Inngjerding til høner

Høns i spirea

Dersom en skal ha høner i hagen må en, dersom en tar hagen sin alvorlig, sørge for at en har kontroll på hvor de går. Høner kan og vil ødelegge alt du har jobbet med på kort tid. Tidligere slapp vi dem ut i hagen under oppsyn, men det måtte vi bare slutte med. Skadene i blomsterbed og grønnsakshagen var ikke til å leve med. I fjor spiste de for eksempel en hel rabarbraplante. 

For å beskytte hagen har de ni hønene våre en stor innhenging som de går i hele året. Men etter kort tid er det bare svart jord igjen, for hønene graver, hakker i og spiser absolutt alt innenfor gjerdet sitt. Utfordringen er å gi hønene noe grønt å gå på samtidig som en sparer hagen, og nå har vi funnet en løsning. Vi er så heldige at vi bor rett ved skogen og der har vi potensielt et stort område de kan gå på. Problemet med det er at en ikke kan gjerde det inn med hønsenetting og staur fordi det tar for mye tid og koster for mye. Løsningen er et gjerde som er lett å sette opp, men samtidig lett å flytte og som holder hønene trygt inne.

Det nye gjerdet

Dette er gjerdet vi har kjøpt nå. Vi fant det her, og det har fungert strålende. Hittil har vi flyttet gjerdet en gang. Det er på 25 meter, men etter noen ettermiddager på skogsutflukt hadde hønene lagd store hull og sparket rundt på alt på det første stedet, så de måtte få seg en ny plass å rote på.

Det har vist seg å være litt vanskelig å få fuglene til å forstå at det er en fin ting å være på tur. De er vanedyr, og blir urolige når de ikke kan gå tilbake til huset sitt når de er klare for en pause i hakkingen. Derfor har besøkene deres i en ny innhengning blitt kortere enn jeg trodde de ville bli. Men likevel får de gått på gress og gravd opp nye steder, og slikt blir det glade høns av!

Rugeegg av maran

I dag var vi og hentet 8 rugeegg av rasen maran. Dette er nydelige høner som legger de bruneste eggene av alle. Eggene våre kommer fra en oppdretter som har kobberfargede maraner. De kan du lese mer om her.

Dette er et Australorpegg som er lysebrunt. Maran til høyre.

Nå har vi lagt de nye befruktede eggene under hønen og hun vil forhåpentligvis fortsette å ruge på disse til de klekker. Det vil skje om ca 21 dager. Vi krysser fingrenene for at hun holder ut!

Klukkhøne

Vi har fått ei klukkhøne. Egentlig har vi hatt en den et par uker, men vi har vært usikre på om ho ville holde ut. Ho er ei blandingshøne som vi klekte ut ifjor med en wyandottefar og en ukjent mor.

I vinter har vi valgt å ikke ha en hane. Eggene hønene våre legger er altså ikke befruktet. Hønene blir likevel klukke uten hane og nå når dagene har blitt så lange risikerer vi at flere av hønene kan legge seg på eggene. Du kan lese mer om klukkhøner og ruging her.

Vi skal ruge ut kyllinger i rugemaskin senere, men idag flyttet vi denne klukkhønen over i kyllinghuset. Der laget vi til et lite rede med fire egg i som hun kan legge seg på. Det er en liten test om hun er såpass klukk at hun blir liggende på eggene på et nytt sted.

I ettermiddag var høna på plass på eggene så nå har vi begynt å lete etter en oppdretter som selger rugeegg. Da er det bare å legge befruktede egg under henne så vil ho ruge dei ut. 

Aksjon froskeegg

I skogområda rundt Blåbærhagen lever det ein heil del frosk. Heldigvis får ein seie, for eg trur nok dei er til god hjelp som skadedyrskontroll hos oss, me treffer dei ofte i hagen på fuktige kveldar når også sniglane er talrike. Eit par steinkast frå huset er det eit par dammar der dei pleier å legge egg. Skjønt myrhol er vel ei meir dekkande skildring, dei er nesten heilt gjengrodde. Ein vår tørka heile klumpen med froskeegg ut, det var jo reint hjerteskærande. I år trur eg me må gjøre alvor av snakket om å grave ut denne dammen, slik at det står meir vatn i den. 

Me har jo også ein bekk som renn gjennom hagen her. For tida har hønene fri tilgang til området rundt bekkefaret, dei har ein jobb å gjøre der med å rydde opp i villnisset. Dei er ivrige i tenesta, så ivrige at ein heil del pas som dei har rota opp har endt opp nede i bekkefaret og nærmast fungert som ei slags oppdemming. Resultatet er at det vesle vatnet som renn i bekken for tida nærmast har stoppa opp, og me har enno ikkje kome oss rundt til å ta opp igjen alt rasket.

