Inngjerding til høner

Høns i spirea

Dersom en skal ha høner i hagen må en, dersom en tar hagen sin alvorlig, sørge for at en har kontroll på hvor de går. Høner kan og vil ødelegge alt du har jobbet med på kort tid. Tidligere slapp vi dem ut i hagen under oppsyn, men det måtte vi bare slutte med. Skadene i blomsterbed og grønnsakshagen var ikke til å leve med. I fjor spiste de for eksempel en hel rabarbraplante. 

For å beskytte hagen har de ni hønene våre en stor innhenging som de går i hele året. Men etter kort tid er det bare svart jord igjen, for hønene graver, hakker i og spiser absolutt alt innenfor gjerdet sitt. Utfordringen er å gi hønene noe grønt å gå på samtidig som en sparer hagen, og nå har vi funnet en løsning. Vi er så heldige at vi bor rett ved skogen og der har vi potensielt et stort område de kan gå på. Problemet med det er at en ikke kan gjerde det inn med hønsenetting og staur fordi det tar for mye tid og koster for mye. Løsningen er et gjerde som er lett å sette opp, men samtidig lett å flytte og som holder hønene trygt inne.

Det nye gjerdet

Dette er gjerdet vi har kjøpt nå. Vi fant det her, og det har fungert strålende. Hittil har vi flyttet gjerdet en gang. Det er på 25 meter, men etter noen ettermiddager på skogsutflukt hadde hønene lagd store hull og sparket rundt på alt på det første stedet, så de måtte få seg en ny plass å rote på.

Det har vist seg å være litt vanskelig å få fuglene til å forstå at det er en fin ting å være på tur. De er vanedyr, og blir urolige når de ikke kan gå tilbake til huset sitt når de er klare for en pause i hakkingen. Derfor har besøkene deres i en ny innhengning blitt kortere enn jeg trodde de ville bli. Men likevel får de gått på gress og gravd opp nye steder, og slikt blir det glade høns av!

Kyllingar i hus

Klukkhøna gjorde ein strålande jobb og fekk fram sju kyllingar av åtte egg, det får ein seie er eit godt resultat. Ho er verkeleg ei hønemor, og slepper knapt ungane ut frå under vingene sine. Så det er ikkje godt å få tatt bilder av dei. Når ho tar dei med seg ut i det grønne skal me nok legge ut fleire bilder!

Høna ser litt rusken ut etter lang tids rugeleie, kven kan vel klandre henne for det?

Her kan de sjå "eggtanna", spissen på tuppen av nebbet som kyllingen brukar til å hakke seg ut av egget med

Kaffigrut mot sniglar?

Eit etterkvart gamalt råd mot snegleplaga er å legge ut kaffigrut rundt plantene. No testar me i stor skala her i Blåbærhagen, i heile vår har Ove dratt med seg plastsekkar med grut frå kaffimaskina på jobben. I dag kom eg meg endelig rundt til å sette ut kålplantene i kjøkkenhagen, og to sekkar kaffigrut vart så spreidd utover jorda. No får me sjå om det blir rosenkål til julekalkunen i år! Må berre huske på å dekke dei med fiberduk også no for å unngå luftangrep frå kålsommarfuglen.

Her er rosenkål og brokkoli planta, altfor tett men sånn blir det når ein har liten plass. Eg skal også så grønnkål i dette bedet i løpet av veka. Hjelparen min hadde veldig lyst til å grave han også, kunne ikkje heilt forstå kvifor småplantene måtte få stå i fred.

Eit tjukt lag med kaffigrut er spredd utover, om ikkje det fungerar mot sneglene så er det i alle fall fint jorddekke skulle ein tru.

Pastinakker til middag

Idag har vi spist pastinakker fra kjøkkenhagen til middag. Disse har stått igjen fra ifjor, men de var likevel ikke særlig store. Heldigvis var smaken glimrende! Vi kokte pastinakkene sammen med gulrøtter og kålrabi til de var møre. I en panne ved siden av kokte to poteter. Med en stavmikser moste vi rotgrønnsakene og blandet inn de moste potetene sammen med smør og litt fløte. Det smakte veldig søtt og trengte bare litt salt så var de klare. Vi spiste rotstappen sammen med noen stekte pølser og en saus av rødløk.

