Bak huset vårt er det berre villmark i mange, mange mil. Det er regulert til friområde, me kan altså vere trygge på at ikkje det blir satt i gang masseutbygging midt i glaninga. Ein eller annan av huset sine tidlegare eigarar har derimot tatt seg til rette og annektert ein teig rett utanfor tomtegrensa vår til solbærplantasje. Men dette må altså ha vore mange år sidan, for når me overtok var det eit regelrett solbærvillniss. Det var umulig å seie kvar grensa mellom buskane gjekk, langt mindre bevege seg mellom dei. Og til alt overmål veks den invasive Fallopia japonica, parkslirekne, mellom buskane. Jaja.
I dag var det strålande solskinn, og eg og mannen i huset ville ut og jobbe i hagen for første gang. Me greip til sekatøren, steig i gummistøvlane og skreid til verks i solbærfeltet. Etter to timars arbeid var det nokonlunde rydda, og ti solbærbuskar og to stikkelsbærbuskar åpenbarte seg. Her skal det bli saft og gele til sommaren! Slik såg det ut før og etter:
I dag var det strålande solskinn, og eg og mannen i huset ville ut og jobbe i hagen for første gang. Me greip til sekatøren, steig i gummistøvlane og skreid til verks i solbærfeltet. Etter to timars arbeid var det nokonlunde rydda, og ti solbærbuskar og to stikkelsbærbuskar åpenbarte seg. Her skal det bli saft og gele til sommaren! Slik såg det ut før og etter:
Ooh, for en jobb! -og så var det til å drepe parkslirekne en stund?
SvarSlettDet var jammen litt av en jobb. Og er det fullt av parkslirekne der så er vel ikke jobben slutt med det første, det er dessverre min erfaring. Men det er en viktig kamp å ta.
SvarSlettTakk for hyggelig hilsen på bloggen min, så flott at du gleder deg over redskapen. Jeg kjenner også en nesten barnslig glede over å ta i bruk ny fin hageredskap. Jeg er jo glad i å drive i hagen, men synes selv de kjedelige jobbene blir litt lettere med fint utstyr :-)
Spennende blogg du har - jeg legger deg på favorittlista mi, for blåbærhagens utvikling vil jeg følge med på!
Hilsen Pulsatilla
Ooh ja, eg fryktar at parkslirekne kjem til å figurerere i mareritta mne framover... Den fins fleire plassar i hagen. Heldigvis i utkantane, på stader der det er mulig å halde den i sjakk. Men akkurat mellom bærbuskane er det litt verre, då. I første omgang får me berre slå det ned etterkvart og sjå korleis det går.
SvarSlett