Nytt hønsehus

Som jeg har nevnt har jeg bygd et nytt hønsehus de siste ukene. Nå er det endelig ferdig og har blitt hjemmet til 5 Barnevelderkyllinger, 10 Australorpkyllinger og 5 små bronsekalkuner. Vi har allerede et hønsehus som vi bygde når vi startet med høner som fungerer som hovedhuset for hønseholdet vårt. Der bor de som legger eggene våre. Vi trengte et nytt hus til kyllinger, men som også kan fungere som sommerhus for hønene våre. Etter en del leting på nettet endte jeg opp med kyllingarken som hustype. Litt av poenget var også å bruke av plankehaugen som vi overtok sammen med tomten. Det er restene etter et hus som sto her før, det ble revet på 60-tallet og materialet har ligget i en stabel siden den gang. Den har vært dekket med bølgeblikk så mye at materialet var i overraskende go stand. Det eneste vi måtte kjøpe var selve rammeverket på huset som en kan se på bildet over. Grunnflaten på huset er bygd opp rundt målene på bølgeblikkplatene som er taket på huset. Derfor måler selve boenheten 160x180.

En annen viktig faktor var at jeg ville ha en utegård som var enkel å komme inn i, og som hadde plass til folk også. Det vil gjøre det mye lettere for spesielt ungene å gå inn for å mate hønene. På bildet over kan en også se vinduet som jeg satte inn som kombinert lyskilde og luke. Dette vinduet stammer også fra det gamle huset som sto på tomten, nederste rute mangler og det blir dermed utgangen til hønene. På bildet under kan  en skimte minstemann inne i huset. 

 Når en bruker gamle materialer blir allting veldig rustikt enten en vil det eller ikke, men etter at vi vasket de gamle plankene ble de veldig fine. Selv om de nærmer seg hundre år luktet det fortsatt kvae av dem når jeg saget de opp og kvaliteten er nok minst like bra som nytt treverk. Siden dette hønsehuset ikke skal stå ved siden av vårt hus ville vi ha en annen farge på det og lot jenta i huset bestemme, og da ble det friskt! Skulle være sjøgrønt men ser i grunnen mer turkist ut, satser på at fargen blir litt mer avstemt med tiden.

Her kan en se at hun står i døra etter at vi har flyttet kyllingene ut.

Takplatene er altså de gamle bølgeblikkplatene fra materialstabelen som forhåpentligvis fortsatt har mange år foran seg! Så snart regnet gir seg skal jeg feste netting rundt uteområdet slik at vi kan slippe fuglene ut i friluft.

Allerede nå er det fint å se inn på fuglene gjennom det store vinduet. Tilslutt kan vi se hvordan kyllingene har det inne i huset. Når jeg får ordnet nettingen skal vannbeholderen være ute slik at vi slipper vannsøl inne i huset. Varmelampen står nå på kun på natten, men snart er de store nok til å klare seg uten den og!

- Ove

Ruging dag 8.

Lysing av egg

I går var det sju dager siden vi startet maskinen og da er det mulig å se hvilke egg som har begynt å utvikle seg og hvilke som ikke kommer til å gjøre det. Det er en ganske enkel teknikk, du bruker et kraftig lys mot egget i et mørkt rom og kan du se blodårer inne i egget er det et bra tegn!  Dersom du bare ser en vanlig plomme er egget ubefruktet. Her er en ganske spennende side som viser utviklingen av et kyllingfoster inne i egget.

Vi har kun brukt egg fra våre egne høner i år så vi hadde håp om gode resultater. Det ser desverre ikke slik ut. Av 34 egg er det 18 som vi tviler på det er liv i. Vi skal vente til dag 12 før vi tar ut eggene, men er ikke optimistiske. En første teori er at det har skjedd noe under oppbevaringen før ruging som har ødelagt eggene. Det kan ha vært for kaldt eller varmt eller noe sånt. Når en tenker på det er det helt utrolig at fugler gjør dette helt alene ute i skogen, når vi sliter sånnn med det! 

                                                                  

                                                                -Ove

Og det blomstrar vidare

Sidan Ove er så flink til å blogge om alt arbeidet som går føre seg i hagen, så får eg heller vise fram alt det fine som blomstrar!

Valmuesøstra i ferd med å åpne seg, pakkar ut dei knallblå skjørta sine.

Duppesoleia ser så skjør og vakker ut, men er vel noko av det mest solide eg har.

Denne lysgule ballblomen fekk eg av bestemor mi for lenge sidan. Hø døydde for to år sidan omtrent på denne tida, eg syns ballblomen som blomstrar no er eit fint minne om henne.

Gudeblomen er liten men fin, og blomstrar bra trass i hardhendt flyttting til surjordsbedet i vår.

