Inngjerding til høner

Høns i spirea

Dersom en skal ha høner i hagen må en, dersom en tar hagen sin alvorlig, sørge for at en har kontroll på hvor de går. Høner kan og vil ødelegge alt du har jobbet med på kort tid. Tidligere slapp vi dem ut i hagen under oppsyn, men det måtte vi bare slutte med. Skadene i blomsterbed og grønnsakshagen var ikke til å leve med. I fjor spiste de for eksempel en hel rabarbraplante. 

For å beskytte hagen har de ni hønene våre en stor innhenging som de går i hele året. Men etter kort tid er det bare svart jord igjen, for hønene graver, hakker i og spiser absolutt alt innenfor gjerdet sitt. Utfordringen er å gi hønene noe grønt å gå på samtidig som en sparer hagen, og nå har vi funnet en løsning. Vi er så heldige at vi bor rett ved skogen og der har vi potensielt et stort område de kan gå på. Problemet med det er at en ikke kan gjerde det inn med hønsenetting og staur fordi det tar for mye tid og koster for mye. Løsningen er et gjerde som er lett å sette opp, men samtidig lett å flytte og som holder hønene trygt inne.

Det nye gjerdet

Dette er gjerdet vi har kjøpt nå. Vi fant det her, og det har fungert strålende. Hittil har vi flyttet gjerdet en gang. Det er på 25 meter, men etter noen ettermiddager på skogsutflukt hadde hønene lagd store hull og sparket rundt på alt på det første stedet, så de måtte få seg en ny plass å rote på.

Det har vist seg å være litt vanskelig å få fuglene til å forstå at det er en fin ting å være på tur. De er vanedyr, og blir urolige når de ikke kan gå tilbake til huset sitt når de er klare for en pause i hakkingen. Derfor har besøkene deres i en ny innhengning blitt kortere enn jeg trodde de ville bli. Men likevel får de gått på gress og gravd opp nye steder, og slikt blir det glade høns av!

Rugeegg av maran

I dag var vi og hentet 8 rugeegg av rasen maran. Dette er nydelige høner som legger de bruneste eggene av alle. Eggene våre kommer fra en oppdretter som har kobberfargede maraner. De kan du lese mer om her.

Dette er et Australorpegg som er lysebrunt. Maran til høyre.

Nå har vi lagt de nye befruktede eggene under hønen og hun vil forhåpentligvis fortsette å ruge på disse til de klekker. Det vil skje om ca 21 dager. Vi krysser fingrenene for at hun holder ut!

Klukkhøne

Vi har fått ei klukkhøne. Egentlig har vi hatt en den et par uker, men vi har vært usikre på om ho ville holde ut. Ho er ei blandingshøne som vi klekte ut ifjor med en wyandottefar og en ukjent mor.

I vinter har vi valgt å ikke ha en hane. Eggene hønene våre legger er altså ikke befruktet. Hønene blir likevel klukke uten hane og nå når dagene har blitt så lange risikerer vi at flere av hønene kan legge seg på eggene. Du kan lese mer om klukkhøner og ruging her.

Vi skal ruge ut kyllinger i rugemaskin senere, men idag flyttet vi denne klukkhønen over i kyllinghuset. Der laget vi til et lite rede med fire egg i som hun kan legge seg på. Det er en liten test om hun er såpass klukk at hun blir liggende på eggene på et nytt sted.

I ettermiddag var høna på plass på eggene så nå har vi begynt å lete etter en oppdretter som selger rugeegg. Da er det bare å legge befruktede egg under henne så vil ho ruge dei ut. 

Høns i hagen: ruging og klekking av kyllinger

Dette er en del av serien vår om høns i hagen, se resten her. 

To blandingskyllinger, sannsynligvis Wyandottehane og Australorphøne.

Dersom du nå har bestemt deg for hvilke rasehøns du vil ha har du nå i hovedsak tre ulike måter å skaffe deg disse på. Kyllinger, rugeegg eller klukkhøne. Den første måten er å oppsøke en side som dette eller dette, og finne en oppdretter som kan skaffe deg akkurat den rasen du ønsker. Da kan du kjøpe enten rugeegg eller nyklekte kyllinger. Et rugeegg koster vanligvis rundt 15 kroner, men da trenger du en rugemaskin til å gjøre jobben. Kjøper du kyllinger betaler du et sted mellom 50 og 100 kroner for kyllingen. Prisen her bestemmes av alderen på kyllingen. Jo eldre den er jo lettere er det å se hvilke kjønn den er. Derfor er det vanlig at prisen går opp for hver uke. Noen få raser er kjønnsvisende, noe som betyr at du kan se om det er hane eller høne idet kyllingen kommer ut av egget. Dette er en kjempeegenskap for eggindustrien som ikke ønsker å fostre opp hanekyllinger som aldri kommer til å legge et egg. For oss andre er det bare å gjette. Etterhvert blir en ganske flink.