Plommevifte

De siste årene har jeg drevet og beskjært ulike frukttre i hagen for at de skal vokse på ulike måter. Dette er krevende arbeid på minst to måter. Den første er at det strider mot all fornuft å klippe et friskt, dyrt og særdeles etterlengtet frukttre ned til to usle greiner det første året du kjøper det. Den andre er at det tar så lang tid. Du skal klippe et tre på våren og så må du vente i et helt år før du kan gjøre noe mer med det. Og frukt tar det flere år før du får. Slik har jeg stått på med blant annet et plommetre av typen Opal.

Det står i en kasse mot veggen og i vår begynner det endelig å se ut som det skal. Nå så det riktignok  flott ut i fjor også, men da var målet ennå langt unna. Målet er at greinene skal spre seg ut som en vifte over veggen og utnytte plassen optimalt. Det er selvsagt ikke noe som skjer av seg selv. Det er ennå ikke blomster på det, men dette er bare tredje året og med den beskjæringen dette har vært gjennom må vi nok vente på de første plommene et år eller to til.

Denne delen av hagen ligger på nedsiden av huset og det står to andre frukttre her. Du kan lese om denne delen av hagen her. Problemet er at kirsebærtreet ikke vokser slik det skal, så det består nå av to greiner som er på feil plass. Epletreet vokser nesten slik det skal, men ikke helt. Det er nok bare å innse at det er ikke alltid at trærne reagerer på klippingen slik som det står at de skal gjøre i bøkene. Jeg må gjøre noe med disse to, men har ikke bestemt meg for hva ennå.

Kjøkkenhagen

Det har vore ei heilt fantastisk langhelg, og me har brukt delar av den til å skikk på kjøkkenhagen. I år prøver me potet for første gong. Tidlegare år har me alltid hatt store ambisjonar om å dyrke masse forskjellig, men det endar som regel opp med at delar av beda blir ståande tomme fordi sådden slår feil, sneglane et opp småplantene eller noko anna uforutsett skjer. Så i år kjører me trygt og har satt poteter i den største av dei fire opphøyde beda. For det er vel rimelig sikkert? Som de ser på bildet var nesten heile familien i sving, eg står nederst og lukar ferdig bedet, treåringen og seksåringen graver etter meitemark i bedet ovanfor. Viktig jobb det også.

Kjøkkenhagen vår ligg som de ser midt i ei skråning, så beda er bygd oppover bakken nærmast i terrassar. I tilegg til desse tre har me eit til nederst der me for det meste har urter. I det øverste har eg sådd bondebønner og sukkererter, og me skal sette ut vanlige bønner også ganske snart. Dessutan har eg sådd spinat innimellom bondebønneradene. Dei tørre pinnane som stikk opp er fjorårets grønnkål, dei fekk hard medfart av hønene i vinter men skyter friske blad i toppane så me får kanskje eit måltid eller to ut av dei før dei må vike plass for bønnene. 

I det mellomste bedet skal me plante brokkoli, rosenkål og grønnkål, ferdige småplanter er innkjøpt på hagesenteret og står til herding - grønnkålen sår me direkte no ein av dagane. I år skal me passe på å dekke plantene før kålsommarfuglen kjem og legg egga sine på dei! Og ellers må eg prøve å finne plass til ei potte med småplanter av knollselleri som eg impulshandla, og litt salat innimellom her og der.

I fjor gjekk heile kjøkkenhagen litt over styr, me hadde vel andre ting å tenke på med kjøp av småbruk, svangerskap og elles ein travel kvardag. Så pastinakken i rekka til venstre på bildet over vart aldri tynna, og heller aldri hausta. Men den står der så fin og grønn no, og jammen er det ikkje nokre bra store røtter under jordskorpa også. Så no må kokebøkene saumfarast etter pastinakkoppskrifter framover!

