Blåbærhagen

De siste gulrøttene

2011-11-19T12:03:00.001+01:00

Vi har hatt en varm høst i år. Vi har nå spist våre egne gulrøtter siden sommeren, men nå er det snart slutt. Forleden ryddet jeg i bedet og tok opp de siste gulrøttene før sneglene spiste de. Takket være den fine høsten har sneglene fått en lang sesong og virkelig slått seg løs blandt gulrøttene.

De har laget seg noen flotte ganger i gulrøttene, men trist er det at ikke vi fikk spist de istedet. Litt av problemet har vært at melkekartongene jeg plantet i ikke sto langt nok nede i jorden. Så da kartongene begynte å gå i oppløsning rant bare jorden utover og gulrøttene ble blottstilte for lystne blikk fra grådige bløtdyr. Dette problemet skal jeg unngå neste år, ved å grave dypere! Da skal vi også prøve noen nye farger tenker jeg!

-Ove

Tilbakeblikk til juli - storkenebb

2011-10-20T08:25:00.001+02:00

Det er visst på tide å kome inn med nokre mjuke verdiar her igjen og publisere litt blomsterbilder etter alt bygg ag anleggsarbeid som Ove har hatt for seg i det siste. Men det er jo ikkje mykje blomstring ute no så eg går tilbake og velger eit av favorittbilda frå denne sesongen. Det er ein storkenebb som sto her i hagen då me overtok, den har blitt delt og har fått spre seg masse i hagen for den er så fin når den blomstrar. Eg trur det må vere ein god gammaldags julistorkenebb.

Til våren skal me plante langs bekken, då tenker eg denne storkenebben i kombinasjon med marikåpe, hosta og blå sibiriris. Kankje også den gule sverdlilja/irisen, for visst er dei vel fine saman?

Døren på plass og løker i jorden

2011-10-16T13:11:00.000+02:00

Nå er endelig døren på plass i gjerdet. Vi har lett etter en passende gammel dør på ulike steder, men tilslutt måtte vi se i øynene at slike dører finnes bare ikke. Derfor har jeg heller snekret sammen en. Passende nok er den også bygd av det samme gjerdet som veggen. Jeg hadde håpet på å finne noen flotte hengsler brukt, men det var heller ikke enkelt å få tak i. Heldigvis hadde Claes Olson noen til meg. Slåen er ikke i hus ennå, men den er funnet og skal kjøpes inn fra en estisk smed på epla.no.

I går satte vi blomsterløker i jorden rundt treet. Vi endte opp med en pakke på 50 Blåstjerne "Scilla siberica". Vi delte de opp i tre grupper rundt stammen og så håper vi de sprer seg slik som dette. Men det er først til våren. Nå er det høst og noen av buskene i hagen lykkes faktisk med å gjøre det til noe fint.


Lønn "Osakazuki"


Hageblåbær


Aronia

Hjertetre

-Ove

Nye planter og flott hull

2011-10-12T14:52:00.000+02:00

Den siste tiden har jeg jobbet ute i øsende regnvær med gjørme langt opp etter støvlene for å bli ferdig med den nye veggen. Nå er den omtrent klar, men det mangler et malingsstrøk. Været idag er helt nydelig og det er flott å se bakken tørke litt opp. Materialet til veggen er restene av et gjerde jeg kjøpte på Finn.no for flere år siden. Jeg har delt plankene i to på langs for å få mest mulig ut av dem. I sommer fikk vi flere stiklinger av eføy som om noen år skal dekke hele denne veggen.

Her er hele veggen, uten dør riktignok. Bak veggen med hull har jeg bygd et vedskjul med tak over. Til venstre for døråpningen har jeg brukt en armeringsmatte på 210 cm x 120 cm som en klatrevillvin skal få boltre seg på.

De siste dagene har vi vært på forskjellige hagesenter og handlet på salg. Foran nettet kan en skimte en liten barlind "Grønland" som med tiden skal bli like rund som hullet i veggen og slik speile det. Jeg kjøpte en barlind til som også skal trimmes til en kule som skal stå foran steinen til høyre.

Barlind er et av mine favorittrær, så jeg kjøpte en "Fastigiata robusta" også. Denne skal nesten ikke trimmes i det hele, fordi den vokser rett opp. I tillegg har denne bær også som ser flott ut. Jeg er litt usikker på hvor denne skal stå, men den kommer til å se bra ut uansett.

- Ove

Espaljerte frukttre

2011-10-06T12:00:00.003+02:00

Vi har flere frukttre i hagen som står pakket inn med hønsenetting mot hjorten. Det første bildet er Discovery som nå ser utrolig fint ut. I vår klipte jeg av toppen rett over to store knopper som nå er blitt til to store greiner. I tillegg har den ett toppskudd der de neste greinene kommer til våren. Hele sommeren har de to greinene vokst rett opp, men nå har jeg festet de til bambusstokker og senket de ned. Det skal tilslutt bli tre etasjer på dette treet. Riktignok er ikke Discovery helt riktig til denne typen beskjæring fordi den etter bøkene bærer frukt på endene av greinene. Egentlig er det sporebærende trær som egner seg best, men Discovery er vist helt i grenselandet. Vi håper på det.

Mot det samme gjerdet har vi også plantet et plommetre av typen Rivers Early Prolific. I vår ble det beskåret hardt for å få de to hovedgreinene som skal danne viften. Etterhvert skal jeg beskjære dette mer, men det tar vi til våren. Tilslutt skal en slik plommevifte dekke flere meter av gjerdet og gi masse plommer!

Nytt rom i hagen

2011-09-12T22:42:00.001+02:00

Nå begynner det endelig å skje noe nytt i hagen. Etter en hel sommer med rydding og luking har jeg begynt å lage til det hagerommet som sakte har vokst frem i hodet mitt underveis. Et av de elementene som gjør en hage spennende er en dør. Det ligger mye spenning i hva som skjuler seg bak en dør ute og tankene mine går kjapt til klassikere som The secret garden. I kjøkkenhagen står det tre potter med eføystiklinger som skal kle gjerdet som kommer rundt denne døren. Selve døren har jeg hamret sammen for lenge siden av restene etter ett gjerde, men er litt usikker på om den blir for tung. Det får tiden vise. Egentlig ville vi nå helst hatt en murvegg, men må vel se i øynene at det ikke kommer til å skje. Slik dørkarmen står nå rammer den inn landskapet på en helt fantastisk måte. Åpninger ut eller inn i hagen gjør den mer spennende og spesielt geometriske former som sirkler og firkanter i alt det organiske skaper spenning. Døren blir buet og i gjerdet skal det være et sirkelrundt vindu for innsyn og ikke minst utsyn.

Kanzan

Som midtpunkt i denne hagen har vi plantet et japansk kirsebær "Kanzan". Vi kjøpte det på en hyggelig handel hos ett av våre favoritthagesenter på salg. Treet er rundt tre meter høyt og det er fint å få noe så stort på plass. For oss bergensere er dette et kjent og kjært tre som smykker blant annet parken rundt Lillelungeren. Om våren blomstrer det helt utrolig med fylte blomster som etterhvert dekker bakken med et rosa teppe av kronblader. Men det er ikke bare blomstene som er flotte med dette treet, den har en utrolig flott stamme også!

Senere skal vi sette forskjellige løker i bakken rundt treet og selv om det ikke helt bestemt hvilke, kommer våren til å bli fantastisk på dette lille stedet.

Kompostbingen; hagens hjerte eller mage?

2011-09-08T23:23:00.000+02:00

To høner, hagekompost og et eple cordon, eller snortre, mot gjerdet, min nye favorittplass i hagen.

Denne sommeren var en katastrofe rent værmessig og de siste ukene har det regnet og blåst slik at vi knapt har gått ut døren. Likevel har jeg i tørrere perioder fått snekret sammen en ny kompostbinge.

Opptil nå har vi brukt et gjerdenett og noen stolper som kompostbinge og det har fungert sånn noenlunde. Kompost er tross alt kanskje det mest spennende man kan holde på i en hage og fortjener derfor noe ordentlig. Jeg tok helt av det første året og hadde absolutt alt i bingen. Året etter endtejegså opp med å måtte plukke masse bein og kvister ut av jorden før vi kunne bruke den. Nå er jeg litt mer tilbakeholdende, men er minst like begeistret for hele prosessen.

Den lille boksen i midten på det øverste bildet er varmkomposten som vi har kjøkkenavfallet i. Vi har hatt den i flere år nå og den er helt utrolig. Vi har knapt restavfall igjen når hønene og komposten har tatt sitt. Hønene bidrar med møkk og når vi slakter dem går fjør og innvoller rett i bingen. Spireaen som vokser som ugress rundt hagen kverner vi opp til strø som gir en flott struktur til den ferdige kompostjorden.

Den nye bingen er bygd av gammelt materiale og delt i to avdelinger. Jeg lagde spor til plankene slik at fronten kan demonteres lett når en må gjøre noe med komposten. En ting som jeg alt har oppdaget er at når bingen er full glir fronten fra ,så jeg må ha feste et tau for at den skal holde formen. Nytt i år er det røde teppet som ligger over komposten. Det skal visst være bra mot regn. Nå fyller vi opp en avdeling mens den andre hviler, og til våren blir det svart gull å hente ut!

- Ove

Skjære i trøbbel

2011-08-27T19:14:00.000+02:00

I utegården til hønene er det meste av taket dekket av hønsenetting, men det fins sprekker som noen smarte fugler bruker for å lure seg inn til hønsematen. Skjærene gjør dette nesten hver dag, men idag fikk tydeligvis hanen nok. Jeg var ute og snekret på den nye kompostbingen vår da jeg hørte et vanvittig bråk fra hønsegården. Der sto wyandottehanen og en av hønene over en liten skjære som lå på ryggen i gjørmen. Den hadde ikke en sjanse til å komme seg vekk på egen hånd, så jeg fikk reddet han/hun ut. Hønene har gått løs på skjærene før, men aldri klart å få tak i en. Det er fascinerende å se hvor aggressive høner, og ikke minst haner kan bli. Vanligvis er jo dette svært rolige og tilsynelatende snille fugler.