Ein morgon viste det seg at froskane har blitt lurt av denne demninga, ein av dei hadde jammen vore nedi og lagt egg midt i bekken. Det er jo vel og bra, men ein bekk er ikkje staden for rumpetroll - dei ville snart blitt ført med straumen og hamna langt vekk. Det er tross alt ein grunn til at froskar egentlig legg egga sine i stille vatn. Så her måtte me trå til med ein aldri så liten redningsaksjon, på sjølvaste 1. mai. Egga skulle flyttast opp til ein av dammane i skogen, og rusta med ein stor bakebolle gjekk heile familien ned til bekken.

Eggklumpen stranda mellom kvist og kvast

Hønene er nyfikne og kjem trippande over brua si for sjå kva som er på ferde. Egga ligg nede i bekken.

Kva i alle dagar er det som foregår? Kan det vere noko godt oppi den der bollen?

Eg smetter bollen ned i vatnet og under egga

Dyrebar last på veg gjennom hagen og opp i skogen

Ein av dammane, inngjerda som seg hør og bør, og to små som følger nøye med oppi baljen

Ove tømmer egga forsiktig ut i dammen

Forsyne meg sit det ikkje ein frosk og kikkar på oss på kanten av dammen!

Me må ta ein nærmare kikk, og veslepionen slår straks fast at dette må vere mammaen til egga

Så må me undesøke status på egga i den andre dammen, det nærmar seg klekking her!

Den er ikkje stor, denne dammen. Satsar på jevnleg regnver slik at froskane lever opp, så skal me grave den ut litt til sommaren når den er på det tørraste.

Stevnemøte ved hønsegarden

Det er ein vakker dag tidleg på våren, og hønseflokken er ute og spankulerar. Hanen anar at ei høne trippar rundt ein stad bakom han der. Her gjeld det å leite fram nokre godbitar på bakken og lokke høna til seg!

Joda, planen funkar godt og høna kjem springande når ho høyrer klukkelydane til hanen. Her er det visst noko godt å få.

 Kva kan det vere, tru? Ein meitemark kanskje?

 Kva det no enn er det ut til å falle i smak, og hanen er klar for neste steg.

 Men har du sett, der smatt høna av stad!

 Rask på foten er ho også, det var då veldig så travelt ho fekk det plutseleg.

 Her er ikkje anna å gjøre enn å hive seg rundt og følge etter...

I rollane: Wyandottehane og Barnevelderhøne

PS: Andre som har lyst til å vere med i trekninga om to billettar til hagemessa?

Skjære i trøbbel

I utegården til hønene er det meste av taket dekket av hønsenetting, men det fins sprekker som noen smarte fugler bruker for å lure seg inn til hønsematen. Skjærene gjør dette nesten hver dag, men idag fikk tydeligvis hanen nok. Jeg var ute og snekret på den nye kompostbingen vår da jeg hørte et vanvittig bråk fra hønsegården. Der sto wyandottehanen og en av hønene over en liten skjære som lå på ryggen i gjørmen. Den hadde ikke en sjanse til å komme seg vekk på egen hånd, så jeg fikk reddet han/hun ut. Hønene har gått løs på skjærene før, men aldri klart å få tak i en. Det er fascinerende å se hvor aggressive høner, og ikke minst haner kan bli. Vanligvis er jo dette svært rolige og tilsynelatende snille fugler. 

 

Etter at vi hadde tatt noen bilder av skjæren slapp vi den løs og den fløy bort uten noen synlige skader.

                                                                         - Ove

Utvidet inngjerding til kyllinger og kalkuner

Igår kjøpte jeg ti meter med hønsenetting og la til et område med ferskt gress til kyllingene og kalkunene. De har gått på ett område siden 15. juli og spist alt grønt på det, så nå var det på tide med mer gress. Eller hva det nå er som faktisk vokser i denne skråningen. I tillegg til mose breier en kaprifol seg utover på bakken. Om det er god mat til fugler tviler jeg på, men de har tygd seg gjennom den og. 

Idag tidlig slapp jeg dem ut og fikk se hvordan de tok i bruk det nye området. Hønene bruker lang tid på å venne seg til noe nytt, mens kalkunene bare gikk igang. På dette området er det mye brattere og under et tykt lag med mose er det rett på berget. Utfordringen vår etterhvert blir å finne ut hva vi kan gjøre med dette heller spennende stykke land.

På bildet ovenfor ser en hvor tett buskas det var 15. juli. Helt fremme kan en faktisk se en kaprifolblomst. Nå er alt dette spist opp og ser rimelig trist ut. Det som ikke ser trist ut derimot er hanene vi har fått frem i år.