Epimedium som eg ikkje huskar namnet på, også den i surjordsbedet.

Ein Geum som sto i hagen her då me overtok. Då var den berre nokre få blader som stakk opp midt i eit overgrodd bed, men er no blitt stor og flott igjen.

Og her har valmuesøstra opna seg, kanskje det finaste i hagen akkurat no. I alle fall fram til peonane set i gong.

Hekk

De siste dagene har det vært hektisk i hagen. Jeg holder på å bygge et nytt hønsehus til de nye kyllingene som nå bor i en liten kasse i kjelleren. Men innimellom så får en heldigvis tid til litt annet også. Under det tropiske regnet som var mandag sto jeg  under et bøketre og grov opp 43 små bøketre. Dagen før hentet jeg ti, så nå har vi 53 små trær som står i potter og venter på at jeg skal få rensket opp der vi skal ha hekken vår.

Dette er sett fra stuevinduet ned på jordbærbed og 43 potter med bøketrær.

Morplantene til disse er flere trær som ble plantet i en hage i nabolaget engang før krigen. Det er en blodbøk, en hengebøk og flere vanlige som nå er enorme trær. Desverre skal de fjernes fordi det skal bygges et nytt boligkompleks på tomten. De holder på å sage ned alt av trær der nå, så det hastet med å få dem opp og i trygghet! I denne fraflyttede hagen har jeg også hentet mange buksbomstiklinger fra busker som er like gamle som bøkene. 

Den ene hekken vår skal være på rundt 16 meter, og med tre planter på meteren blir det en del trær. Jeg håper å klare det uten å måtte kjøpe noen. Det er noe veldig tiltalende i at hagen tar tid, og jeg er sikker på at opplevelsen varer lengre enn om hekken plutselig var der.

Jeg har også vært inne på tanken om å så bøketrær nå i høst men, er litt usikker på om det er verdt det når du finner så mange småtrær i skogen. I fjor plukket jeg med meg flere småbøker, men av tolv stykker er det kun to som fortsatt lever. Vi får se hvordan overlevelsesprosenten blir på disse jeg hentet nå. Det flotte med disse er at de har ulike valører fordi de er blandinger av vanlig bøk og blodbøk, så hekken kommer til å bli nydelig!

- Ove

Ruging dag 1

Ove legger inn eggene i rugemaskinen

Ifjor ruget vi ut noen og tjue kyllinger som vi hadde i et lite og upraktisk hus på plenen. Ikke bare gravde de opp plenen, men det var også utrolig slitsomt å flytte rundt på dette huset i den skråningen vi kaller plen. I år blir det ikke noe slikt tull, nå bygger jeg et ordentlig hus til kyllingene og skal gjerde inn et bra område de kan beite på.

I dag startet vi opp rugemaskinen og i år er det 32 egenproduserte egg som skal ruges ut. Kyllingene som kommer ut blir blandingshøner, men vi håper og på noen renraset Wyandotter. Problemet vårt er at av de to Wyandotthønene vi har, så legger en av dem for små egg. Ideelt sett skal en slik høne legge egg som veier minst 55 gram. Vår er heldig om ho klarer 54 g, og er dermed ikke noe å avle på. Dagens prydhøns er avlet for mye på utseende og for lite på eggleggingsevne, dermed får en ofte høner som legger for små egg i forhold til standarden. Den høna som legger store nok egg, la seg klukk og har derfor ikke verpet på flere uker. Noen egg har vi likevel. Målet vårt med denne ruginga er hovedsakelig slaktekyllinger og da vil vi ha flest mulig haner. Denne vinteren har vi kun spist egenprodusert kylling og det føles ganske bra når en tenker på hvilke horrible forhold industrien produserer kyllinger i.

Rugemaskinen er en trofast sliter vi har lånt av svigerfar. Under rugingen må en snu eggene morgen og kveld noe nyere rugemaskiner gjør for deg, men eldre maskiner som Matadoren gjør ikke slikt. Derfor må vi to ganger daglig inn og snu eggene. I tillegg skal de ha rett temperatur og luftfuktighet så det er en fulltidsjobb med mye ansvar å ruge ut kyllinger med maskin. Likevel er det utrolig spennende og om syv dager kan vi lyse eggene og se om det er liv i dem.