Etter at vi hadde tatt noen bilder av skjæren slapp vi den løs og den fløy bort uten noen synlige skader.

- Ove

Utvidet inngjerding til kyllinger og kalkuner

2011-08-24T10:45:00.000+02:00

Igår kjøpte jeg ti meter med hønsenetting og la til et område med ferskt gress til kyllingene og kalkunene. De har gått på ett område siden 15. juli og spist alt grønt på det, så nå var det på tide med mer gress. Eller hva det nå er som faktisk vokser i denne skråningen. I tillegg til mose breier en kaprifol seg utover på bakken. Om det er god mat til fugler tviler jeg på, men de har tygd seg gjennom den og.

Idag tidlig slapp jeg dem ut og fikk se hvordan de tok i bruk det nye området. Hønene bruker lang tid på å venne seg til noe nytt, mens kalkunene bare gikk igang. På dette området er det mye brattere og under et tykt lag med mose er det rett på berget. Utfordringen vår etterhvert blir å finne ut hva vi kan gjøre med dette heller spennende stykke land.

På bildet ovenfor ser en hvor tett buskas det var 15. juli. Helt fremme kan en faktisk se en kaprifolblomst. Nå er alt dette spist opp og ser rimelig trist ut. Det som ikke ser trist ut derimot er hanene vi har fått frem i år.

Dette er en blå australorphane. Han må ha de lengste beina jeg har sett på en hane, som skapt for hanemarsj.

Dette er en av to svarte australorpshaner og de er om mulig enda flottere enn de blå. Problemet er at de galer og sloss for et godt ord. Den wyandottehanen vi har hos hønene er slik sett en unik hane fordi han er så stille og rolig. Derfor får han jo også lov til å bli hos oss over vinteren.

- Ove

Kjøkkenhagen

2011-08-20T22:13:00.000+02:00

I år skulle vi virkelig satse på å få dyrket frem noen grønnsaker selv. Jeg anla to avfallsbed og la kompliserte vekstskifteplaner. Så kom en irriterende mur inn og ødela for de mest ambisiøse planene. Likevel har minst tre ting ikke skuffet i år! Det mest vellykkede hittil er gulrøttene som jeg sådde i melkekartonger. 17 frø i hver kartong ble til omtrent en halv kilo gulrøtter i hver kartong. Nå henter vi dem rett opp av bedet og børster jorden av før vi spiser dem til middag. Man skulle trodd det ble for trangt i kartongen, men denne metoden er altså bare å anbefale.

Nummer to som innfridde i år er rødbetene. Rødbeter er en ny grønnsak for oss både i hagen og på kjøkkenet, men den har stort potensiale og den vokser villig vekk. Hittil er det kun de nydelige bladene som gleder oss og husker jeg ikke feil tror jeg man kan spise dem også. I to rekker foran rødbetene står det noen skrinne purrer. De begynte å vokse først nå, så vi får se hvor store vi kan få de.m

Siste suksess er blomsterbønnene på øverste bilde. Seks potter med frø har blitt til en enorm wigwam som hadde gjort Sølvpilen og Månestråle stolte! I skyggen av denne plantet vi både squash og gresskar, men sneglene har spist førstnevnte opp. Gresskaret "Uchiki kuri" derimot har overlevd og vokser som et uvær nå. Denne typen er veldig god i supper og stuinger så vi håpet å få en flott avling av den, men slik ble det altså ikke. Vi som kjenner klimaet her er nemlig rimelig sikre på at den kom for sent igang. Neste år skal den og squashen få stå i kaldbenken og vokse seg store før de kommer i jorden. Med en slik vekstkraft den har når den er kommet igang tror jeg ikke et par snegler betyr noe fra eller til!

- Ove

Ryddet land

2011-08-14T21:47:00.001+02:00

Etter flere måneder er jeg endelig ferdig med å rydde vekk spirea og parkslirekne. Fra å være et ordentlig villniss er den nye tomten blitt en del av hagen. Riktignok uten blomster, men nå har ungene begynt å bruke denne delen av hagen også. Allerede nå merker vi hvor viktig det er å få sikret dammen slik at de ikke ramler i den. Nå er det også avklart at naboen nedenfor mener det er kontakt mellom bekken vår og brønnen hans og derfor kan vi ikke ha ender i vannet. Trist, men da kan jo beplantningen rundt dammen bli mye finere. Ender tråkker jo ned og skiter overalt. Helt i forgrunnen ligger det nye kyllinghuset der både kalkuner og kyllinger holder på å rydde og gjødsle sin firkant av villmarken.

Til høyre kan en se resten av hagen som har ligget brakk i ganske mange år. Ut fra det vi har hørt har denne delen ikke blitt stelt siden 60-tallet så her er det mye moro å finne tenker jeg. For en uke siden gjerdet jeg inn en del av den og slapp de voksne hønene løs der. De skal få kose seg der i høst og vinter og vil nok rydde godt opp.

Det som er det store spørsmålet er hva vi skal bruke delen som ligger nærmest kyllinghuset til. Umiddelbart tenker vi begge poteter, men det finnes sikkert bedre forslag. Kyllinghuset skal ikke stå slik det står nå, men jeg flytter det ikke før det er tomt for fugler. Til våren skal vi bygge et realt skur til fuglefor, plenklipper, kvistkutter, spader og hagemøbler som også skal fungere som lekehus for ungene. Kanskje hører en liten grønnsakshage til foran et slikt byggverk?

-Ove

Kaldbenk

2011-08-08T22:31:00.000+02:00

Jeg har ryddet og ryddet i spirea- og parkslireknerøttene og begynner å bli lei. Heldigvis nærmer jeg meg slutten og skal snart la røtter være røtter. Har innsett at jeg ikke rekker over hele tomten i år, og skal spare resten til 2012! I bakgrunnen på dette bildet kan en skimte litt av det området som nå er rensket.

Tiden er jo inne for stiklinger og på tross av at jeg skjødesløst klarte å koke godt over 60 buksbomstiklinger under plastdekke i solen, har jeg bygd en kaldbenk. Det er skummelt med glass fordi det er så lett å glemme hvor varmt det faktisk blir.

Målet mitt med benken er å overvintre diverse små trær under glass. Er litt usikker på om den har for høye kanter med en front på 50 cm og en bakside på 70 cm. Problemet er jo å få nok lys inn samtidig som jeg vil ha plass til store planter der. Glassene er noen utrolig tunge vinduer som har fulgt med på diverse flyttelass i årevis. Vi er faktisk så lei dem at når jeg nå fikk dem ut av kjelleren diskuterte vi å male, men endte opp med å ikke gjøre det.

Selve kassen er 160 cm bred og 80 cm dyp. I prinsippet kan en jo dyrke grønnsaker også her så vi får se hva vi skal prøve Erfarne kaldbenkere vil nok lure på hvorfor vi ikke heller bygde benken av teglsteinen som står stablet opp, men den er tenkt til andre ting!

- Ove

Bekken

2011-07-25T12:30:00.000+02:00

De siste dagene har jeg jobbet mye med bekken og med regnet som kom i natt fikk vi se hvordan den fungerte! Og jeg er veldig fornøyd.

Jeg har bare såvidt begynt å grave ut det som skal bli dammen, men alt nå er den stor og flott. Bredden på høyre side av dammen tenker jeg skal bli en slakk skråning med diverse planter. Høyre side blir bare mur siden den kommer til å bli delvis skjult av hjortegjerdet. Når det er mindre vann i bekken renner ikke vannet over de store steinene, men jeg håper å klare å tette den lekkasjen slik at vi klarer å holde dette vannivået i dammen.

For å holde på vannet i bekkeløpet også med lav tilførsel har jeg laget små demninger der vannet blir stående. Dette fungerte godt med lite vann og det gir ekstra liv til bekken når det er mye vann. På dette bildet ser en også den størstre utfordringen her, nemlig parkslireknen som vokser overalt. Rundt brønnen ser det faktisk bra ut! Alt regnet gjør jo alt veldig grønt og frodig.

Fortsatt har jeg ikke fått avklart om det blir ender eller ikke, men jeg planlegger for det!

Spennende ting i jorden

2011-07-20T22:24:00.001+02:00

Jeg rydder jord og det er lite spennende å si om det. Men siden det har bodd folk på tomten vår i mange år er det mye morsomt som dukker opp når du graver i jorden. Mest potteskår selvsagt, men innimellom dukker det opp finere ting.

Mercedesen ovenfor er en norskprodusert lekebil fra selskapet Tomte Lærdal i Stavanger. De laget plastleker fra 1951-1978 og denne bilen er en av over 100 millioner biler som ble solgt verden over. I god stand ville den nok vært et samleobjekt. Slik den er nå, med tyggemerker på baken og hodeløs sjåfør er den bare en fin dekorasjon på hylla.

Denne hesten var det første jeg fant når jeg begynte på den nye tomten. Etter litt leting fant jeg den endelig her. Den er produsert av det danske firmaet Reisler, modellen ble først introdusert i desember 1960. Akkurat hvor gammel vår er vet jeg ikke.

Etter flere tiår i jorden ser noen av lekebilene ut som faktiske vrak. Bilen med den grønne motoren er en Ford Capri fra 1970. Den andre er en Ford Pickup fra samme tid. Vi har funne flere slike biler her og de fleste er fra produsenten Matchbox.

Noen av bilene som denne Ford Zodiac har bare en fantastisk farge. Det er ikke tvil i at det er mer spennende å grave opp spirearøtter når det dukker opp slike fine ting.

