Bekken

De siste dagene har jeg jobbet mye med bekken og med regnet som kom i natt fikk vi se hvordan den fungerte! Og jeg er veldig fornøyd.

Jeg har bare såvidt begynt å grave ut det som skal bli dammen, men alt nå er den stor og flott. Bredden på høyre side av dammen tenker jeg skal bli en slakk skråning med diverse planter. Høyre side blir bare mur siden den kommer til å bli delvis skjult av hjortegjerdet. Når det er mindre vann i bekken renner ikke vannet over de store steinene, men jeg håper å klare å tette den lekkasjen slik at vi klarer å holde dette vannivået i dammen. 

For å holde på vannet i bekkeløpet også med lav tilførsel har jeg laget små demninger der vannet blir stående. Dette fungerte godt med lite vann og det gir ekstra liv til bekken når det er mye vann. På dette bildet ser en også den størstre utfordringen her, nemlig parkslireknen som vokser overalt. Rundt brønnen ser det faktisk bra ut! Alt regnet gjør jo alt veldig grønt og frodig.

Fortsatt har jeg ikke fått avklart om det blir ender eller ikke, men jeg planlegger for det!

Spennende ting i jorden

Jeg rydder jord og det er lite spennende å si om det. Men siden det har bodd folk på tomten vår i mange år er det mye morsomt som dukker opp når du graver i jorden. Mest potteskår selvsagt, men innimellom dukker det opp finere ting. 

Mercedesen ovenfor er en norskprodusert lekebil fra selskapet Tomte Lærdal i Stavanger. De laget plastleker fra 1951-1978 og denne bilen er en av over 100 millioner biler som ble solgt verden over. I god stand ville den nok vært et samleobjekt. Slik den er nå, med tyggemerker på baken og hodeløs sjåfør er den bare en fin dekorasjon på hylla.

Denne hesten var det første jeg fant når jeg begynte på den nye tomten. Etter litt leting fant jeg den endelig her. Den er produsert av det danske firmaet Reisler, modellen ble først introdusert i desember 1960. Akkurat hvor gammel vår er vet jeg ikke. 

 Etter flere tiår i jorden ser noen av lekebilene ut som faktiske vrak. Bilen med den grønne motoren er en Ford Capri fra 1970. Den andre er en Ford Pickup fra samme tid. Vi har funne flere slike biler her og de fleste er fra produsenten Matchbox.

 Noen av bilene som denne Ford Zodiac har bare en fantastisk farge. Det er ikke tvil i at det er mer spennende å grave opp spirearøtter når det dukker opp slike fine ting. 

- Ove

Over bekken

Idag bestemte jeg meg for at nå er det fritt for røtter på det området jeg har slitt med siden våren. Nå er det ganske plant der og klart for at det kan såes plen. Vi har sett for oss et prydkirsebærtre som kan blomstre fint om våren sentralt plassert med benk under. Til venstre kommer bøkehekken mot spireahavet, men på høyre side mot skogen skal det opp et hjortegjerde på to meter og det skal dekkes av eføy. Nå leter vi rundt etter en dør vi kan plassere i gjerdet for å få den mystiske hagedøren i midten av eføyen. På den måten får vi skapt et ordentlig hagerom som er litt utenfor resten av hagen. Jeg fikk ny energi til å rydde land da jeg var ferdig med den ene delen og gikk straks løs på bekken og villnisset på andre siden.

I vinter tenkte jeg at vi må ha en bro over bekken. Jeg innrømmer åpnet at det var mest fordi jeg har veldig lyst på en bro i hagen. Nå når jeg har ryddet rundt sidene på bekken innser jeg at vi faktisk må ha en bro. På det bredeste er det snart to meter over og sidene er svært bratte. Det kommer til å bli utrolig morsomt å konstruere broen. Vi har sett endel på ulike modeller på nettet, men ennå ikke landet på en. Et annet spørsmål blir hvordan jeg skal bygge opp selve bekkeløpet. Vannet som renner her er overskuddsvannet fra en av brønnene våre og bekken har en lei tendens til å tørke opp når det ikke har regnet på en stund. Det skal sies at dette ikke har vært et problem i år. Jeg ønsker å ha et vannspeil i bekken til enhver tid og tror vi kan få til det ved å demme opp deler av den slik at en får små basseng der vannet blir stående nedover bekken.

Her er starten på bekken. Tanken min er er å grave ut dammen og utvide den slik at det alltid er vann i den.  Opprinnelig skulle vi ha ender i dammen, men nå er vi litt usikre siden en nabo lengre nede har en brønn som ligger i nærheten av der bekken vår renner. Hvis det er kontakt mellom de to vannkildene er det ikke sikkert han vil like tanken på andedam, men jeg skal spørre ham senere. Dersom det ikke blir ender satser vi på frosk!

- Ove

Nytt skaft på riven

Det går hardt for seg når en rydder spirea! I fjor vår knekte skaftet på greipen, i vår knekte jeg spadeskaftet og nå sist skaftet på jernriven. Denne riven er nok gammel og jeg kjøpte den på et bruktmarked i Bergen for en femtilapp sammen med en slegge. Den har fungert utrolig godt og derfor bestemte jeg meg for at denne må det jo gå an å fikse. Etter å ha brukt vinkelsliperen for å fjerne naglen som festet skaftet til hodet måtte jeg fyre opp grillen slik at vi kunne la restene av skaftet brenne ut. Da den kom ut av asken forsto jeg for et stykke håndtverk denne riven er! På Felleskjøpet hadde de kun furuskaft, så jeg håper det vil holde. Alle sier jo at det er ask som gjelder til skaft, men furu kan vel gjøre jobben det og. 

Først brukte jeg drillen og borret ut hullet i skaftet før jeg brukte kniven og skar og pusset meg ned til skaftet passet inn i jernhylstret. Så kom den store utfordringen med å feste den. Her tenkte jeg å bruke nagler som en bruker når en klinker trebåter, men det var vrient å få tak i. Løsningen på det var en skrue med en låsemutter. 

Denne mutteren låser slik at den ikke åpner så lett som en vanlig mutter, ifølge den unge mannen på Wallendahl. Jeg stoler blindt på slike karer og satser på at det holder. Etterpå filte jeg av resten av skruen og nå gjenstår det bare å se om den holder i møtet med tøffe spirearøtter!

Og prisen for en "ny" jernrive? Rundt 80 kroner.

                                       -Ove