Merking av trær

På småbruket plantet vi ni frukttre i fjor høst. Nå har tiden kommet for å merke dem ordentlig slik at vi kan holde kontroll på hva som er hva. Et poeng med å ha ulike epler er jo tross alt å vite hva de heter.  En kan ikke stole på plastikkmerker som sakte, men sikkert går i oppløsning. Lappen fra hagesenteret er alt begynt å falme vekk etter bare en vinter ute. Løsningen er aluminiumsmerker fra dette firmaet.

Her kan en ripe inn det en ønsker, men vi har kjøpt ett sett med bokstaver og tall fra Clas Ohlson som gjør en mye finere jobb.

Med dette kan en bruke en hammer for å banke inn bokstaver og tall for all evighet. Håper vi.

Rekviem for en busk

På småbruket har vi planlagt ny innkjørsel. Før helgen var den rett ved siden av denne praktfulle ildkveden og altså rett på hushjørnet. Vi ville flytte innkjørselen til venstre og var så heldige å få en slektning med gravemaskin til å gjøre jobben. Den tidligere eieren hadde også laget en voll av jord mot veien som måtte flyttes.

I oppstarten lørdagsmorgen ble det litt kjøring på unger og andre ting slik at gravemaskinsjåføren ble alene..

Så når vi kom kjørende var dette det som møtte oss. Det skal sies at busken ikke helt så slik ut som på bildet over fra i fjor sommer. Etter en lang vinter så den egentlig ganske skral og overgrodd ut så hvem kan klandre han. Vi hadde heller ikke spesifisert at den ikke skulle røres så skylden er vår.

Jobben ble gjort på glimrende vis og innkjørselen vår er snart ferdig. Nå blir det en nesten 50 meter lang bøkehekk som skal komme opp her, kanskje med noen rotskudd av ildkveden som spøker innimellom.

Beskjæring av gamle epletre

Nå er endelig våren på vei og vi er på vei ut av dvalen. Ifjor kjøpte vi et småbruk der det var tre gamle epletre. I tillegg plantet vi nesten ti eple- og plommetre i en egen frukthage. I helgen har jeg beskjært alle sammen, men spesielt de gamle trærne var ikke enkle. I høst var det noen små sure epler på trærne og det er ikke sikkert at det er verdt å ta vare på de for fruktens skyld. De er helt klart ikke blitt stelt på en stund og da trenger de grundig beskjæring. Utfordringen er å ikke bli for ivrig og prøve å gjøre alt på en gang, men ta det over tid.Til hjelp i slike tøffe beslutninger har vi kjøpt denne boken som er et funn for alle mulige beskjæringsspørsmål.

Det første året skal en kun fjerne syke, skadde og døde greiner samt de som krysser og gnikker mot hverandre. Det er helt utrolig hvor mye greiner en da faktisk fjerner og hvor mye bedre treet ser ut etterpå.

Her er epletreet etter en hard klipping. Nede til høyre kan en se deler av greinene som jeg klipte vekk. Til neste vinter skal  jeg kutte litt i høyden og tynne litt mer i greinene slik at det blir mer luft.

De nye epletrærne skal beskjæres slik at de skal ha fire fem hovedgreiner som går ut fra en kort stamme. Dette skal være en effektiv form som er lett å holde ved like. Likevel ser det brutalt ut når en klipper de ned. For å feste treet til støtten har vi brukt avlagte strømpebukser fra ungene, de er elastiske og fleksible og gjør ingen skade på trestammen.

Nye muligheter

Denne sommaren blei visst ikkje heilt den hagesommaren me hadde tenkt her i Blåbærhagen. For i juni gjekk me plutselig hen og kjøpte eit lite, nedlagt småbruk. Det var slett ikkje planen, men når dette kom for salg kunne me rett og slett ikkje la det gå frå oss. Me har hatt ein laus plan om å flytte ut av byen om rundt fem år, og det er framleis det som er planen, men no står i alle fall det perfekte småbruket og ventar på oss! I mellomtida satsar me på å leige ut huset, og sommaren har blitt brukt til å sette det i stand. 

Det er eit typisk vestlandshus med sveitserstilinspirasjon, passe stort og veldig koselig. Jorda er på rundt 70 mål, mesteparten innmark, og det høyrer til eit lite sel på fjellet ein time eller to til fots frå huset. Ei nydeleg elv full av småaure renn rett ved huset, og me har både løe, garasje og skykkje (vedhus altså). 

Garden har ikkje vore drive på mange år, og det er vel heller ikkje nokon hage å snakke om. Det eg har funne av hageplanter er to gamle roser, ein kvit syrin, ein slags spirea, buskmure og småhjerte. Og så står det fire epletre borti lia de ser under her. Der har me planar om å plante ein heil frukthage, tre epletre er allereie kjøpt inn og meir skal det bli no når høstsalget snart er i gong. 

Det fine med å ha eit langt perspektiv på ting er at me kan plante tre og buskar no som vil ha vokse seg store og fine til me er klare til å flytte. Bøkehekk skal også på plass snart, kanskje til våren. 

Elles vil eg seie at hagen og tunet er fullt av potensiale,  her skal me verkeleg kunne slå oss laus både når det gjeld planter og husdyr. Det skal bli høns (sjølvsagt), kalkunar, gås og ender i elva, kanskje eit par sauer og i alle fall grisar! Jenta i huset har lagt inn ønske om kanin og marsvin og det skal ho sjølvsagt få ha. Bærbuskar i lange baner, kjøkkenhage og eit stort drivhus. Du verden så moro det skal bli!

Riktignok er det fjell på alle kantar og ingen sjøutsikt, men det er ikkje på nokon måte innestengt og sjøen er berre ein liten sykkeltur unna. Kort vei til slekta er det også, noko som allereie har vist seg å vere svært verdifullt både når det gjeld besteforeldre som kan passe ungane og nevenyttig far og onklar som kan hjelpe til og gi råd om alt mogleg og låne oss alt me treng av utstyr. I det heile tatt er me godt nøgde og gler oss storleg til livet på landet.