Sommarbukett

Ein fargerik bukett frå hagen med stikle, engnellik, vivendel, småhjerte, knautia, astrantia, alunrot, penstemon, og eit par svarte blad frå hyllen 'Black Lace'. Eit herlig kaos, litt sånn som hagen er for tida. På eit eller anna tidspunkt, vanlegvis i midten av juli, mister eg fullstendig kontroll og alt løper løpsk - på godt og vondt. Det får det berre gjøre, eg har tenkt og kose meg i hagen utan å stresse så får den heller berre vere vill og kaotisk. Det har sin sjarm, det også (seier eg høgt og tydeleg til meg sjølv).

Tørrmuring i våt sommer

Da huset vårt ble bygd på 1950 tallet laget man murer ved å støpe et tynt lag med sement utenfor tørrmur. Nå har tiden tært på muren og den har begynt å falle sakte, men sikkert sammen. Som en øvelse før den store muren startet jeg og en god hjelper på den minste delen av muren. Blomsterbedet bak muren har ventet på dette og har derfor blitt oversett i år i påvente av renoveringen. Dette er også en mye brukt sti når vi skal til hønsehuset så vi trenger en bedre vei.

Trøstebilder

Jaja, i går fekk me smake på det avisene kalte årets første hauststorm. Storm var det vel kanskje ikkje, men det var jaggu friskt i kasta! I dag ser hagen ut som ei slagmark, riddersporane som akkurat hadde sett i gong blomstringa er meia ned, og dei fine kvite fagerklokkene ligg langflate. Og sånn fortset det. Håpar veret tar seg opp litt no i den siste ferieveka, i mellomtida tar eg eit lite tilbakeblikk til litt blomstring før uværet var her. 

Iris chrysographes 'Rubella'

Iris sibirica 'Silver Edge'

Eryngium av noko slag, sådd av frø frå mor mi sin hage

Klassisk gamal oransje lilje, sto her i hagen då me kom

Verbascum phoenicium, fin sjølv om den har ein tendens til å legge seg flat for det minste vindpust

Primula alpicola, frøplanter fått av Mariann for eit par år tilbake. Fine sukkertøysfargar!

Flått på flått

I dag plukket jeg tre flåtter av katten og på to av flåttene var det to flåtter til. Det er en slags poetisk rettferdighet i slikt.

Beskjæring av eple- og plommetrær

I noen kasser mot en solfylt vegg har jeg plantet et plommetre, et epletre og et kirsebærtre. Rett etter at jeg hadde plantet dem kom hjorten, men av denne trioen er det er kun kirsebærtreet som ikke har kommet seg etter opplevelsen. Vi har ikke hatt besøk av hjorten siden og ifjor vokste spesielt plommetreet bra. Dette er en "Opal" som er utrolig vital. Hensikten med beskjæringen er at den skal utvikle en vifteform mot den varme murveggen. Jeg begynte med å kutte hele treet ned rett over det som skulle bli hovedarmene. Nå skyter den greiner fra begge armene som så blir festet mot jerntråden. Nå om sommeren er det mye å følge med på. "Opal" vokser veldig mye så nye greiner kommer i løpet av få uker. Igjen må jeg innrømme at jeg har feilvurdert hvor stor plass den trenger, men med kraftig beskjæring tror jeg at jeg kan klare å holde den i sjakk.

Mot hjortegjerdet og skogen har jeg plantet et epletre, "Discovery", som skal espalieres. Ifjor kom de to første greinene på plass og i år venter jeg på den neste etasjen. På bildet kan en se at en av greinene er på plass, men den andre lar vente på seg. Dette treet har god nok plass heldigvis.

Ved siden av "Discovery" har jeg plantet et plommetre av sorten "Rivers Early Prolific". Ifjor vokste det helt utrolig, men i år har det stoppa opp. Det er grønt og fint, men skuddene blir ikke lengre. Dette skal også bli en vifte, men det har mye bedre plass enn Opalen som står mot veggen.

Den virkelig suksesshistorien i år er "Julyred"-epletreet jeg har plantet som et snortre. Det vil si at det er plantet i skrå vinkel. Beskjæringen her går ut på å ikke la skuddene bli for lange. Det blomstret flott i vår, men det kommer nok ingen epler. Til neste år derimot! 

                                                                  - Ove

Øyenstikker

Desse har me ofte på besøk i hagen, men vanlegvis sit dei ikkje stille lenge nok til at det går an å ta bilde av dei. Denne derimot hadde verkeleg gått til ro på eit strå ein regnfull dag her forleden. Det er så vidt eg kan bedømme arten som rett og slett heiter brun øyenstikker (Aeshna grandis), lett å kjenne på dei gyldne vingane. Det er noko med øyenstikkarane, dei er så store og på eit eller anna vis forhistoriske at eg syns dei er eksotiske sjølv om dei slett ikkje er uvanlege.

