matadoren gjør ikke slikt. Derfor må vi to ganger daglig inn og snu eggene. I tillegg skal de ha rett temperatur og luftfuktighet så det er en fulltidsjobb med mye ansvar å ruge ut kyllinger med maskin. Likevel er det utrolig spennende og om syv dager kan vi lyse eggene og se om det er liv i dem.

- Ove

Fra spireahav til den sorte muld

Jeg syntes at Elisa gikk litt vel fort frem et par innlegg siden når hun skulle fortelle hva som skjer i hagen. Vi tar det litt mer grundig nå mens regnet pøser ned utenfor, siden vi ikke får gjort noe ute likevel. Bildet over ble tatt i fjor og viser deler av det halve målet vi kjøpte i vinter. Det grønne på bildet er Spirea og Parkslirekne, begge er gamle bekjente av meg fra den opprinnelige hagen. Spireaen sprer seg ved at årets vekst legger seg ned og slår røtter, så når ingen steller den er den et sant mareritt. Den er likevel grei å ta vekk dersom du først klipper den så må du grave opp hver minste rotbit i jorden. Selv den minste rotbit spirer. Det postive er at den har gitt oss masse strø til komposten etter at jeg har kverna den. Parkslirekne er en annen historie. Hittil har jeg sendt to søppelspann med røtter fordi det ikke er noen annen trygg måte å fjerne den på. Haugen med røtter jeg har tatt opp er enorm.Vi blir nok aldri helt kvitt den. 

Sånn så det ut i dag før regnet kom. Det jeg begynte med var å kutte ned spireaen slik at vi ser hvor grensen går. Siden det har jeg gravd opp røtter... Den brune haugen i skogen av spirea er røttene fra det svarte området.

  Slik så det ut etter den første omgangen med saks. Røttene ligger som et 20 cm lag på toppen. 

 Her er bilde av røttene som ble dratt opp for hånd. Etterpå har jeg gått over med jernrive og tatt opp enda mer. Tre stubber som kanskje var osp har lagt igjen røtter som ligger enda dypere enn spirearøttene og er mye vanskeligere å fjerne. Heldigvis har jeg hatt hjelp fra hønene som har holdt meg med selskap og ikke minst spist mye rart. Tusenbein og diverse larver går ned på høykant. Jeg har sett hvor mye skade de gjør i et blomsterbed, men hvor mye jord 5 høner kan rekke over på kort tid er utrolig! Nå begynner dette området å nærme seg fritt for røtter så nå skal vi snart så gress på hele området. Da kan vi klippe evt spirer som dukker opp samtidig med gresset, jeg gleder meg allerede!

- Ove