- Ove

Fra spireahav til den sorte muld

Jeg syntes at Elisa gikk litt vel fort frem et par innlegg siden når hun skulle fortelle hva som skjer i hagen. Vi tar det litt mer grundig nå mens regnet pøser ned utenfor, siden vi ikke får gjort noe ute likevel. Bildet over ble tatt i fjor og viser deler av det halve målet vi kjøpte i vinter. Det grønne på bildet er Spirea og Parkslirekne, begge er gamle bekjente av meg fra den opprinnelige hagen. Spireaen sprer seg ved at årets vekst legger seg ned og slår røtter, så når ingen steller den er den et sant mareritt. Den er likevel grei å ta vekk dersom du først klipper den så må du grave opp hver minste rotbit i jorden. Selv den minste rotbit spirer. Det postive er at den har gitt oss masse strø til komposten etter at jeg har kverna den. Parkslirekne er en annen historie. Hittil har jeg sendt to søppelspann med røtter fordi det ikke er noen annen trygg måte å fjerne den på. Haugen med røtter jeg har tatt opp er enorm.Vi blir nok aldri helt kvitt den. 

Sånn så det ut i dag før regnet kom. Det jeg begynte med var å kutte ned spireaen slik at vi ser hvor grensen går. Siden det har jeg gravd opp røtter... Den brune haugen i skogen av spirea er røttene fra det svarte området.

  Slik så det ut etter den første omgangen med saks. Røttene ligger som et 20 cm lag på toppen. 

 Her er bilde av røttene som ble dratt opp for hånd. Etterpå har jeg gått over med jernrive og tatt opp enda mer. Tre stubber som kanskje var osp har lagt igjen røtter som ligger enda dypere enn spirearøttene og er mye vanskeligere å fjerne. Heldigvis har jeg hatt hjelp fra hønene som har holdt meg med selskap og ikke minst spist mye rart. Tusenbein og diverse larver går ned på høykant. Jeg har sett hvor mye skade de gjør i et blomsterbed, men hvor mye jord 5 høner kan rekke over på kort tid er utrolig! Nå begynner dette området å nærme seg fritt for røtter så nå skal vi snart så gress på hele området. Da kan vi klippe evt spirer som dukker opp samtidig med gresset, jeg gleder meg allerede!

- Ove

Nye kyllingar!

Ei av hønene våre blei brått "klukk" - det betyr at i staden for å verpe eitt nytt egg kvar dag, la ho seg til å ruge på både sine eigne og dei andre hønene sine egg i verpekassen. I naturtilstanden er høna sin syklus slik: tre veker med verping, tre veker med ruging og tre veker som kyllingmor. Mange tamhøns har mista desse instinkta, og legg seg aldri til å ruge. Andre kan finne å gjøre det, då heiter det at dei blir klukk. Nokon går lei etter eit par dagar og hoppar av egga - då går det sjølvsagt gale. Men nokre er skikkelige gullhøner og blir liggande til egga klekker. Me har ei slik høne, ho rugde fram kyllingar i fjor og no har ho jammen gjort det igjen. Ho fekk seg eit eige bur der ho og dei små kan vere i fred, men om eit par veker er dei nok klare til å flytte inn i hønsehuset til resten av flokken. I mellomtida kosar dei seg på den grøne plenen, til stor glede for oss alle. 

Han til høgre er tørst

Fins det noko søtare?

Hanefar følger godt med frå utsida

Hønemor leitar fram godbitar til dei små

Og dei vil gjerne ha!

-Elisa

Frukttrær

Som gamle lesere vet har vi hatt et stort problem her i Blåbærhagen, nemlig hjorten. Da vi flytta inn her gikk han rundt hushjørnet som han ville og spiste alt vi satte i jorda. For en som gledet seg til å dyrke frukt selv var dette helt uakseptabelt. Hjortegjerdet vårt er godt dokumentert her på bloggen og har fungert godt. Likevel har vi aldri vært helt trygge på at ingen kom til å ødelegge alt, så vi har ventet med å plante frukttrær til vi var ferdig med gjerdet. I fjor sommer klarte jeg ikke å vente lenger og begynte å rydde den ene plassen jeg mente måtte være trygg for dette fæle skadedyret. Det er på en liten hylle nedenfor huset, faktisk oppå septikktanken vår. Her var det en ustelt forvokst hekk og diverse ugress som vokste. Vi brukte det som en oppbevaringsplass for jord og potter.

Det jeg innså var at det var svært gunstige forhold for trær siden solen skinner fra seks om morgenen og utover til fire fem tiden på ettermiddagen. Det eneste problemet her er jord eller mangelen på det. Som sagt er det altså septikktanken og fjell som ligger under et tynt lag av jord, murpuss og malingsflak. På dette tidspunktet hadde jeg ikke fått plantet noen frukttrær og begynte å bli rimelig utålmodig. Planen min for denne plassen er nok påvirket av det. Jeg fant ut at den beste måten å dyrke frukttrær her ville være som vifte eller espaliert mot en vegg. På denne måten vil en også kunne kontrollere veksten på en helt annen måte siden de måtte vokse i kasser. Frukten jeg bestemte meg for var moreller (sunburst), plomme (opal) og eple (nanna). 