Ruging i maskin skrev vi litt om i fjor, men i all enkelhet går det ut på å sørge for riktig temperatur, litt over 37 grader og riktig fuktighet i 21 dager. Det fantastiske er at hønene kan gjøre dette i et skur uten noe som helst annet enn instinktet til hjelp, mens vi må jobbe hardt for å gjøre det samme. Prinsippet bak rugemaskiner er enkelt og vi har brukt en gammel modell som kun er en boks med en vifte i lokket. Selvsagt får du kjøpt mye mer avanserte saker som gjør jobben enda enklere for deg. Dette er et godt sted å lete etter slike maskiner og annet utstyr til fjørfehold.

Matador rugemaskin

Når du så har fått kyllinger i hus enten på den ene eller andre måten trenger de varme, mat og drikke. En kylling som kommer ut av egget har med seg en "matpakke" som gjør at den kan klare seg uten mat i to døgn. I naturen er dette slik fordi resten av eggene under høna skal rekke å klekke før høna forlater reiret. I praksis fungerer det ikke alltid slik. Klukkhønen vår forlot reiret etter at to kyllinger var ute og etterlot tre egg.

Her har kyllingene i kyllinghuset begynt å se ut luken på den store verden.

Om du ikke har en hønemor til kyllingene dine må de få varme fra annet hold. Vi har et eget lite hus til kyllinger som bare er i bruk i sommerhalvåret, hvor vi bruker ei varmelyspære som du får kjøpt på Felleskjøpet. Den henger fra taket og nå på sommeren er det kun på natten den trenger å stå på. Til å styre dette bruker vi en timer fra Claes Olsson. 

Kyllingfor kan du kjøpe fra Felleskjøpet i sekker på 25 kg. I begynnelsen er pelletsene i største laget for kyllingene så da bør du knuse dem i en morter. Nå har vi begynt å bruke kjøkkenmaskinen slik at vi kan ta unna større mengder omgangen. Ellers trenger kyllingene vann og det bør være fra et grunt kar slik at de ikke drukner i det.

Wyandottehøne med åtte kyllinger

Det helt klart enkleste er å bruke en klukkhøne til å både ruge ut kyllingene, og kanskje viktigst av alt til å passe på dem etterpå. Den naturlige syklusen til en høne er å verpe til reiret er fullt, så legge seg på eggene for å ruge dem ut i 21 dager, så fostre opp kyllingene i noen uker. Hun er avhengig av at alle kyllingene klekkes til samme tid, derfor legger hun seg ikke til å ruge før hun har lagt nok egg.

Noen tamhøner har fremdeles rugeinstinktet i behold, og legger seg plutselig til for å ruge - da sier vi at høna er klukk. En høne som blir klukk vil legge seg til å ruge på de eggene hun kommer over. Klukkhønen vil lage noen dype lyder når du nærmer deg og når du skal ta eggene under henne vil hun hakke etter deg. Det spiller ingen rolle for henne om det er hennes egg hun ligger på, faktisk kan hun ruge ute både ande-, kalkun- og gåseegg.

Vi har oppdaget at det lønner seg å ta kontroll over eggene dersom klukkhønen skal ruge dem ut. Vi har samlet sammen egg og når vi har nok egg, seks til åtte stykker, har vi flyttet høna til et eget sted der hun kan ligge i fred for de andre hønene. Dersom du ikke gjør dette vil det hele tiden bli lagt nye egg i kassen som hun vil prøve å ligge på, og så mister du kontroll over det hele.

Du kan også lure ei høne til å ta til seg nyklekte kyllinger. I fjor fikk vår klukke Wyandottehøne på bildet over åtte kyllinger som kom rett fra rugemaskinen. Vi bare lurte dem under henne på kvelden mens hun lå og rugde, og dagen etterpå gikk hun rundt med kyllingene på slep. En hønemor som passer kyllinger er utrolig spennende å følge. Høna snakker med kyllingene hele tiden i en lav tone, men dersom hun finner mat øker volumet og kyllingene springer frem. Når hun synes at det blir for kaldt legger hun seg ned og kyllingene smetter under vingene på henne. Hun vil passe på kyllingene til hun synes det er nok og da er det slutt.