Klipping og forming av drueplante

Beskjæring og forming av trær tar tid. Du skal være rimelig tålmodig for å drive på med det, men det kan bli ganske bra. Dette er de to drueplantene 'Hasansky Sladki', til venstre og 'Beta' til høyre, som vokser i solveggen hos oss. Mange druer tåler et ganske kaldt klima, hovedproblemet er at vekstsesongen i Norge blir for kort til at de rekker å sette frukt. Begge disse sortene skal være tilpasset korte sesonger. De har blitt klipt og formet siden de ble plantet for fire år siden. Planen er at en lar planten gro en sterk stamme som det vokser grener ut fra hver vår. Siden drueplanten vokser så raskt skal en klippe vekk de gamle greinene på vinteren. Når du klipper den så passer du på å la det være igjen en flott knopp som blir til den nye grenen. Er du forsiktig som meg lar du det være flere knopper så du har backup. Senere skal vi ta stiklinger av de greinene som vokste ut av reserveknoppene. 

I år har den ene planten nådd helt opp til slutten av rammen og nå kan den begynne å få frukt. "Beta" har av en eller annen grunn ikke vokst like bra. I år har jeg byttet ledeskudd så muligens vil det hjelpe.

Det største problemet med at ting tar tid er at det er lett å gjøre feilvurderinger. Med drueplanten er det avstanden mellom greinene som sannsynligvis er for liten. I tillegg er det ikke lurt å plante planter så tett opp i husveggen, da kan du få et problem når veggen skal males. Dessuten vet du aldri hvor røttene tar veien.

Det blir nok ingen druer på oss i år for ingen av plantene har blomstret, men vi krysser fingrene for neste år!

Juniblomstring sånn heilt på tampen

Så var det jammen ikkje mange dagar igjen av juni heller. Dei går fort, desse månadene! I morgon er det siste arbeidsdag før eg tar ferie, det skal bli skjønt. Riktignok skal finvéret ta slutt og regnet kome tilbake, men det får eg heller leve med. Satsar på at det blir rikelig med hagetid likevel, før eller seinare. Enn så lenge kosar eg med det som er i gang no, endelig syns eg blomstringa er i full gang. 

Akeleie 'Ruby Port' - ein gammal favoritt. Fin mot den limegrøne Euphorbiaen i bakgrunnen!

Primula waltonii

Papaver 'Patty's Plum' - litt rar farge får ein vel seie, skittenlillarosa eller kanskje rett og slett brun? Eg syns i alle fall den er ganske fin sjølv om den nok egentlig skulle vore meir plommefarga.

Paeonia veitchii var. Woodwardii, fin saman med Sambucus 'Black Lace' og lilla Verbascum. Denne Verbascumen, det er vel phoeniceum, sjølvsår seg overalt i ulike nyansar av lilla, rosa og avogtil kvitt. Også ein favoritt.

Oransje orientvalmue. Denne har eg hatt eitpar år men den blomstrar for første gong no. Eg anar ikkje kor den kjem frå eller kva den heiter, og var heller ikkje forberedt på den intense oransjefargen. Men den passar heldigvis bra i dette bedet. 

 

Dicentra 'King of Hearts er ny i år og veldig søt.

Geranium phaeum album har eg sådd sjølv ein gong i tida, den er fin i skyggebedet saman med dei halvville bregnene. Snart opnar dei kvite martagonliljene som kan skimtast bak til venstre seg, då blir det litt av ein dans her!

Ein ukjent iris

For seks eller sju år sidan plukka eg med meg det som såg ut som ein liten irisrotbit frå komposthaugen i Muséhagen i Bergen. I år blomstrar den for første gong og eg er heilt blank på kva det er for noko. Bladverket er veldig smalt, og ikkje så stivt som hos ein del andre iris. Ganske grasaktig i grunnen. Blomen står ganske lavt på planta, som totalt er kanskje 30-40 cm høg. Blomen er jo veldig fin, synest eg, eg får vel ta meg ein runde i Muséhagen og sjå om eg finn ein lik ein med namneskilt.  

Ellers blomstrar også nokra andre iris, og mange står i knopp.

Også ukjent, lavt bladverk men blomestilken er ca 40-50 cm høg og blomen har "skjegg".

Iris chrysographes 'Black form'

Iris sibirica

Iris pseudacorus

Fleire irisar kan du sjå i Moseplassens irisutfordring!

Buksbomstiklinger

Det er få ting som er så givende som å styre med stiklinger. Du tar små deler av en plante og får masse små planter som er helt lik den første, helt gratis! En annen fordel er at du vet at plantene du får tåler klimaet ditt helt fint. Buksbomstiklingene her tok jeg i fjor fra en gammel hage som nå er gravd bort. Morplanten til denne stiklingen er fra 1940-tallet og ble plantet av moren til en gammel nabo her. De kommer fra samme hage som jeg hentet bøketrærene i hekken fra! De siste årene har jeg tatt hundrevis av stiklinger på denne tiden fra ulike gamle buksbommer i området. Jeg plukker ut et friskt årskudd på en fem til ti centimeter og stikker det i jorden. Stiklingene setter røtter nesten uten at du gjør noe og jeg har hatt et bed fullt av stiklinger stående i to år. Det er vel kun en plante som setter røtter fortere enn buksbom og det må være alperips. Nå skal området med stiklingbeddet ordnes og da måtte jeg potte om alle stiklingene. 

Det ble mange nok av dem, men potter fulle av buksbom er som å ha penger i banken. Jo større de blir jo bedre er det. Vi har to buksbommerhekker i hagen som laget av stiklinger og de så veldig triste ut de to første årene, men nå har de begynt å ta seg opp! 

Sånn ser det ut nå. Disse skal få tilbringe vinteren i kaldbenken, men først skal de vokse godt i sommer.

-Ove