- Ove

Over bekken

2011-07-06T18:10:00.001+02:00

Idag bestemte jeg meg for at nå er det fritt for røtter på det området jeg har slitt med siden våren. Nå er det ganske plant der og klart for at det kan såes plen. Vi har sett for oss et prydkirsebærtre som kan blomstre fint om våren sentralt plassert med benk under. Til venstre kommer bøkehekken mot spireahavet, men på høyre side mot skogen skal det opp et hjortegjerde på to meter og det skal dekkes av eføy. Nå leter vi rundt etter en dør vi kan plassere i gjerdet for å få den mystiske hagedøren i midten av eføyen. På den måten får vi skapt et ordentlig hagerom som er litt utenfor resten av hagen. Jeg fikk ny energi til å rydde land da jeg var ferdig med den ene delen og gikk straks løs på bekken og villnisset på andre siden.

I vinter tenkte jeg at vi må ha en bro over bekken. Jeg innrømmer åpnet at det var mest fordi jeg har veldig lyst på en bro i hagen. Nå når jeg har ryddet rundt sidene på bekken innser jeg at vi faktisk må ha en bro. På det bredeste er det snart to meter over og sidene er svært bratte. Det kommer til å bli utrolig morsomt å konstruere broen. Vi har sett endel på ulike modeller på nettet, men ennå ikke landet på en. Et annet spørsmål blir hvordan jeg skal bygge opp selve bekkeløpet. Vannet som renner her er overskuddsvannet fra en av brønnene våre og bekken har en lei tendens til å tørke opp når det ikke har regnet på en stund. Det skal sies at dette ikke har vært et problem i år. Jeg ønsker å ha et vannspeil i bekken til enhver tid og tror vi kan få til det ved å demme opp deler av den slik at en får små basseng der vannet blir stående nedover bekken.

Her er starten på bekken. Tanken min er er å grave ut dammen og utvide den slik at det alltid er vann i den. Opprinnelig skulle vi ha ender i dammen, men nå er vi litt usikre siden en nabo lengre nede har en brønn som ligger i nærheten av der bekken vår renner. Hvis det er kontakt mellom de to vannkildene er det ikke sikkert han vil like tanken på andedam, men jeg skal spørre ham senere. Dersom det ikke blir ender satser vi på frosk!

- Ove

Nytt skaft på riven

2011-07-01T18:15:00.000+02:00

Det går hardt for seg når en rydder spirea! I fjor vår knekte skaftet på greipen, i vår knekte jeg spadeskaftet og nå sist skaftet på jernriven. Denne riven er nok gammel og jeg kjøpte den på et bruktmarked i Bergen for en femtilapp sammen med en slegge. Den har fungert utrolig godt og derfor bestemte jeg meg for at denne må det jo gå an å fikse. Etter å ha brukt vinkelsliperen for å fjerne naglen som festet skaftet til hodet måtte jeg fyre opp grillen slik at vi kunne la restene av skaftet brenne ut. Da den kom ut av asken forsto jeg for et stykke håndtverk denne riven er! På Felleskjøpet hadde de kun furuskaft, så jeg håper det vil holde. Alle sier jo at det er ask som gjelder til skaft, men furu kan vel gjøre jobben det og.

Først brukte jeg drillen og borret ut hullet i skaftet før jeg brukte kniven og skar og pusset meg ned til skaftet passet inn i jernhylstret. Så kom den store utfordringen med å feste den. Her tenkte jeg å bruke nagler som en bruker når en klinker trebåter, men det var vrient å få tak i. Løsningen på det var en skrue med en låsemutter.

Denne mutteren låser slik at den ikke åpner så lett som en vanlig mutter, ifølge den unge mannen på Wallendahl. Jeg stoler blindt på slike karer og satser på at det holder. Etterpå filte jeg av resten av skruen og nå gjenstår det bare å se om den holder i møtet med tøffe spirearøtter!

Og prisen for en "ny" jernrive? Rundt 80 kroner.

-Ove

Kjøkkenhagen

2011-06-29T18:56:00.001+02:00

I vår begynte jeg å jobbe med de nye grønnsaksbedene i kjøkkenhagen. Jeg har alltid likt formelle hager, men har vel måttet innse at det ikke egentlig passer hverken til lokaliteten vår eller personligheten min. Derfor har jeg gitt opp symmetrien og satser heller på en litt uvøren cottagegarden. Men jeg beholder noen elementer av den formelle hagen. I fjor kjøpte vi en oppstammet rips og et epletre som er i ferd med å bli espaljert. I løpet av året skal jeg få et epletre til på plass og sammen skal de markere grensen til resten av hagen.

I slike bratte bakker nytter det kun å bygge terrasser. Vi har alt et urtebed og et grønnsaksbed i skråningen, og inspirert av Kaare Aamlids "Grønnsakhagen Lær å dyrke grønnsaker" har jeg bygd to 3x1 meter lange avfallsbed til. På bildet ser en bunnen som jeg dekte med gamle bukser, papp, t-skjorter og forsekker. Over dette kommer så en haug med kvister og greiner før jeg fylte på med kompost. Helt på toppen kom et lag med ferdig kompostjord. Alt i alt klarte vi å lage to slike bed uten å kjøpe jord. Planen er å kjøre et strengt veksskifte mellom tre bed. Naturligvis havarerte den planen allerede etter en måned fordi vi trengte et ventebed til å oppbevare stauder i. Så det blir nok våren 2012 før vekstskiftet er i gang.

Her kan en se hasselgjerdet som vi flettet for å holde hønene ute av bedene. Opprinnelig skulle den kun være der mens alperipshekken vokser seg stor, men den er utrolig dekorativ. Det spørs om ikke vi må ha begge deler, både hekk og hasselgjerde! I bedene nå står det gulrøtter i melkekartonger og i samme bed har vi både spinat og rødbeter. I bedet nedenfor er det plantet ut prydbønner, squash og gresskar. I det nederste bedet bak gressløkhekken er det nå altså bare planteoppbevaring pga prosjektet som en kan se deler av til høyre på bildet der spaden står. Det får vi komme tilbake til når det slutter å regne!

En fin ting med hassel er at en kan lage artige mønster eller som med porten her en romantisk hilsen til kona! Desverre måtte jeg ha hønsenetting bak slik at de der terrorhønene ikke kommer gjennom. Men det ble ganske fint likevel.

- Ove

Nye kyllinger!

2011-06-26T10:46:00.001+02:00

Da er endelig rugingen over og vi sitter igjen med 14 kyllinger. Av de 15 eggene som var befruktet var det altså kun ett som ikke ble noe av og det er vi selvsagt fornøyd med. En annen ting vi er svært fornøyd med er at vi klarte å få den klukke wyandotthønen vår til å ta seks av kyllingene bokstavelig talt under sine vinger. Den siste måneden har hun kun vært interessert i å ruge, men siden vi har ikke hatt et ledig hus til henne har ikke det gått. Etter så lang tid har hun nok lurt på hvorfor eggene ikke har klekt, så når de første kyllingene i rugemaskinen begynte å klekke torsdag kveld lurte jeg de under henne etterhvert som de kom ut av egget. Nyklekte kyllinger piper noe helt forferdelig, men i det øyeblikk de kommer under vingene på høna slutter de med engang. Vi var veldig spente på om hun ville akseptere at det plutselig var mange kyllinger under henne, men det gikk helt fint.

Her nyter høna sola sammen med kyllingene.

Vi er litt usikre på hvor mange kyllinger vi faktisk kunne gitt henne, men vi valgte å stoppe på seks. På tross av at det er slutten av juni er det kun fire- fem grader om natten så vi ville være sikre på at alle fikk plass under henne. Fredag flyttet vi henne og kyllingene ut i det gamle andehuset som nå er blitt barselavdeling for hønene. Ei høne har bodd der sammen med tre kyllinger siden mai, men nå har de flyttet inn i hønsehuset til de andre hønene. Resten av kyllingene bor i en kasse i kjelleren til de er store nok til å flytte ut til de andre kyllingene i kyllinghuset.

- Ove

Ruging dag 18

2011-06-21T18:41:00.002+02:00

Vi har hatt problemer med datamaskinene våre. Den ene ble knust av minstemann, mens den andre har fått heteslag for tredje gang. Når dette skjer samtidig er det naturlig nok krise. Nå har heldigvis svigermor lånt ut sin slik at vi kan fortsette våre digitale liv.

Hanefar er ikke så gammel som han ser ut. Han er renraset sølvrandet wyandotte.

Rugingen går sin gang og nå er vi inne i de tre siste dagene før kyllingene kommer ut. Som vi fryktet var over halvparten av eggene ubefruktet og er nå tatt ut av maskinen. Nå ligger det 14 egg igjen som skal klekke om få dager. Sist luftet jeg en teori om at vi har oppbevart eggene feil før ruging, men nå ser vi at halvparten av eggene som er igjen stammer fra en høne. Det betyr at det helt klart er denne som skiller seg ut på fruktbarhetsfronten, de andre har langt fra samme gode resultat. Kanskje er de litt i eldste laget?

Sølvhalsen er en miks av Welsumer og muligens Hedemora, og legger mørke egg.

Sølvhalsen som vi kaller henne, legger mørkebrune egg så det er lett å identifisere eggene hennes. Ho er den ene høna vi beholdt etter klekkingen i fjor og er virkelig ei flott høne! Ironisk nok hadde jeg ikke tenkt å bruke eggene hennes i det hele tatt siden hun ikke er renraset.

Om bare noen få dager får vi altså se hvordan kyllingene etter disse to fuglene blir seende ut!

- Ove

Nytt hønsehus

2011-06-14T12:58:00.001+02:00

Som jeg har nevnt har jeg bygd et nytt hønsehus de siste ukene. Nå er det endelig ferdig og har blitt hjemmet til 5 Barnevelderkyllinger, 10 Australorpkyllinger og 5 små bronsekalkuner. Vi har allerede et hønsehus som vi bygde når vi startet med høner som fungerer som hovedhuset for hønseholdet vårt. Der bor de som legger eggene våre. Vi trengte et nytt hus til kyllinger, men som også kan fungere som sommerhus for hønene våre. Etter en del leting på nettet endte jeg opp med kyllingarken som hustype. Litt av poenget var også å bruke av plankehaugen som vi overtok sammen med tomten. Det er restene etter et hus som sto her før, det ble revet på 60-tallet og materialet har ligget i en stabel siden den gang. Den har vært dekket med bølgeblikk så mye at materialet var i overraskende go stand. Det eneste vi måtte kjøpe var selve rammeverket på huset som en kan se på bildet over. Grunnflaten på huset er bygd opp rundt målene på bølgeblikkplatene som er taket på huset. Derfor måler selve boenheten 160x180.

