torsdag 6. mai 2010

Gjev eg var i eit varmare land

Ikkje så mykje varmare kanskje, men eg skulle vore i eit heilt anna land i dag. Askefast, heiter det visst no. Håpar me kjem avgårde i morgon i staden, me har jo tross alt eit flunkande nytt familiemedlem å vise fram til resten av slekta der borte. I mellomtida kan eg jo vise fram litt av det som har foregått i kjellaren den siste tida:





20 små kyllingar har me no, i alle slags fargar ser det ut til. I utgangspunktet er alle tenkt til bordet, men me får sjå. Kanskje hønseflokken får eit par tilskot.

Mange syns me er hardhjerta som alar opp kyllingar til mat sjølve, personleg vil eg mykje heller ete ein kylling som har sprunge rundt på grønt gras enn ein broiler frå frysedisken som har levd i eit bur. Det er første gongen me klekkar ut sjølve, det gjekk i grunnen ganske bra og me satsar på at det blir ein årviss tadisjon. Enn så lenge held dei til i ein stor kasse i kjellaren, når det blir litt varmare i veret skal dei få kome ut og då må me tenke ut ei løysing med mobil luftegard, slik at me kan flytte dei rundt på graset samtidig som dei har ly for kråker, hauk og andre farer. Det er noko eige med kyllingar altså, få ting som er så søtt!

10 kommentarer:

  1. Så flott at dere gjør en innsats for etisk matproduksjon!

    SvarSlett
  2. Jeg synes det er greit, jeg. Da vi var i Hellas ble vi servert kiddet Snøhvit. Godt smakte det også.

    Kortreist mat, og gjerne produsert av eget overskudd tror jeg er riktig.

    SvarSlett
  3. Næmen så søte!
    Jeg skjønner godt at du foretrekker å spise noe du vet hva inneholder, sunnere er det sikkert også og mindre kortreist går det vel neppe an å få det.
    At det virker brutalt får så være, naturen og verden ellers ER jo ganske så brutal...

    Håper dere kommer dere avgårde, disse skyene skaper visst hodebry for mange for tiden. I såfall god tur og ha et koselig opphold!

    SvarSlett
  4. Nusselige små fjærballer!
    Jeg synes også det er greit å ale dem opp til mat. Skulle bare mangle. De får et godt liv så lenge de lever, det må være det viktigste i den saken.

    SvarSlett
  5. ... men når vårsol i bakkane blenkte, fekk han hug til si heimlege strand.

    Jeg skule ønske jeg hadde høns, og kyllinger og egg, jeg også.
    Både til å spise og til å se på :-)

    I morgen skal det bli mye varmere, sier de. Hurra!

    SvarSlett
  6. Så nydelige de er, virkelig søte :)
    Jeg hadde bare ikke klart å slakte dyra. Jeg hadde nok ikke egna meg som dyreoppdretter, hadde nok endt opp med 1000 høner til slutt eller noe sånt... ;)

    SvarSlett
  7. Kortreist skal vere visst!
    Iris: Det er nok heilt naturlig å føle det sånn. Det er heilt klart med blanda kjensler me slaktar, men som sagt meiner eg det viktigaste er at dyra har det bra mens dei lever.

    SvarSlett
  8. Skjønner hva du mener Iris. Har det litt sånn jeg og, men er veldig for å kunne ha høns selv og få både egg og slakt i hus. Har helt sluttet å spise kylling og kjøper så godt som aldr egg på butikken lenger.

    Slaktet 3 haner her i påske og hadde første kyllingmiddag på flere år, hehe.

    Elisa, hvis noen av de marankyllingene blir høner så er det ikke så dumt å spare på dem. Fantastisk farge på de egga :D

    SvarSlett
  9. Mari: dessverre klekte ingen av maranegga, for eg kunne verkeleg tenke meg ei slik høne. Utrulig fine egg!

    SvarSlett
  10. Jo de var veldig søte og jeg forstår det med kortreist mat og sunn mat, men jeg sier som Iris at det hadde jeg aldri greid å gjøre selv. Ære være dere som greier det! Alt kjøtt vi spiser har jo en gang vært et levende dyr, og noen har slaktet dem, - bare ikke jeg. Jeg måtte nok vært skikkelig sulten før jeg hadde klart det.

    Håper dere kom avgårde og fått en flott tur:))

    SvarSlett