Bildet ovenfor er tatt for et par uker siden av en blandingshøne som har ruget ut to kyllinger i år. Hun fikk ruge i kyllinghuset vårt, og gikk der med sine to små de første ukene. Men sist helg fikk vi 20 nyklekte kyllinger i hus som skulle inn der så den lille familien måtte flytte tilbake til det vanlige hønsehuset og resten av flokken. Dette gikk helt smertefritt. Ei høne med kyllinger er veldig beskyttende og tolererer ingen i nærheten av kyllingene. Både hanen og de andre hønene ble kjeppjaget ut av huset den første dagen, men etterhvert har de nok vent seg til hverandre. 

I fjor og i forfjor klekte vi ut kyllinger selv i rugemaskinen, men i år satte vi ut jobben til slektas rugeekspert. Vi brukte stort sett våre egne rugeegg, og fikk tilbake 20 små nøster i ulike farger. Noen skal bli nye verpehøner, andre skal bli slaktekyllinger. Det skal godt gjøres å få mer kortreist mat! Men fram til de blir store skal de få kose seg i kyllinghuset og snart slipper de ut i den grønne, frodige innhengninga vi har laget til dem. Jenta i huset har valgt ut sin favorittt under, så nå krysser vi alle fingrene for at det er en høne og ikke en hane.

Gjestebloggar hos Hageblogger.no

I dag har eg dette innlegget på trykk på Hageblogger.no, der skriv eg om høns i hagen. Stikk innom der om du vil ha seks gode grunnar til å skaffe høns, eller vil vite litt meir om kvardagen med fjørfe!

Høns i hagen: hønsehus

Del to i serien vår om høns i hagen - se mer her. 

Når en har bestemt seg for hvilken rase en vil ha må en tenke på hvilket hus en skal bygge/kjøpe til hønene. Generelt sagt kan høns bo i nær sagt hva som helst så lenge det er tørt og trekkfritt. Våre høns er robuste og tåler mye. For et par år siden hadde vi en hard vinter med mye snø og temperaturer ned mot -15 grader. Da var vi bekymret for hønene, men de hadde det helt fint i det uisolerte huset sitt. Under sånne forhold sitter hønene tett sammen og slipper de trekk klarer de fint perioder med slik kulde. Hos oss kunne man faktisk se utfra snøsmelting på hønsehustaket hvordan fuglene selv genererte varme inne  Her må det understrekest at vi skriver ut fra våre erfaringer her på vestlandet, i andre deler av landet med hardere klima kan det nok være annerledes.

Så hvor stor plass trenger hønene? Det kommer selvsagt an på hvor mange du ønsker å ha. I økologisk bruk kan en ha 6 verpehøner per kvadratmeter inne. Generelt sett kan en si at en bør bygge større enn en først tenker fordi en snart finner en ny rase en har lyst på, og da er det kjedelig dersom kapasiteten er sprengt. Nå har vi 9 høner og en hane og de legger mer enn nok egg til familien vår. Faktisk kunne vi nok hatt færre høner. Fordelen med færre høns er  at det er lettere å bli kjent med hver enkelt høne sin personlighet.

Vi har to ulike hus til hønseholdet vårt. Ett hovedhus der verpehønene bor og ett kyllinghus til oppal. Forskjellene er at i hovedhuset  skal de bo hele året, mens kyllinger har vi kun i 4 måneders tid i sommerhalvåret.

Hovedhuset bygde vi i 2008 med utgangspunkt i en treplate som jeg fikk tak i. 

Siden vi på den tiden ikke hadde et flatt sted å sette huset måtte vi bygge i en skråning og på bildet kan en se fundamentet til huset. Vi vurderte å bruke lecablokker, men gikk vekk fra det både på grunn av pris, men også fordi en da ikke ville fått et rom under huset der hønene kan oppholde seg i regnvær. I bakgrunnen kan en se det første (midlertidige) huset som var betydelig mindre. Som den uerfarne tullingen jeg var (og med smerte må innrømme at jeg fortsatt er) bygde jeg ikke huset på det stedet det skulle stå. Derfor måtte jeg ha hjelp fra to karer til for å få løftet huset på plass. Men når det er snakk om et lite hus går jo det bra.