En annen viktig faktor var at jeg ville ha en utegård som var enkel å komme inn i, og som hadde plass til folk også. Det vil gjøre det mye lettere for spesielt ungene å gå inn for å mate hønene. På bildet over kan en også se vinduet som jeg satte inn som kombinert lyskilde og luke. Dette vinduet stammer også fra det gamle huset som sto på tomten, nederste rute mangler og det blir dermed utgangen til hønene. På bildet under kan en skimte minstemann inne i huset.

Når en bruker gamle materialer blir allting veldig rustikt enten en vil det eller ikke, men etter at vi vasket de gamle plankene ble de veldig fine. Selv om de nærmer seg hundre år luktet det fortsatt kvae av dem når jeg saget de opp og kvaliteten er nok minst like bra som nytt treverk. Siden dette hønsehuset ikke skal stå ved siden av vårt hus ville vi ha en annen farge på det og lot jenta i huset bestemme, og da ble det friskt! Skulle være sjøgrønt men ser i grunnen mer turkist ut, satser på at fargen blir litt mer avstemt med tiden.

Her kan en se at hun står i døra etter at vi har flyttet kyllingene ut.

Takplatene er altså de gamle bølgeblikkplatene fra materialstabelen som forhåpentligvis fortsatt har mange år foran seg! Så snart regnet gir seg skal jeg feste netting rundt uteområdet slik at vi kan slippe fuglene ut i friluft.

Allerede nå er det fint å se inn på fuglene gjennom det store vinduet. Tilslutt kan vi se hvordan kyllingene har det inne i huset. Når jeg får ordnet nettingen skal vannbeholderen være ute slik at vi slipper vannsøl inne i huset. Varmelampen står nå på kun på natten, men snart er de store nok til å klare seg uten den og!

- Ove

Ruging dag 8.

2011-06-11T20:29:00.000+02:00

Lysing av egg

I går var det sju dager siden vi startet maskinen og da er det mulig å se hvilke egg som har begynt å utvikle seg og hvilke som ikke kommer til å gjøre det. Det er en ganske enkel teknikk, du bruker et kraftig lys mot egget i et mørkt rom og kan du se blodårer inne i egget er det et bra tegn! Dersom du bare ser en vanlig plomme er egget ubefruktet. Her er en ganske spennende side som viser utviklingen av et kyllingfoster inne i egget.

Vi har kun brukt egg fra våre egne høner i år så vi hadde håp om gode resultater. Det ser desverre ikke slik ut. Av 34 egg er det 18 som vi tviler på det er liv i. Vi skal vente til dag 12 før vi tar ut eggene, men er ikke optimistiske. En første teori er at det har skjedd noe under oppbevaringen før ruging som har ødelagt eggene. Det kan ha vært for kaldt eller varmt eller noe sånt. Når en tenker på det er det helt utrolig at fugler gjør dette helt alene ute i skogen, når vi sliter sånnn med det!

-Ove

Og det blomstrar vidare

2011-06-09T19:23:00.000+02:00

Sidan Ove er så flink til å blogge om alt arbeidet som går føre seg i hagen, så får eg heller vise fram alt det fine som blomstrar!

Valmuesøstra i ferd med å åpne seg, pakkar ut dei knallblå skjørta sine.

Duppesoleia ser så skjør og vakker ut, men er vel noko av det mest solide eg har.

Denne lysgule ballblomen fekk eg av bestemor mi for lenge sidan. Hø døydde for to år sidan omtrent på denne tida, eg syns ballblomen som blomstrar no er eit fint minne om henne.

Gudeblomen er liten men fin, og blomstrar bra trass i hardhendt flyttting til surjordsbedet i vår.

Epimedium som eg ikkje huskar namnet på, også den i surjordsbedet.

Ein Geum som sto i hagen her då me overtok. Då var den berre nokre få blader som stakk opp midt i eit overgrodd bed, men er no blitt stor og flott igjen.


Og her har valmuesøstra opna seg, kanskje det finaste i hagen akkurat no. I alle fall fram til peonane set i gong.

Hekk

2011-06-08T19:57:00.000+02:00

De siste dagene har det vært hektisk i hagen. Jeg holder på å bygge et nytt hønsehus til de nye kyllingene som nå bor i en liten kasse i kjelleren. Men innimellom så får en heldigvis tid til litt annet også. Under det tropiske regnet som var mandag sto jeg under et bøketre og grov opp 43 små bøketre. Dagen før hentet jeg ti, så nå har vi 53 små trær som står i potter og venter på at jeg skal få rensket opp der vi skal ha hekken vår.

Dette er sett fra stuevinduet ned på jordbærbed og 43 potter med bøketrær.

Morplantene til disse er flere trær som ble plantet i en hage i nabolaget engang før krigen. Det er en blodbøk, en hengebøk og flere vanlige som nå er enorme trær. Desverre skal de fjernes fordi det skal bygges et nytt boligkompleks på tomten. De holder på å sage ned alt av trær der nå, så det hastet med å få dem opp og i trygghet! I denne fraflyttede hagen har jeg også hentet mange buksbomstiklinger fra busker som er like gamle som bøkene.

Den ene hekken vår skal være på rundt 16 meter, og med tre planter på meteren blir det en del trær. Jeg håper å klare det uten å måtte kjøpe noen. Det er noe veldig tiltalende i at hagen tar tid, og jeg er sikker på at opplevelsen varer lengre enn om hekken plutselig var der.

Jeg har også vært inne på tanken om å så bøketrær nå i høst men, er litt usikker på om det er verdt det når du finner så mange småtrær i skogen. I fjor plukket jeg med meg flere småbøker, men av tolv stykker er det kun to som fortsatt lever. Vi får se hvordan overlevelsesprosenten blir på disse jeg hentet nå. Det flotte med disse er at de har ulike valører fordi de er blandinger av vanlig bøk og blodbøk, så hekken kommer til å bli nydelig!

- Ove

Ruging dag 1

2011-06-04T00:30:00.001+02:00

Ove legger inn eggene i rugemaskinen

Ifjor ruget vi ut noen og tjue kyllinger som vi hadde i et lite og upraktisk hus på plenen. Ikke bare gravde de opp plenen, men det var også utrolig slitsomt å flytte rundt på dette huset i den skråningen vi kaller plen. I år blir det ikke noe slikt tull, nå bygger jeg et ordentlig hus til kyllingene og skal gjerde inn et bra område de kan beite på.

I dag startet vi opp rugemaskinen og i år er det 32 egenproduserte egg som skal ruges ut. Kyllingene som kommer ut blir blandingshøner, men vi håper og på noen renraset Wyandotter. Problemet vårt er at av de to Wyandotthønene vi har, så legger en av dem for små egg. Ideelt sett skal en slik høne legge egg som veier minst 55 gram. Vår er heldig om ho klarer 54 g, og er dermed ikke noe å avle på. Dagens prydhøns er avlet for mye på utseende og for lite på eggleggingsevne, dermed får en ofte høner som legger for små egg i forhold til standarden. Den høna som legger store nok egg, la seg klukk og har derfor ikke verpet på flere uker. Noen egg har vi likevel. Målet vårt med denne ruginga er hovedsakelig slaktekyllinger og da vil vi ha flest mulig haner. Denne vinteren har vi kun spist egenprodusert kylling og det føles ganske bra når en tenker på hvilke horrible forhold industrien produserer kyllinger i.

Rugemaskinen er en trofast sliter vi har lånt av svigerfar. Under rugingen må en snu eggene morgen og kveld noe nyere rugemaskiner gjør for deg, men eldre maskiner som Matadoren gjør ikke slikt. Derfor må vi to ganger daglig inn og snu eggene. I tillegg skal de ha rett temperatur og luftfuktighet så det er en fulltidsjobb med mye ansvar å ruge ut kyllinger med maskin. Likevel er det utrolig spennende og om syv dager kan vi lyse eggene og se om det er liv i dem.

- Ove

Fra spireahav til den sorte muld

2011-06-01T23:52:00.002+02:00

Jeg syntes at Elisa gikk litt vel fort frem et par innlegg siden når hun skulle fortelle hva som skjer i hagen. Vi tar det litt mer grundig nå mens regnet pøser ned utenfor, siden vi ikke får gjort noe ute likevel. Bildet over ble tatt i fjor og viser deler av det halve målet vi kjøpte i vinter. Det grønne på bildet er Spirea og Parkslirekne, begge er gamle bekjente av meg fra den opprinnelige hagen. Spireaen sprer seg ved at årets vekst legger seg ned og slår røtter, så når ingen steller den er den et sant mareritt. Den er likevel grei å ta vekk dersom du først klipper den så må du grave opp hver minste rotbit i jorden. Selv den minste rotbit spirer. Det postive er at den har gitt oss masse strø til komposten etter at jeg har kverna den. Parkslirekne er en annen historie. Hittil har jeg sendt to søppelspann med røtter fordi det ikke er noen annen trygg måte å fjerne den på. Haugen med røtter jeg har tatt opp er enorm.Vi blir nok aldri helt kvitt den.

Sånn så det ut i dag før regnet kom. Det jeg begynte med var å kutte ned spireaen slik at vi ser hvor grensen går. Siden det har jeg gravd opp røtter... Den brune haugen i skogen av spirea er røttene fra det svarte området.

Slik så det ut etter den første omgangen med saks. Røttene ligger som et 20 cm lag på toppen.