Potetene me har sett er gode, gamle Beate, litt kjedelig valg kanskje men det var det dei hadde på hagesenteret i 2,5-kilos pakkar, meir har me ikkje plass til. Totalt var det femti-seksti settepoteter, dei står nok litt trangt i dette bedet som er rundt seks kvadratmeter, men det får heller vere. No er me spente på avlinga, og seier som treåringen når han fekk forklart gangen i potetsyklusen (setting, vekst, avling): Dette blir gøy! Kjekt å ha ungane med seg i hagen når dei er så entusiastiske, det er ikkje alltid det funkar sånn men me prøver i alle fall å lære dei opp til gode hagekrokar frå ung alder av. 

- Elisa

Merking av trær

På småbruket plantet vi ni frukttre i fjor høst. Nå har tiden kommet for å merke dem ordentlig slik at vi kan holde kontroll på hva som er hva. Et poeng med å ha ulike epler er jo tross alt å vite hva de heter.  En kan ikke stole på plastikkmerker som sakte, men sikkert går i oppløsning. Lappen fra hagesenteret er alt begynt å falme vekk etter bare en vinter ute. Løsningen er aluminiumsmerker fra dette firmaet.

Her kan en ripe inn det en ønsker, men vi har kjøpt ett sett med bokstaver og tall fra Clas Ohlson som gjør en mye finere jobb.

Med dette kan en bruke en hammer for å banke inn bokstaver og tall for all evighet. Håper vi.

Rugeegg av maran

I dag var vi og hentet 8 rugeegg av rasen maran. Dette er nydelige høner som legger de bruneste eggene av alle. Eggene våre kommer fra en oppdretter som har kobberfargede maraner. De kan du lese mer om her.

Dette er et Australorpegg som er lysebrunt. Maran til høyre.

Nå har vi lagt de nye befruktede eggene under hønen og hun vil forhåpentligvis fortsette å ruge på disse til de klekker. Det vil skje om ca 21 dager. Vi krysser fingrenene for at hun holder ut!

Klukkhøne

Vi har fått ei klukkhøne. Egentlig har vi hatt en den et par uker, men vi har vært usikre på om ho ville holde ut. Ho er ei blandingshøne som vi klekte ut ifjor med en wyandottefar og en ukjent mor.

I vinter har vi valgt å ikke ha en hane. Eggene hønene våre legger er altså ikke befruktet. Hønene blir likevel klukke uten hane og nå når dagene har blitt så lange risikerer vi at flere av hønene kan legge seg på eggene. Du kan lese mer om klukkhøner og ruging her.

Vi skal ruge ut kyllinger i rugemaskin senere, men idag flyttet vi denne klukkhønen over i kyllinghuset. Der laget vi til et lite rede med fire egg i som hun kan legge seg på. Det er en liten test om hun er såpass klukk at hun blir liggende på eggene på et nytt sted.

I ettermiddag var høna på plass på eggene så nå har vi begynt å lete etter en oppdretter som selger rugeegg. Da er det bare å legge befruktede egg under henne så vil ho ruge dei ut. 

Rekviem for en busk

På småbruket har vi planlagt ny innkjørsel. Før helgen var den rett ved siden av denne praktfulle ildkveden og altså rett på hushjørnet. Vi ville flytte innkjørselen til venstre og var så heldige å få en slektning med gravemaskin til å gjøre jobben. Den tidligere eieren hadde også laget en voll av jord mot veien som måtte flyttes.

I oppstarten lørdagsmorgen ble det litt kjøring på unger og andre ting slik at gravemaskinsjåføren ble alene..

Så når vi kom kjørende var dette det som møtte oss. Det skal sies at busken ikke helt så slik ut som på bildet over fra i fjor sommer. Etter en lang vinter så den egentlig ganske skral og overgrodd ut så hvem kan klandre han. Vi hadde heller ikke spesifisert at den ikke skulle røres så skylden er vår.

Jobben ble gjort på glimrende vis og innkjørselen vår er snart ferdig. Nå blir det en nesten 50 meter lang bøkehekk som skal komme opp her, kanskje med noen rotskudd av ildkveden som spøker innimellom.