Her er det på plass, uten tak og uten dør, men helt i vater! Huset er 1 meter bredt og 2 meter langt. Den høyeste delen er 120 cm og på det laveste er det 90 cm høgt. Vi brukte vanlig kledning til utsiden, og kledde veggene innvendig med tynne finerplater (gjenbruksmateriale). Gulvet er dekket med en rest vinylbelegg, slik at det skal være lett å rengjøre.

Til høyre på bygningen kan en se verpekassensom henger utenpå huset, med en takluke som kan åpnes utenfra. Den er delt i to rom som hvert er 40 cm bredt og 35 cm høyt. Verpekassen er en sentral del av huset og det bør være plass til minst to høner på en gang. Oftest velger hønene den samme kassen og en vil finne alle eggene i denne. Vi trodde var en god ide å ha tilgang til verpekassen fra utsiden, men det var bare tull. Verpekasseannekset er det svake punktet på huset med tanke på lekkasjer og helt unødvendig å ha på utsiden. Grunnen til det er at vi laget hoveddøren like stor som veggen og da har en god tilgang til å hente egg, som dere ser av bildet, samt for å mate hønene og ikke minst renske opp i huset.

Når huset står på stylter som vårt kan en åpne døren og kjøre en trillebår under og bare skrape skitten rett ut. Mange tømmer huset hver uke, men det synes ikke vi er nødvendig. Vi bruker spon fra Felleskjøpet som underlag og fyller på når det trengs. En viktig ting å huske på med høns er at de roter mye. Det betyr at det må være kanter både inn til verpekassene, ut luken og i døren. Har du ikke kanter her vil de sparke alt sponet ut.

I tillegg til verpekasser må det være en forbeholder inne i huset. I denne fyller du tørrforet som hønene spiser. Jeg bygde en slags silo som henger oppe på veggen. Den kan ikke stå på bakken for da vil hønene grave alt utover. Aller helst bør den henge så høyt at de må stå på tå for å spise. Jo større forautomat jo bedre fordi da behøver du ikke fylle på hver dag. Vann er også viktig at de får hver dag, men vi har vannet ute fordi det lett blir søl av det inne. Mer om foring kommer i et senere innlegg.

I tillegg til for og verpekasser må de ha sittepinner til å vagle seg på. Vi har to pinner som går på tvers av huset som hønene sitter på. Da har de rundt 20 cm hver å vagle seg på, men noen av hønene foretrekker å sitte oppå forautomaten.

Her er det meste på plass utenom vindusglass, og hjørnebord til høyre. Tilslutt endte vi opp med billige pleksiglass fra Miljømarkedet og det har fungert helt fint. På taket brukte vi en pakke med takshingel. Det kan være lurt å beregne størrelse på huset nettopp ut fra standardstørrelser på materialer, som at du får to kvadratmeter shingel i en pakke. I vår blåste dette taket rett av i en storm, men nå har jeg spikret det ekstra godt fast. Heldigvis gikk det fint med hønene.

Det blå tauet som en kan se til venstre oppe under taket er tauet som åpner luken ut i hønsegården, luken er på veggen som vender vekk på bildet. På denne måten kan vi lukke og åpne luken fra utsiden. Luken er 20 x 20 cm og det er passe stort for de største hønene.

Huset til kyllingene har jeg beskrevet byggingen av i detalj tidligere og det finner du her. Dette huset er et flott alternativ til det firkantete og har virkelig fungert godt.

Hus til høns er altså en ukomplisert affære så lenge du holder de tørre og trekkfrie. De tåler kuldeperioder dersom de kan sitte sammen og har nok mat. Likevel er ikke huset bare for at hønene skal sove der, de skal også være trygge for alt som lurer rundt om kring. Vi har med noen få unntak sluppet unna rovdyr, men vi har sett rev - og uansvarlige hundeeiere finnes overalt.

Ellers fins det selvsagt hønsehus å få kjøpt, noen bruker også ferdigpakker som lekestuer til barn og lignende. Har du masse penger du vil spandere kan du jo finne noe her, og er du fingernem er det masse tips å hente her.

Neste tema som kommer etterhvert er inngjerding og uteområde!

Hønseraser til hagen

Høns kommer i alle former og farger, og det er opp til deg og din smak hvilken rase du ender opp med.  For oss i Blåbærhagen har noen kriterier diktert hvilke høner vi har hatt og fortsetter å ha. For oss er eggene viktige. Legger ikke høna egg mister den litt av funksjonen sin. Et annet kriterium er at den må være rolig og omgjengelig. Dette er spesielt en fordel om du skal ha frittgående høns. Så må de få kyllinger som kan gi et bra slakt, da må de være av en viss størrelse. Det siste kriteriet er at den må være hardfør og tåle regnet og vinden her. Og over alt dette ligger at den skal være vakker å se på.