Her er bilde av røttene som ble dratt opp for hånd. Etterpå har jeg gått over med jernrive og tatt opp enda mer. Tre stubber som kanskje var osp har lagt igjen røtter som ligger enda dypere enn spirearøttene og er mye vanskeligere å fjerne. Heldigvis har jeg hatt hjelp fra hønene som har holdt meg med selskap og ikke minst spist mye rart. Tusenbein og diverse larver går ned på høykant. Jeg har sett hvor mye skade de gjør i et blomsterbed, men hvor mye jord 5 høner kan rekke over på kort tid er utrolig! Nå begynner dette området å nærme seg fritt for røtter så nå skal vi snart så gress på hele området. Da kan vi klippe evt spirer som dukker opp samtidig med gresset, jeg gleder meg allerede!

- Ove

Nye kyllingar!

2011-05-31T20:56:00.001+02:00

Ei av hønene våre blei brått "klukk" - det betyr at i staden for å verpe eitt nytt egg kvar dag, la ho seg til å ruge på både sine eigne og dei andre hønene sine egg i verpekassen. I naturtilstanden er høna sin syklus slik: tre veker med verping, tre veker med ruging og tre veker som kyllingmor. Mange tamhøns har mista desse instinkta, og legg seg aldri til å ruge. Andre kan finne å gjøre det, då heiter det at dei blir klukk. Nokon går lei etter eit par dagar og hoppar av egga - då går det sjølvsagt gale. Men nokre er skikkelige gullhøner og blir liggande til egga klekker. Me har ei slik høne, ho rugde fram kyllingar i fjor og no har ho jammen gjort det igjen. Ho fekk seg eit eige bur der ho og dei små kan vere i fred, men om eit par veker er dei nok klare til å flytte inn i hønsehuset til resten av flokken. I mellomtida kosar dei seg på den grøne plenen, til stor glede for oss alle.

Han til høgre er tørst

Fins det noko søtare?

Hanefar følger godt med frå utsida

Hønemor leitar fram godbitar til dei små

Og dei vil gjerne ha!

-Elisa

Frukttrær

2011-05-28T21:02:00.006+02:00

Som gamle lesere vet har vi hatt et stort problem her i Blåbærhagen, nemlig hjorten. Da vi flytta inn her gikk han rundt hushjørnet som han ville og spiste alt vi satte i jorda. For en som gledet seg til å dyrke frukt selv var dette helt uakseptabelt. Hjortegjerdet vårt er godt dokumentert her på bloggen og har fungert godt. Likevel har vi aldri vært helt trygge på at ingen kom til å ødelegge alt, så vi har ventet med å plante frukttrær til vi var ferdig med gjerdet. I fjor sommer klarte jeg ikke å vente lenger og begynte å rydde den ene plassen jeg mente måtte være trygg for dette fæle skadedyret. Det er på en liten hylle nedenfor huset, faktisk oppå septikktanken vår. Her var det en ustelt forvokst hekk og diverse ugress som vokste. Vi brukte det som en oppbevaringsplass for jord og potter.

Det jeg innså var at det var svært gunstige forhold for trær siden solen skinner fra seks om morgenen og utover til fire fem tiden på ettermiddagen. Det eneste problemet her er jord eller mangelen på det. Som sagt er det altså septikktanken og fjell som ligger under et tynt lag av jord, murpuss og malingsflak. På dette tidspunktet hadde jeg ikke fått plantet noen frukttrær og begynte å bli rimelig utålmodig. Planen min for denne plassen er nok påvirket av det. Jeg fant ut at den beste måten å dyrke frukttrær her ville være som vifte eller espaliert mot en vegg. På denne måten vil en også kunne kontrollere veksten på en helt annen måte siden de måtte vokse i kasser. Frukten jeg bestemte meg for var moreller (sunburst), plomme (opal) og eple (nanna).

På bildet ser en kassen til morellen nærmest og plommen etter vinduet. Epletreet skal espalierest opp mot et armeringsnett som også fungerer som vegg mot naboen. For å virkelig utnytte plassen laget jeg og to kasser til jordbær. Nå skal det sies at det er litt liten plass på veggen til fullvoksne viftetrær som kan bli store, men jeg tenker at det å bo i en kasse og bli klippet jevnlig vil hemme veksten, men det får vi se.

Så etter en lang dag med planting av både trær og jordbær gikk jeg til sengs fornøyd som bare det. Det jeg våknet opp til var at alt var spist opp og trakket ned. Ikke bare var alle bladene spist, men grenene var knekt også. Jeg har fortsatt ikke kommet over det og kan vel aldri tilgi hjorten for det. I år er det som å begynne på nytt, men trærne vokser jo villig vekk. Nå har vi også fått opp mer gjerde og en port så kanskje kan vi få noe frukt her!

Hagen i mai

2011-05-25T23:20:00.001+02:00

Mai er snart forbi, den begynte bra men siste tida har me vore herja av stormar som eigentleg høyrer heime i november, spør du meg. Til trøst tar eg eit like tilbakeblikk på høgdepunkta i starten av månaden.

Blodrot

Fylt kvitveis, er det 'Vestal' skal tru?

Grøn hybridjulerose, fekk denne som frøplante frå nokon på Hagepraten for minst fem år sidan.

Fylt julerose frå Eides stauder

Blodrips, ein undervurdert gamal travar

Perleblomane er villige og vakre

Småhjerte (eller er det fenrikshjerte?) i kveldssol, også vakker og villig.

Halvfylt gulveis

Elles skjer det mykje i Blåbærhagen for tida. Men det er det mannen i huset som står for, han temmer villnisset av ei tilleggstomt bit for bit, med stor iver. Som nokon kankje har fått med seg kjøpte me nabotomta i vinter, den er på omlag eit halvt mål og består stort sett av steinrøys overgrodd med parklirekne og toppspirea. Men etter kvart som ugraset viker plassen, kjem det fram stadig nye lyspunkt. Ein gong i tida sto det ei lita stove her, ho blei riven på 1960-talet. Hustuftene står igjen, og nokre hageplantar er her også; mengder med storkonvall og nattfiol, og eit buskas med alperips og rognspirea. Me er litt usikre på kven som budde her, i følge naboen var det ei gamal kone. I følge ein annan nabo vart stova bygd tidleg på 1900-talet som ledd i eit prosjekt for å få reisande folk i området til å busetje seg. Me håpar på å finne ut litt meir etterkvart.

Uansett kven det no var som budde her, har dei brukt mykje tid og krefter på å lempe stein. Det renn ein liten bekk gjennom tomta, og nesten heile bekkefaret er murt opp med naturstein. Elles er det også mange andre slags murar, me anar ikkje kvifor dei er der eller kva funksjon dei har hatt. Men spennande er det, i alle fall! Det er som sagt mannen min som gjør jobben, han er full av idear og entusiasme og har mange store planar for området. Og det skal han få fortelje om sjølv, for han går nemlig no inn som medskribent i bloggen her. Mi eiga hageblogging har jo vore heller laber i seinare tid. Og det er synd, ikkje minst for dokumentasjonen sin del. Men no skal alt bli så mykje betre! De, kjære lesarar (om det er nokon igjen), får ta godt i mot han.

Her er eit par-tre oversiktsbilder frå nyetomta, tatt i starten av mai:

Utsikt oppover mot fjellet (mot vest)

Nedover mot aust, nedre del av bekkefaret

Bekken nesten heilt tørr.

For ein månads tid sidan var f.eks. heile området på det siste bildet overgrodd. Det ser allereie adskillig betre ut, men det ligg nok ein del skumle røtter og lurar under skorpa. Me får ta det etterkvart, uansett trur eg det blir fint! Tenk deg dette bekkeløpet i friskt fall, med frodige hosta og iris langs med sidene, øverst ein oppdemt andedam, og nedanfor den ei lita bru over bekken. Du og du.

Årets første krokus!

2011-03-19T16:02:00.000+01:00

Her i hagen er det snø enno. Ikkje mykje riktignok, men nok til at det meste er dekka. Men dagane er utvilsomt mildare, og når beda ein gong i ny og ne har vore framme i dagen før neste snøfall, har eg sett at ting er på gong. I dag fann eg dette vesle mirakelet under salvien i solveggen, den nydeligaste vesle krokusen ein kan tenke seg. Den var her i hagen då me kom, og eg trur det må vere 'Cream Beauty'. Ein eller annan som har budd her før må ha vore glad i krokus for her er mengdar av dei. Men den første pleier kvart å vere denne vesle lysegule inntil husveggen. Og eg elskar den!

Vår nye huskatt...

2011-01-10T23:22:00.001+01:00

heiter Mons og kom til oss i sommar, liten og søt. No er han ein stor branne, tøff i snøen og ein racer på å klatre. Torsdag skal han til dyrlegen og bli frarøva noko av maskuliniteten sin men me satsar på at han vil fortsette å vere ein tøffing. Han er snill som dagen er lang og kjælen som få, og det var jo også derfor me ville ha ein katt til, ein som ungane kunne leke og kose med. Gamlekatta ligg stort sett og søv under ei seng når ho ikkje er ute i skogen og fangar mus, og det er ikkje mykje moro i det for ein treåring som så gjerne vil leke. Men Monsen, han er med. Og han finn seg i å bli kost med på underlige vis, og å bli "lagt" under fleire lag med dokketepper. Eit kupp, med andre ord! Også er han jo bra fin også, ikkje sant?

Nytt år, nye moglegheiter

2010-12-31T13:50:00.001+01:00

Dette var eit ytterst dårleg hagebloggingsår for min del, men eg håpar og trur at det neste blir betre! Frøkatalogen frå Impecta kom dumpande ned i postkassa her om dagen, og eg kjente kor eg lengta etter svart jord og små spirar. Mannen i huset har proklamert at 2011 skal stå i grønsaksdyrkinga sitt teikn, og det er jo slett ikkje verst. Så no diskuterar me gresskarvariantar og vårløk, og snart må me bestille frø. Det blir bra!