På bildet ser en kassen til morellen nærmest og plommen etter vinduet. Epletreet skal espalierest opp mot et armeringsnett som også fungerer som vegg mot naboen. For å virkelig utnytte plassen laget jeg og to kasser til jordbær. Nå skal det sies at det er litt liten plass på veggen til fullvoksne viftetrær som kan bli store, men jeg tenker at det å bo i en kasse og bli klippet jevnlig vil hemme veksten, men det får vi se.

Så etter en lang dag med planting av både trær og jordbær gikk jeg til sengs fornøyd som bare det. Det jeg våknet opp til var at alt var spist opp og trakket ned. Ikke bare var alle bladene spist, men grenene var knekt også. Jeg har fortsatt ikke kommet over det og kan vel aldri tilgi hjorten for det. I år er det som å begynne på nytt, men trærne vokser jo villig vekk. Nå har vi også fått opp mer gjerde og en port så kanskje kan vi få noe frukt her!

Hagen i mai

Mai er snart forbi, den begynte bra men siste tida har me vore herja av stormar som eigentleg høyrer heime i november, spør du meg. Til trøst tar eg eit like tilbakeblikk på høgdepunkta i starten av månaden.

Blodrot

Fylt kvitveis, er det 'Vestal' skal tru?

Grøn hybridjulerose, fekk denne som frøplante frå nokon på Hagepraten for minst fem år sidan.

Fylt julerose frå Eides stauder

Blodrips, ein undervurdert gamal travar

Perleblomane er villige og vakre

Småhjerte (eller er det fenrikshjerte?) i kveldssol, også vakker og villig.

Halvfylt gulveis

Elles skjer det mykje i Blåbærhagen for tida. Men det er det mannen i huset som står for, han temmer villnisset av ei tilleggstomt bit for bit, med stor iver. Som nokon kankje har fått med seg kjøpte me nabotomta i vinter, den er på omlag eit halvt mål og består stort sett av steinrøys overgrodd med parklirekne og toppspirea. Men etter kvart som ugraset viker plassen, kjem det fram stadig nye lyspunkt. Ein gong i tida sto det ei lita stove her, ho blei riven på 1960-talet. Hustuftene står igjen, og nokre hageplantar er her også; mengder med storkonvall og nattfiol, og eit buskas med alperips og rognspirea. Me er litt usikre på kven som budde her, i følge naboen var det ei gamal kone. I følge ein annan nabo vart stova bygd tidleg på 1900-talet som ledd i eit prosjekt for å få reisande folk i området til å busetje seg. Me håpar på å finne ut litt meir etterkvart. 

Uansett kven det no var som budde her, har dei brukt mykje tid og krefter på å lempe stein. Det renn ein liten bekk gjennom tomta, og nesten heile bekkefaret er murt opp med naturstein. Elles er det også mange andre slags murar, me anar ikkje kvifor dei er der eller kva funksjon dei har hatt. Men spennande er det, i alle fall! Det er som sagt mannen min som gjør jobben, han er full av idear og entusiasme og har mange store planar for området. Og det skal han få fortelje om sjølv, for han går nemlig no inn som medskribent i bloggen her. Mi eiga hageblogging har jo vore heller laber i seinare tid. Og det er synd, ikkje minst for dokumentasjonen sin del. Men no skal alt bli så mykje betre! De, kjære lesarar (om det er nokon igjen), får ta godt i mot han.

Her er eit par-tre oversiktsbilder frå nyetomta, tatt i starten av mai:

Utsikt oppover mot fjellet (mot vest)

Nedover mot aust, nedre del av bekkefaret

Bekken nesten heilt tørr.

For ein månads tid sidan var f.eks. heile området på det siste bildet overgrodd. Det ser allereie adskillig betre ut, men det ligg nok ein del skumle røtter og lurar under skorpa. Me får ta det etterkvart, uansett trur eg det blir fint! Tenk deg dette bekkeløpet i friskt fall, med frodige hosta og iris langs med sidene, øverst ein oppdemt andedam, og nedanfor den ei lita bru over bekken. Du og du.

Årets første krokus!

Her i hagen er det snø enno. Ikkje mykje riktignok, men nok til at det meste er dekka. Men dagane er utvilsomt mildare, og når beda ein gong i ny og ne har vore framme i dagen før neste snøfall, har eg sett at ting er på gong. I dag fann eg dette vesle mirakelet under salvien i solveggen, den nydeligaste vesle krokusen ein kan tenke seg. Den var her i hagen då me kom, og eg trur det må vere 'Cream Beauty'. Ein eller annan som har budd her før må ha vore glad i krokus for her er mengdar av dei. Men den første pleier kvart å vere denne vesle lysegule inntil husveggen. Og eg elskar den!