Valget av rase er viktig, for det bestemmer hvor mye plass du må beregne til uteområde og hus. Store høns trenger mer plass enn små, men de er på den andre siden ofte roligere og flyr ikke så mye. 

Jeg skal ikke gå for mye inn på utviklingen av tamhøner, men de fleste rasene vi har idag er utviklet av mennesker for å tilfredsstille menneskelige behov. Noen raser er rimelig sære, mens andre har bevart mye av urhønen i seg. Utviklingen av tamhøner har skapt noen generelle kategorier. Vi har høner som er avlet frem for å legge mest mulig egg, og andre er avlet frem for å ha mye kjøtt. Noen høner er såkalte "dual purpose" som er både gode eggleggere og har mye kjøtt. I andre enden har vi kamphøns som er avlet frem for hanekamper, og prydhøns som er avlet frem for nydelige fjær. Av nesten alle raser er det også skapt dvergraser, som er små varianter av rasene. Et godt sted å lese mer om ulike hønseraser er her.

Våre første høner var av rasen Australorp. Dette er en "dual purpose"-høne som både legger mye egg og som blir ganske stor. En voksen Australorphane på fire kilo gjør mye av seg på middagsbordet! Det fine med australorpene er at de er veldig tillitsfulle og blir fort tamme. Dette er store og robuste høner som samtidig er veldig kvikke og smarte. Det er tydelig at hønene lærer fort, spesielt når det gjelder mat, og de roter rundt etter godbiter hele dagen.

De finnes i hvit, blå og svart. Vi har en blå (som egentlig er mer grå, men i rasebeskrivelse kalles det altså blå) og ei svart høne som vi har hatt siden vi begynte med høner i 2007. Det fine med å ha de samme hønene i så lang tid er at du ser tydelig forskjeller i personlighetene deres. Den grå er mye mer tillitsfull enn den svarte og kan følge oss rundt i hagen.  Vi har ikke hatt hjerte til å slakte de to gamle damene selv om de ikke legger så mange egg lenger. Derfor skaffet vi oss to nye australorphøner i fjor i samme farger som skal overta som eggleggere. Eggene de legger er lysebrune. 

For et par år siden overtok vi noen voksne høner av rasen Orpington. Dette var to høner og en hane som vi håpet skulle gi oss noen riktig store kyllinger til slakt, men slik ble det ikke. Orpington er store, nydelige høner. Hanen veier rundt 4 kilo og hønene er bare litt lettere. På bildet over er Orpingtonhøna til høyre, den andre er den svarte australorphøna som klekte ut to kyllinger for noen år siden. Vi tenkte at dette skulle være riktige høner for oss, men de var i overkant rolige. De vraltet rundt og tilslutt fikk vi inntrykk av at alt de gjorde var å ete. Den kvikkheten du finner hos australorpene er byttet ut med en treghet som kan virke veldig irriterende, men det er mulig at våre bare var gamle. Orpington legger masse egg som er overraskende små for så store høner. Eggene er lysebrune. 

Hanen var likevel en trivelig og staselig kar, selv om vi mistenkte at han faktisk ikke klarte å betjene hønene slik vi håpet han skulle. Det ble bare to kyllinger igjen etter den hanen, men de smakte og mettet godt! Orpington er altså å anbefale om du liker svært rolige høner.

En rase som er det motsatte av Orpington er italienere. Dette er mye mindre høner enn de over og med et helt annet gemytt. Italienere er det en kaller en lett rase og de legger mye egg. På bildet over ser du hanen vi hadde og til venstre stikker høna hodet frem. Hanen vår var en hissig kar som gol både titt og ofte. Til hans forsvar har vi aldri hatt en mer spradende og staselig hane. I forhold til australorpene er de veldig skvetne og flakser rundt om de blir forstyrret. De hønene vi hadde måtte vi til slutt bare gi bort fordi vi hadde problemer med å holde dem på plass i innhengingen. Italienerne er kanskje de flotteste hanene i hønseverdenen, men altså litt for skvetne for oss.