Eg håpar alle gamle hagevenner og kjenningar får ei flott feiring, i mangel på fyrverkeri viser eg heller fram årets martagonliljeblomstring - den slår alle nyttårsrakettar spør du meg! Godt nytt år!

Så er det vinter...

2010-11-19T21:50:00.001+01:00

...og det er på tide med eit livsteikn. Det har vore stilt her lenge. Det har ikkje vore den mest inspirerande sommaren, kaldt og vått og breiflabb overalt. Ok, ikkje breiflabb kanskje, men storkjefta klauvdyr har her i alle fall vore. Hjortegjerdet har fungert fint, men det hjelper ikkje når naboen manglar nokre meter på si side og løyser problemet ved å spenne opp hyssing mellom nokre buskar. Så hjorten kom seg inn eit par gonger og fekk gjort litt skade i år også. Verst gjekk det utover fem nykjøpte frukttre som knapt hadde kome seg i jorda. Er det rart ein stakkar går litt hagelei?

Elles har me utvida hagen med eit halvt mål steinrøys, me har fått kjøpt den ubyggbare nabotomta for ein relativt billig penge. Der er det overgrodd med villnisspirea og parkslirekne, men eg trur me skal få skikk på det. Det blir mannen i huset sitt prosjekt, han og minsteguten skal vere heime heile våren og gjøre nybrottsarbeid. Han har planar om andedam, kaninoppdrett og drivhus der borte, bøkehekk mot skogen og frukttre i skråningen. Stakkars mann, han trudde han gifta seg med ei hagegal dame men no har eg visst mista gløden. Heldigvis er han i stand til å bere fakkelen åleine for tida, så får me satse på at eg kjem tilbake til det med tid og stunder. I mellomtida har eg tilbudt han å bli gjestebloggar på Blåbærhagen, kanskje han slår til på det? Eller kanskje eg blir flinkare sjølv framover, eg merkar no at det var fint å vere tilbake!

Og det er fleire grunner til at hagen ikkje har vore i fokus i sommar, eg har hatt det travelt med heilt andre ting. Ein liten nettbutikk har det blitt og eg har brukt mykje tid på å sette meg inn i det tekniske, leite opp leverandørar, fikse ditt og datt. No er den ferdig og eg er fornøyd! Så om du er ute etter miljøvennlege hobbyartiklar som metervare i økobomull eller resirkulerte papirvarer er dette staden å gå, og velkomen skal du vere.

Haustkrans av bjørkeris, snøbær, mispel og salvie, inspirert av Moseplassens instruksjonsvideo

Prosjekt steintrapp

2010-05-27T20:09:00.007+02:00

Det har vore mange festdagar i mai, både av det nasjonale og det familiære slaget. Travle tider, men moro også. Særleg når det har vore så fint ver at mykje av feiringa kan foregå i hagen! I påvente av at hjortegjerdet skal dekkast av klematis og gullhumle pyntar me med heimesydde vimpelrekker i staden.

Eg har ikkje vore like motivert for hagearbeid i år som tidlegare vårar, er det ikkje typisk no som eg er heime i pemisjon og alt... Men litt får me gjort, og eit av prosjekta er steintrapp i ei skråning. Steintrappa er av det ytterst enkle og rustikke slaget, men den fungerar fint både som avgrensning av skyggebedet mitt og ein stad å bevege seg opp og ned mellom kjøkkenhagen og hønsehuset.

Steinane er lagt på plass, men det gjenstår ein durabeleg lukejobb. Tidlegare var det ikkje nokon barriere mellom bed og "plen", så det har blitt ei ganske flytande overgang kan ein vel seie. Me stakk hol i torva til steinane, og no må eg berre få vekk det som er igjen på innsida. Tanken er å bruke ulike bunndekkjarar mellom steinane og oppover i bedet, eg vil ha eit litt halvvilt inntrykk her. Bedet er eg for øvrig veldig fornøyd med, det oppsto nesten heilt av seg sjølv her nedanfor eit kratt med snøbærbuskar.

Her har eg hosta, brunnera, tellima, geranium, astilbe, dicentra av ulike slag, og kvite martagonliljer. Og ein heil del meir, blant anna fleire ulike bregner som sto der frå før, samt eit par modegrodde stubbar. Ein del av plantene har sølvfarga eller blålig bladverk, og det meste er kvitblomstrande. Syns det er ganske fint sjølv, og gler meg til eg har fått renska opp skikkelig no. Bilda er tatt for ei veke sidan, det er allereie adskillig meir frodig blitt både det som skal vekse og det som skal vekk. Her er det altså berre å brette opp erma og gjere klar lukegaffelen!

Gjev eg var i eit varmare land

2010-05-06T10:43:00.006+02:00

Ikkje så mykje varmare kanskje, men eg skulle vore i eit heilt anna land i dag. Askefast, heiter det visst no. Håpar me kjem avgårde i morgon i staden, me har jo tross alt eit flunkande nytt familiemedlem å vise fram til resten av slekta der borte. I mellomtida kan eg jo vise fram litt av det som har foregått i kjellaren den siste tida:

20 små kyllingar har me no, i alle slags fargar ser det ut til. I utgangspunktet er alle tenkt til bordet, men me får sjå. Kanskje hønseflokken får eit par tilskot.

Mange syns me er hardhjerta som alar opp kyllingar til mat sjølve, personleg vil eg mykje heller ete ein kylling som har sprunge rundt på grønt gras enn ein broiler frå frysedisken som har levd i eit bur. Det er første gongen me klekkar ut sjølve, det gjekk i grunnen ganske bra og me satsar på at det blir ein årviss tadisjon. Enn så lenge held dei til i ein stor kasse i kjellaren, når det blir litt varmare i veret skal dei få kome ut og då må me tenke ut ei løysing med mobil luftegard, slik at me kan flytte dei rundt på graset samtidig som dei har ly for kråker, hauk og andre farer. Det er noko eige med kyllingar altså, få ting som er så søtt!

Sol i ei lita potte

2010-04-27T21:21:00.007+02:00

I fjor og i forfjor var eg så heldig å få vere med på hagebesøk hos Roy og Lin, dei har ein fantastisk vakker og velstelt hage her i byen. Roy er hollender, og velkjent i hagesirklar for løkblomstringa si. Tulipanane var høgdepunktet begge gongane eg var der, og det var virkeleg eit syn. I fjor hadde dei balkongkasser fulle av narsissen 'Rip van Winkle', avblomstra då eg var der. Eg fekk ein pose løkar frå kassene med meg heimatt, og gleda meg til blomstring i Blåbærhagen. Men i fjor haust var jo ikkje hagelysta på topp hos meg, versjuk og gravid som eg var. Både desse og mange fleire løkar blei liggande i kjellaren, og plutselig kom snøen i desember... me vei jo alle at den varte og rakk, og dei blei ikkje eingong mogleg med panikksetting av løkar i romjula, slik det pleiar vere. så stakkars Rip fekk hard medfart og mange av løkane tørka rett og slett inn. Men eg var optimistisk og planta dei i ei potte på seinvinteren. Og eit par av løkane overlevde vanstellet og no står det ein blom i potta og ser ut som sola sjølv!

Eg innser at Blåbærhagen aldri vil kunne bli like velstelt og ordentlig som Roy og Lin sin hage. Her set skogen, terrenget og bergknausane sitt preg og me får aldri noko formelle parterrebed eller feilfrie plenar, uansett kor sterkt mannen i huset ønskar seg det. Men alt har sin plass, og det einaste me kan gjere er å spele lag med villmarka rundt oss og oppnå ein slags halvvill tilstand i hagen. Og det trur eg nok me skal lukkast med!

Klarar ikkje la vere å legge inn eit par fleire helleborusbilder:

Våren er her

2010-04-13T11:25:00.006+02:00

Det er sol og det er vår og alt er herlig! Dette har me lengta etter. Me har grilla for første gang i år og mestedelen av tida blir tilbrakt ute. No blir det berre eit kjapt innlegg med vårbilder for eg vil ut i sola igjen, men me har mange prosjekt på gang som eg skal skrive meir om når regnet kjem...

Ikkje akkurat påskekylling

2010-04-07T09:39:00.003+02:00

... men gul og fin er han i alle fall! Hønseflokken har fått tilskot av ein hane og to høner av rasen Orpington, kjempestore tjukke høner som er veldig rolige og tamme. Me har i grunnen hatt lyst på sånne lenge, men først no fekk me tak i. Det verkar som om dei ikkje har vore like frittgåande som våre der dei budde før, for dei er usedvanlig klumsete ute i kupert terreng. Dei andre hønene smett omkring over stein og under grein, lette på foten og kjappe som berre det. Orpingtonfolket derimot gjør nok best i å halde seg i åpent lende. Men dei kjem seg dei og, det har vore stor framgang i løpet av dei to-tre vekene dei har vore her i Blåbærhagen. Hanen minnar meg om ein viking, det må vere noko med den raudblonde fargen trur eg, og hakelappane som ser ut som eit skjegg. Han er i så fall ein ytterst fredeleg viking, og han er ikkje så ille til å gale heller.

Eg ser det er lenge sidan eg har skrive no, men eg kan love at både folk og fjørfe er glad for snøfri hage! Det er aldeles skjønt å kvile augene på noko anna enn det evinnelige kvite, og ei lise å sjå alle blomstrande vårløkar som har dukka opp frå under snøen. No blomstrar snøklokker, klosterklokker og krokus, og jammen har ikkje helleborusen begynt også! Den får eg legge ut bilder av seinare, for eg må ut og ta nokre nye no som som den faktisk har opna seg. Eit par lerkesporer står også med knoppar, får me nokre soldagar no så kjem nok dei også. Og det er visst lova nettopp sol frå søndag, kryssar fingrane for at det slår til!