Dette er en blå australorphane. Han må ha de lengste beina jeg har sett på en hane, som skapt for hanemarsj.

Dette er en av to svarte australorpshaner og de er om mulig enda flottere enn de blå. Problemet er at de galer og sloss for et godt ord. Den wyandottehanen vi har hos hønene er slik sett en unik hane fordi han er så stille og rolig. Derfor får han jo også lov til å bli hos oss over vinteren.

 - Ove

Nye kyllinger!

Da er endelig rugingen over og vi sitter igjen med 14 kyllinger. Av de 15 eggene som var befruktet var det altså kun ett som ikke ble noe av og det er vi selvsagt fornøyd med. En annen ting vi er svært fornøyd med er at vi klarte å få den klukke wyandotthønen vår til å ta seks av kyllingene bokstavelig talt under sine vinger. Den siste måneden har hun kun vært interessert i å ruge, men siden vi har ikke hatt et ledig hus til henne har ikke det gått. Etter så lang tid har hun nok lurt på hvorfor eggene ikke har klekt, så når de første kyllingene i rugemaskinen begynte å klekke torsdag kveld lurte jeg de under henne etterhvert som de kom ut av egget. Nyklekte kyllinger piper noe helt forferdelig, men i det øyeblikk de kommer under vingene på høna slutter de med engang. Vi var veldig spente på om hun ville akseptere at det plutselig var mange kyllinger under henne, men det gikk helt fint.  

Her nyter høna sola sammen med kyllingene.

Vi er litt usikre på hvor mange kyllinger vi faktisk kunne gitt henne, men vi valgte å stoppe på seks. På tross av at det er slutten av juni er det kun fire- fem grader om natten så vi ville være sikre på at alle fikk plass under henne. Fredag flyttet vi henne og kyllingene ut i det gamle andehuset som nå er blitt barselavdeling for hønene. Ei høne har bodd der sammen med tre kyllinger siden mai, men nå har de flyttet inn i hønsehuset til de andre hønene. Resten av kyllingene bor i en kasse i kjelleren til de er store nok til å flytte ut til de andre kyllingene i kyllinghuset.

- Ove

Ruging dag 18

Vi har hatt problemer med datamaskinene våre. Den ene ble knust av minstemann, mens den andre har fått heteslag for tredje gang. Når dette skjer samtidig er det naturlig nok krise. Nå har heldigvis svigermor lånt ut sin slik at vi kan fortsette våre digitale liv. 



Hanefar er ikke så gammel som han ser ut. Han er renraset sølvrandet wyandotte.

Rugingen går sin gang og nå er vi inne i de tre siste dagene før kyllingene kommer ut. Som vi fryktet var over halvparten av eggene ubefruktet og er nå tatt ut av maskinen. Nå ligger det 14 egg igjen som skal klekke om få dager. Sist luftet jeg en teori om at vi har oppbevart eggene feil før ruging, men nå ser vi at halvparten av eggene som er igjen stammer fra en høne. Det betyr at det helt klart er denne som skiller seg ut på fruktbarhetsfronten, de andre har langt fra samme gode resultat. Kanskje er de litt i eldste laget?



Sølvhalsen er en miks av Welsumer og muligens Hedemora, og legger mørke egg.

Sølvhalsen som vi kaller henne, legger mørkebrune egg så det er lett å identifisere eggene hennes. Ho er den ene høna vi beholdt etter klekkingen i fjor og er virkelig ei flott høne! Ironisk nok hadde jeg ikke tenkt å bruke eggene hennes i det hele tatt siden hun ikke er renraset.

Om bare noen få dager får vi altså se hvordan kyllingene etter disse to fuglene blir seende ut!



- Ove

Ruging dag 8.

Lysing av egg

I går var det sju dager siden vi startet maskinen og da er det mulig å se hvilke egg som har begynt å utvikle seg og hvilke som ikke kommer til å gjøre det. Det er en ganske enkel teknikk, du bruker et kraftig lys mot egget i et mørkt rom og kan du se blodårer inne i egget er det et bra tegn!  Dersom du bare ser en vanlig plomme er egget ubefruktet. Her er en ganske spennende side som viser utviklingen av et kyllingfoster inne i egget.

Vi har kun brukt egg fra våre egne høner i år så vi hadde håp om gode resultater. Det ser desverre ikke slik ut. Av 34 egg er det 18 som vi tviler på det er liv i. Vi skal vente til dag 12 før vi tar ut eggene, men er ikke optimistiske. En første teori er at det har skjedd noe under oppbevaringen før ruging som har ødelagt eggene. Det kan ha vært for kaldt eller varmt eller noe sånt. Når en tenker på det er det helt utrolig at fugler gjør dette helt alene ute i skogen, når vi sliter sånnn med det! 