En annen rase som også skal være gode eggleggere og gode til middag er Plymouth Rock. Vi hadde den tverrstripa varianten, men trur vi fikk noen dårlige individ. Hanen som er lysere i fjærene og som står fremst her var flott, men hønene var små og la også mindre egg enn de skulle. Alt i alt ble vi ordentlig skuffa over denne rasen, men sannsynligvis var vi bare uheldige. Dette er høner vi egentlig har lyst til å prøve igjen, for de er ordentlig fine!

En annen rase som vi også har hatt litt dårlige erfaringer med er Rhode Island Red eller RIR som den kalles blant hønsefolk. På bildet er den ute sammen med italienerhanen og vi kan se litt av den breie flotte figuren til rasen. Denne høna la mye egg i starten, men det dabbet en del av etterhvert. Verre var det un var hissig, og hakket mye etter de andre hønene. RiR er i likhet med australorpen en rase som er utviklet både som egglegger og som kjøttrase. Igjen tror jeg at vi var uheldige med vårt individ og dette er en rase vi absolutt skal prøve igjen.

Dette er en Isbar. Det er en ganske ny svensk rase som egentlig ikke er godkjent i rasestandarden, men som likevel er en utrolig spennende høne, Den er liten, nyskjerrig, nøysom og den legger store grønne egg!

Den finnes i andre farger enn denne grå fargen som vi har, men som rase er den bare å anbefale. Vi har hatt denne høna siden 2008 og hun har lagt utrolig mange store egg. Hun sniker seg inn og ut av innhengingen som hun vil, men i motsetning til de store hønene gjør hun liten skade i blomsterbedene. Isbarhøna er dessuten veldig selvstendig i forhold til de andre hønene. 

En rase som jeg har fått sansen for nesten kun på grunn av fjærene er sølv sortrandet Wyandotte. Dette er store rolige høner som skal legge godt med egg, men fordi oppdretterne har sett seg blinde på utseende legger den hverken store nok eller mange nok egg. Men du og du så fine de er! Hanen på bildet er den eneste kyllingenen vi fikk av den første wyandotthanen vår. Faren hans hadde et vidunderlig lynne og galte veldig lite. Desverre følger ikke sønnen i hans sporer og han her galer både titt og ofte. Igjen er rasen opprinnelig avlet frem både for kjøtt og egg. Kyllingene er store og har nydelig kjøtt.

En annen høne som er kommet til oss på grunn av en spesiell egenskap er den dobbelt randtegnede Barnevelderhøna vår. Hun skal legge mørkebrune egg, men de eggene vår høne legger er vel mer mellombrune. På bildet er hun ikke helt voksen og bak kan en se en ung australorphøne. Her kan dere se flere bilder av denne høna som voksen.

Vi har også hatt en del høner av blandingsrase, for eksempel denne som vi kaller Sølvhalsen. Hybrider der minst en av foreldrene er renraset skal være veldig gode eggleggere, og det stemmer så vidt vi kan bedømme. De er ofte robuste, og det kan dukke opp artige fargesammensetninger. 

Nå har vi ikke skrevet noe om dverghøns, fordi vi aldri har hatt noen. Opprinnelig ble dvergvariantene utviklet for å gi god eggproduksjon på mindre plass og med mindre fòr. Det er utvilsomt mer plassbesparende med dverghøns, og de gjør nok mindre skade i blomsterbedene også om de kommer til der.

Dette er våre erfaringer med de hønserasene vi har hatt, håper noen kan ha nytte av dem. Neste innlegg i hagehønsserien skal handle om hønsehus og innhengning, følg med!

Høns i hagen - ein serie

Som de kanskje ser så har eg pynta til påske her i bloggen! Og det måtte sjølvsagt bli med egg. Hønene verper på høygir om dagen, me hentar fem-seks egg i hønsehuset kvar dag. Er du ein av dei som lurar på å skaffe høns? Kanskje dette kan overtale deg:

Hønsehald har vore ein av dei tinga me har fått mest respons på her i bloggen frå starten av, og veldig mange dumpar innom på bakgrunn av hønserelaterte nettsøk. Det er tydeleg at fleire har spørsmål og ting dei lurar på rundt dette feltet. Så no tenkte me rett og slett at me skulle skrive litt systematisk om våre erfaringar etter fire år med hagehøns. Det blir ein liten serie i løpet av våren, og me skal ta for oss tema som valg av rase, hønsehus, uteområde, fòring, hane eller ikkje, ruging, oppal og slakting. Underveis håpar me på å komme med konkrete og praktiske tips som kan vere til nytte. Så hvis du er ein av dei som drømmer om høns i hagen så er det berre å følge med!