Dette lovar ikkje bra

2010-03-16T19:58:00.004+01:00

Kanskje ikkje så lett å sjå, bildet er tatt på lang avstand, men katta i huset sit altså oppå fuglekassa. Kan det vere difor blåmeisane som hekka i denne kassa i fjor plutseleg forsvann? Pusen har blitt ein ytterst habil musejeger sidan me flytta hit til skogkanten og eg er redd ein og annan meis har stroke med også. Her må me tenke tiltak.

Retrospektivt

2010-03-14T13:46:00.003+01:00

I fjor var våren også sein, ser eg i arkivet. Men for to år sidan hadde eg blomstrande krokus og snøklokker i hagen på denne tida, bildet er tatt ein gong tidlig i mars 2008 og viser det som sannsynligvis er Crocus chrysanthushybriden 'Cream Beauty', den sto her i hagen når me flytta hit og eg har prøvd å spre den litt utover. Får sjå i år om eg har lukkast.

I år ligg snøen enno djup men den er heilt klart på retur. I dag har eg vore ute og faktisk gjort litt hagearbeid, eg grov fram tre av julerosene mine i håp om at dei då vil komme litt tidlegare i blom. Det var knoppar der, så det er håp! Etterpå sat me i solveggen, åt appelsin og nytte strålene. Neste veke er det meldt regn, då håpar eg Kong Vinter får nådestøtet for denne gang.

Høner i snøen

2010-03-08T22:17:00.004+01:00

Det tok lang tid før den vesle hønseflokken vår våga seg utanfor huset sitt etter snøen som falt i fjor. Men med snørekord i Bergen og kvitt dekke i over to månader hadde dei i grunnen ikkje noko val tilslutt om dei ville ha frisk luft. No har dei to matronene i flokken blitt riktig så eventyrlystne og spaserar seg gjerne ein tur der det er måkt. Dei er begge av rasen australorps, store, tjukke, rolige høner som kan bli veldig tamme. Dei legg lysebrune egg med god storleik. Er dei ikkje fine?

Forrige veke hadde me besøk her i hagen, av det slaget som ikkje er velkoment. Eg kasta tilfeldigvis eit blikk ut vinduet og fekk både åndenød og hjerteklapp når eg såg hønsehauken som sat på ein av staurane i hønsegarden! Heldigvis er det nettingtak over garden, ellers kunne det gått riktig gale. Vanlegvis går jo hønene relativt fritt i utkanten av hagen når me er heime, men det spørs om ikkje me må passe betre på i framtida no når hauken har oppdaga dei. Utriveleg. Men når det er sagt så er det jo eit privilegium å bu så nært byen som me gjør og likevel ha moglegheita til å sjå slike fantastiske dyr i vår eigen hage. For flott var den!

Hortensiakniplingar

2010-02-26T21:06:00.009+01:00

På eit blomstermarked i Paris kom eg over ei bod som solgte hortensia i alle variantar. Alan Titchmarsh skildra ein gong eit peonbed som eit glimt ned i ei kvinnes undertøyskuffe - blonder, rysjer og pastellfargar i overflod. Treffande. Det passar også på desse hortensiene, synest eg, kan det bli meir sukkersøtt enn dette?

Det er håp

2010-02-23T20:27:00.003+01:00

Så kom det meir snø, her er rosebedet mitt:

Sånn skal det vel ikkje vere her på Vestlandet, det er ein grunn til at me bur her og ikkje i meir vinterkalde strøk. Me likar regnver og milde vintrar! Det er snart mars og snøklokkene burde vere på veg opp av jorda, enkelte stader kunne krokusen nesten vore i blom allereie om ein legg godvilja til. Hadde det ikkje vore for denne snøen.

Men den biologiske klokka til enkelte av oss her i Blåbærhagen tikkar visst mot vår. I dag var det nemlig fem egg i hønsehuset, det er ikkje verst i ein flokk på seks høner! I heile vinter har det vore berre eitt egg om dagen, dei siste to vekene har det auka til to eller tre, og no har altså heile fem høner sett i gang produksjonen. Det må vel vere eit rimelig sikkert vårteikn? Fornuften i meg veit jo at kalenderen går sin gang, men likevel kjennest det som om denne vinteren aldri skal ta slutt. Så fem nydelige egg som venta på meg i dag gjorde ventetida litt lettare. Visst er dei vel fine?

Eg vil ha verskifte!

2010-02-09T21:23:00.005+01:00

Det er nok no. Eg ønsker meg regn. Sipregn og lave skyar, skodde og plsusgrader. Fuktigheit. Frisk duft av mose og jord i nasen, vassdropar i håret, gummistøvlar på beina. Kan eg få det?

Men vinterhagen er fin, eg gir han det. Skjora sine spor som små saumar i snøen, dei blå tonene i snøen, bare kvistar som kniplingar mot klar himmel.

Og det er jo faktisk varmt i sola! Kakao og appelsin utgjorde årets første måltid i hagen i år, og det smakte.

Fuglane er flittige spisegjester enno, me håpar på fleire arter enn dei vanlege meisane og raudstrupen. Eg trur me har hatt grønnsisik på besøk dei siste dagane, kanskje blir den varmare i trøya snart og viser seg litt tydelegare. Kokosnøtta er i alle fall uhorveleg populær blant blåmeisane.

Gjett om eg kosar meg med det nye kameraet?

Tilvekst

2010-01-29T22:53:00.002+01:00

Siste skot på stamma kom til verda 24. januar og har no tilbrakt eit par dagar i Blåbærheimen med å bli kjent med oss andre. Me er sjølvsagt heilt forelska, storesøstra på to og eit halvt inkludert. Han er ein stille og roleg gut, men når han vel gir lyd frå seg er røsta kraftig med ei aning rust. Dette førte til at far hans utbraut at guten var som ein liten trompet, noko søstra syns var ustyrteleg morsomt. Ho har kalt han trompeten sidan, og det ser ut til at det blir eit kjælenamn som festar seg, på same måte som ho går under namnet Pionen. Trompeten og Pionen, ingen dårlig produksjon det spør du meg. Helsing stolt mamma.

Nytt kamera!

2010-01-21T20:12:00.003+01:00

No er eg lei av frostige bilder i blåtoner av snø, is og vinterlandskap. Eg kjøpte meg nytt kamera etter jul, endeleg speilrefleks igjen! Det blei Nikon sitt billige, D3000. Det har fått gode omtaler og med Nikon kan eg låne utstyr av bror min fotografen. Eg har ikkje fått eksperimentert så mykje med det ettersom eg knapt er utanfor døra om dagen. Men her er i alle fall liljene me fekk frå våre hyggelege nyttårsgjester. Eg kasta buketten i komposten i dag og då var den riktignok bikka over men den sto altså fint i nesten tre veker. Det kallar eg snittblomar med valuta for pengane!

Eg ventar enno på baby, har no gått fem dagar over termin. Det drøyer med andre ord. Men det er vel berre ein ting å gjøre, og det er å la tida gå sin gang. I mellomtida planlegg eg rosehekk og peonbed, og gler meg til eg er i form til å ta spaden fatt igjen!

2010

2010-01-05T12:00:00.004+01:00

Godt nytt år frå Blåbærhagen! Her er både folk og fjørfe nedsnødd, men sola skin så det gnistrar ute og så lenge eg kan vere inne og sjå ut er eg fornøyd. Eg har ein fast plass i sofaen der eg har utsikt til begge fugleforingsplassane våre, og der held eg meg mykje... Det er masse liv å sjå på, blåmeis, kjøttmeis, granmeis, svarttrost, skjor, ei og anna kråke og ikkje minst vår faste raudstrupe. Den mest populære foringsstasjonen er i lønnene bak hønsehuset som de ser under, der heng det fuglenek, halve kokosnøtter, heimelaga og kjøpte meisebollar. Her er det gjester omtrent heile tida. Skjorene og raudstrupa tar også jevnleg turen inn i hønsegarden, hønene får brød- og matrestar der kvar morgon men dei nektar å vere ute særleg lenge om gongen i denne kulda. Dermed får dei ikkje tid til å ete opp alt, og det er nok dei andre glade for.

Eg funderar på om eg skal begynne å så litt snart, men no er det berre ti dagar igjen til termin og det er kanskje lurast å vente til det er overstått. Eg har riktignok sterke mistanker om at det vil gå lengre, men ein veit jo aldri. Ein ting er sikkert - det skal bli godt å få tilbake normal førlegheit! Denne våren og sommaren har eg jo permisjon og har visjonar om å få gjort mykje... Eg håpar 2010 blir eit fantastisk hageår i Blåbærhagen og hos alle de andre som er innom. Tusen takk for alle fine kommentarar her hos meg og alle andre gode hagebloggar som eg set pris på å lese!

Ei (jule)rose sprunge

2009-12-23T15:42:00.004+01:00

Ja, eg juksar litt. Bildet er tatt i vår, men det er likefullt ei julerose og med den vil eg ønske alle god jul! I Blåbærhagen har me godt over 20 cm snø, og har frå no av tenkt å halde oss her i ro og fred resten av julehelga. Fire slag julekaker er bakt, julevørterbrødet står til heving, spiced beef skal på kok i morgon tidleg og pinnekjøttet ligg snart i vatn. Julegrana står i kjellaren og skal opp i stova i løpet av kvelden for pynting, og småfuglane har fått ut heimelaga luksusmeisebollar. Mannen i huset har vaska golv og bore ved. Eg trur me er klare. Håpar alle som les dette får ei julefeiring akkurat slik dei ønskar seg den!

