Fra spireahav til den sorte muld

Jeg syntes at Elisa gikk litt vel fort frem et par innlegg siden når hun skulle fortelle hva som skjer i hagen. Vi tar det litt mer grundig nå mens regnet pøser ned utenfor, siden vi ikke får gjort noe ute likevel. Bildet over ble tatt i fjor og viser deler av det halve målet vi kjøpte i vinter. Det grønne på bildet er Spirea og Parkslirekne, begge er gamle bekjente av meg fra den opprinnelige hagen. Spireaen sprer seg ved at årets vekst legger seg ned og slår røtter, så når ingen steller den er den et sant mareritt. Den er likevel grei å ta vekk dersom du først klipper den så må du grave opp hver minste rotbit i jorden. Selv den minste rotbit spirer. Det postive er at den har gitt oss masse strø til komposten etter at jeg har kverna den. Parkslirekne er en annen historie. Hittil har jeg sendt to søppelspann med røtter fordi det ikke er noen annen trygg måte å fjerne den på. Haugen med røtter jeg har tatt opp er enorm.Vi blir nok aldri helt kvitt den. 

Sånn så det ut i dag før regnet kom. Det jeg begynte med var å kutte ned spireaen slik at vi ser hvor grensen går. Siden det har jeg gravd opp røtter... Den brune haugen i skogen av spirea er røttene fra det svarte området.

  Slik så det ut etter den første omgangen med saks. Røttene ligger som et 20 cm lag på toppen. 

 Her er bilde av røttene som ble dratt opp for hånd. Etterpå har jeg gått over med jernrive og tatt opp enda mer. Tre stubber som kanskje var osp har lagt igjen røtter som ligger enda dypere enn spirearøttene og er mye vanskeligere å fjerne. Heldigvis har jeg hatt hjelp fra hønene som har holdt meg med selskap og ikke minst spist mye rart. Tusenbein og diverse larver går ned på høykant. Jeg har sett hvor mye skade de gjør i et blomsterbed, men hvor mye jord 5 høner kan rekke over på kort tid er utrolig! Nå begynner dette området å nærme seg fritt for røtter så nå skal vi snart så gress på hele området. Da kan vi klippe evt spirer som dukker opp samtidig med gresset, jeg gleder meg allerede!

- Ove