                                                                  

                                                                -Ove

Ruging dag 1

Ove legger inn eggene i rugemaskinen

Ifjor ruget vi ut noen og tjue kyllinger som vi hadde i et lite og upraktisk hus på plenen. Ikke bare gravde de opp plenen, men det var også utrolig slitsomt å flytte rundt på dette huset i den skråningen vi kaller plen. I år blir det ikke noe slikt tull, nå bygger jeg et ordentlig hus til kyllingene og skal gjerde inn et bra område de kan beite på.

I dag startet vi opp rugemaskinen og i år er det 32 egenproduserte egg som skal ruges ut. Kyllingene som kommer ut blir blandingshøner, men vi håper og på noen renraset Wyandotter. Problemet vårt er at av de to Wyandotthønene vi har, så legger en av dem for små egg. Ideelt sett skal en slik høne legge egg som veier minst 55 gram. Vår er heldig om ho klarer 54 g, og er dermed ikke noe å avle på. Dagens prydhøns er avlet for mye på utseende og for lite på eggleggingsevne, dermed får en ofte høner som legger for små egg i forhold til standarden. Den høna som legger store nok egg, la seg klukk og har derfor ikke verpet på flere uker. Noen egg har vi likevel. Målet vårt med denne ruginga er hovedsakelig slaktekyllinger og da vil vi ha flest mulig haner. Denne vinteren har vi kun spist egenprodusert kylling og det føles ganske bra når en tenker på hvilke horrible forhold industrien produserer kyllinger i.

Rugemaskinen er en trofast sliter vi har lånt av svigerfar. Under rugingen må en snu eggene morgen og kveld noe nyere rugemaskiner gjør for deg, men eldre maskiner som Matadoren gjør ikke slikt. Derfor må vi to ganger daglig inn og snu eggene. I tillegg skal de ha rett temperatur og luftfuktighet så det er en fulltidsjobb med mye ansvar å ruge ut kyllinger med maskin. Likevel er det utrolig spennende og om syv dager kan vi lyse eggene og se om det er liv i dem.

- Ove

Nye kyllingar!

Ei av hønene våre blei brått "klukk" - det betyr at i staden for å verpe eitt nytt egg kvar dag, la ho seg til å ruge på både sine eigne og dei andre hønene sine egg i verpekassen. I naturtilstanden er høna sin syklus slik: tre veker med verping, tre veker med ruging og tre veker som kyllingmor. Mange tamhøns har mista desse instinkta, og legg seg aldri til å ruge. Andre kan finne å gjøre det, då heiter det at dei blir klukk. Nokon går lei etter eit par dagar og hoppar av egga - då går det sjølvsagt gale. Men nokre er skikkelige gullhøner og blir liggande til egga klekker. Me har ei slik høne, ho rugde fram kyllingar i fjor og no har ho jammen gjort det igjen. Ho fekk seg eit eige bur der ho og dei små kan vere i fred, men om eit par veker er dei nok klare til å flytte inn i hønsehuset til resten av flokken. I mellomtida kosar dei seg på den grøne plenen, til stor glede for oss alle. 

Han til høgre er tørst

Fins det noko søtare?

Hanefar følger godt med frå utsida

Hønemor leitar fram godbitar til dei små

Og dei vil gjerne ha!

-Elisa

Gjev eg var i eit varmare land

Ikkje så mykje varmare kanskje, men eg skulle vore i eit heilt anna land i dag. Askefast, heiter det visst no. Håpar me kjem avgårde i morgon i staden, me har jo tross alt eit flunkande nytt familiemedlem å vise fram til resten av slekta der borte. I mellomtida kan eg jo vise fram litt av det som har foregått i kjellaren den siste tida:

20 små kyllingar har me no, i alle slags fargar ser det ut til. I utgangspunktet er alle tenkt til bordet, men me får sjå. Kanskje hønseflokken får eit par tilskot.

Mange syns me er hardhjerta som alar opp kyllingar til mat sjølve, personleg vil eg mykje heller ete ein kylling som har sprunge rundt på grønt gras enn ein broiler frå frysedisken som har levd i eit bur. Det er første gongen me klekkar ut sjølve, det gjekk i grunnen ganske bra og me satsar på at det blir ein årviss tadisjon. Enn så lenge held dei til i ein stor kasse i kjellaren, når det blir litt varmare i veret skal dei få kome ut og då må me tenke ut ei løysing med mobil luftegard, slik at me kan flytte dei rundt på graset samtidig som dei har ly for kråker, hauk og andre farer. Det er noko eige med kyllingar altså, få ting som er så søtt!