Kransar

2009-12-17T22:16:00.003+01:00

Eg laga meg eit par kransar her om dagen, med materialer frå skogen og hagen. Det einaste som ikkje kom herfrå var ei grein med kristtorn som me henta hos søstra mi som bur i kristtornland. Me var der helga for to veker sidan for å hente juletre i skogen, ein nyetablert tradisjon som me håpar skal bli langvarig. Ho bur på eit småbruk med tilhøyrande skog og der er ein del smågraner også. I og med at skogen mild sagt er i brattelia kunne ikkje eg vere med med opp i år. Men mannen min ordna saken, og var flink og tok med kristtorn til meg også. Han veit kva eg vil ha, den fyren! Gran og kristtorn vart parkert utanfor huset ved nedkomsten frå fjellet mens ekspedisjonen fòr inn for å varme seg på kaffi og julekaker, det var surt og sterk vind den helga. Trur du ikkje kristtorngreina mi blåste metervis avstad rett inn i kalkungarden der den umiddelbart vart hoppa på av to svære bronsekalkuner som syns bæra såg veldig fristande ut... Resultatet var at eg har omlag seks bær igjen på kransen min.

I slle fall, den store kransen som heng på inngangsdøra er mose på halmkrans, blåbærlyng, tyttebærlyng, einer med bær, gravmyrt, lav og kristtorn. Så ville eg lage ein til, den er enklare men med stort sett same materialer berre på ein krans av vridde kvistar. Den heng på hønsehuset, fjørfeet set nok pris på litt julestemning tenker eg.

I går...

2009-12-12T13:46:00.005+01:00

...var ein nydeleg dag, det beste var nesten tåka som kom veltande opp frå dalen på morgonen. Eg gjekk ut og tok nokre bilder, og prisa meg igjen lukkeleg for å ha skogen 30 meter bak huset. Til og med no som eg er så dårlig til beins kan eg få meg gode uteopplevingar utan å anstrenge meg for mykje.

Når me lengtar mot vår

2009-12-10T11:54:00.002+01:00

Her i huset fann me ut at det var på høg tid med skikkelig backup av alle foto, og etter anbefaling frå ein kollega som kan sine ting har me valt smugmug.com. Sofabunden som eg er er overføring av bilda ypperlig aktivitet for meg om dagen, det tar si tid å laste opp eit par år med foto... Det blir fine gjensyn med gode minner, og veldig oversiktlig å organisere alt sammen i eit elektronisk album. Nokre finesser får ein med på kjøpet, som f.eks. lysbildeframvisningar ein kan lime inn i bloggen! Så her er blomstring frå april i år, eg ser det og gler meg stort til neste vår...

Adventspynt frå skogbunnen

2009-12-03T12:32:00.011+01:00

Anne på Moseplassen oppfordrar til å legge ut bilder av dekorasjonar, kransar og slikt i desse juletider. Og det kan ein jo! Som ho peiker på er det mykje sånt ute og går i bloggane no, sjølv er eg nok ikkje like opptatt av å pynte, stæsje og style som mange andre. Me har ein gamal adventsstake i messing, ganske kjedelig i grunnen. I år ville eg gjøre ein ny vri så eg fann fram eit gamalt Figgjofat eg kjøpte på loppis for mange år tilbake, og stavra meg ut i skogkanten for å sanke materialer. Mose, blåbærlyng, lav, mispelbær, gravmyrt, nokre furukongler og eit blad frå ei av julerosene får gjøre nytta denne gongen. Den gamle staken blei satt oppi fatet og dekka av alt det grøne, blada og lyngen dandert rundt om kring og vips så var det noko nytt. Sikkert ein smule brannfarlig men då får me heller passe godt på.

Bilder inne er vanskeleg i denne mørke tida, men eg gjorde eit forsøk, og jammen kom ikkje skuggen av julestjerna med også, heilt til venstre!

Lite haging men nytt prosjekt

2009-11-27T10:58:00.004+01:00

Eg har fått ei utmerking frå Røsslyng, det var då veldig hyggelig! Så skal ein finne 15 nyoppdaga bloggar å sende den vidare til men der må eg innrømme at eg slit litt. Har ikkje tid til å finne så mange nye bloggar for tida, og dei faste som eg følger med på har visst fått denne allereie. Kanskje eg kjem tilbake til det ein annan gong? Uansett, takk Røsslyng!

Ute regnar det, min hageaktivitet for tida strekk seg ikkje lenger enn å gå ut og mate høner og ender kvar morgon. Og då går eg høgst forsiktig med museskritt for å ikkje skli i den bratte, glatte, blaute bakken. Hvis eg dett kjem eg meg sannsynlegvis ikkje opp igjen... Det står dårlig til med bekken og rygg, eg klarar såvidt å stavre meg rundt i huset. Skal eg lengre av gårde må eg ha med krykker. I tillegg har eg vore fryktelig forkjølt og hosta meg gjennom nettene. I det heile tatt er det ikkje mykje med meg for tida, men no er det berre sju veker til termin og når ungen kjem ut reknar eg med at formen tar seg opp!

Men dagane fyller eg jammen likevel, sjølv om eg er sjukmeldt og sjelden ute av huset. Eg har kasta meg over eit nytt prosjekt som er akkurat passe utfordrande for meg på dette stadiet, det er jo viktig å halde dei små grå i ei viss aktivitet. Og når januar har passert, guten er fødd og me har vent oss til ny kvardag, då har eg tenkt å begynne å tenke på hagen igjen...

Legg ved eit bilde av haustblad som eg hadde tenkt å legge ut i oktober. Kom aldri så langt, og no er haustfargane stort sett vekke. Då får me heller mimre litt.

Godt reiskap er halve jobben

2009-11-21T18:54:00.007+01:00

På tide med eit nytt innlegg no, men eg slit litt med tematikken og må innrømme at hagen slett ikkje er i fokus for tida. Då passar det bra å omtale I Gros hageblogg som har konkurranse i desse dagar! Gro driv nettbutikken I Gros Hage der eg har handla fleire gonger. Ho har blant anna levert yndlingsreiskapane mine, spade og greip frå Joseph Bentley. Det er rein fryd å jobbe med noko som ligg så godt i handa, og samtidig tar seg veldig godt ut! No har desse vore gjennom to sesongar med hard bruk her hos oss og er akkurat like beine og blanke. Eg har også denne vesle plantespaden frå Burgon & Ball, berre i lys grågrønt, og den elskar eg! Hvis eg ikkje kan finne den når eg skal plante blir det ikkje det same, den er heilt fantastisk i bruk og noko heilt anna enn stive plastreiskapar frå Fiskars og liknande. Eg ville ikkje vore foruten den. Og vakker er den også. Har visst ikkje bilde av den, det må rettast på, men eg postar likegodt bildet frå det gamle innlegget igjen:

Det er ikkje mykje graving på meg for tida, eg tilbringer mykje tid i sofaen med beina høgt og prøver å skue over den veksande magen. Og enno er det to månader igjen. Men i dag har veret ikkje vore så verst, og eg sat på ein stol i hagen og strikka ei heil stund mens veslepeonen lekte i sandkassa og mannen fiksa hønsegard. I hovudet planla eg alt som skal gjerast neste år, når eg skal vere heime i permisjon. Peonbed, gjøre ferdig steinbedet, opparbeide bergskarva framfor huset, utvide kjøkkenhagen, omrokering i staudebeda, plante pil, roser, frukttre. Og det var vel noko meir og, trur eg... Gjett om eg gler meg.

Sju tilfeldige fakta

2009-10-30T10:06:00.008+01:00

Sigrid og Berit har gitt meg ei utmerking med tilhøyrande utfordring; eg skal fortelje sju ting om meg sjølv.

1. Eg skal få avkom nr. 2 om to-tre månader, dei seier det er ein gut og han gjør seg allereie bemerka ved å ta førligheita frå mor si så ho ikkje kan få satt alle løkane som ligg på vent i kjellaren.

2. Eg har heldigvis ein ualminnelig snill mann som gjør det meste for å halde meg fornøyd, det inkluderar setting av nevnte løkar no til helga.

3. Eg får ei sterk oppleving av glede når eg kan henge klesvasken ut til tørk i hagen.

4. Eg er fødd dagen etter at Jens Bjørneboe døydde.

5. Til tross for skrøpelig bekken og krykker syns eg det er ganske kjekt å vere gravid, men gler meg likevel til eg kan gå med høyhælte sko og snertne kjolar og drikke calvados igjen.

6. Eg gler meg også til i morgon, då skal eg på loppemarknad og det er ein av favorittsyslane mine.

7. Eg klarar ikkje for alt i verda å finne ein vegglampe eg likar til den litt for mørke stova vår.

Denne her ser ut til å ha vore på runde hos dei fleste, så eg sender den ikkje vidare til nokon spesiell. Om nokon skulle føle seg kalla, så værsågod!

Fjørfe i haustlys

2009-10-28T20:32:00.003+01:00

Moskusendene har blitt store, dei er ikkje like tamme men ganske trivelege likevel. Det ser ut til å vere ein (skinande) kvit andrik og ei mørk and.

Desse er klekte litt vel seint på sommaren, i august. Strengt tatt burde dei hatt heile sommaren på å feite seg opp til vinteren, tippar dei ville tatt knekken på ein del sneglar då. No er det ikkje så mange igjen til dei, men dersom dei kjem over ein går den ned med overraskande stor appetitt. Både små åkersneglar og store, sleipe, brune beist. Så etter mi vurderingsevne er moskusanda slett ikkje oppskrytt som sneglejegar! Sjå berre her kor dei kjemmer seg gjennom graset:

Hønene har sakka litt akterut når det gjeld verping, men det er allikevel stort sett to-tre egg kvar dag. På ettermiddagen får dei sleppe ut frå hønsegarden eit par timar. Tanken er at dei skal halde seg oppe i skogkanten og rote rundt etter mat, men sanninga er vel at dei føretrekk beda mine. Då er det greit å ha ein liten hønsegjetar som kan passe på dei. Bildet er frå ein solskinnsdag i helga som var så fin at me måtte fram med is. Og i ein toårings univers er det jo innlysande at hønene må få smake! Det ville dei heldigvis ikkje, brødskalkane var meir interessante. Men det sto altså ikkje på generøsiteten, og det teiknar jo godt for framtida, synest eg.

Haust og hausting

2009-10-21T20:38:00.007+02:00

Det har ikkje vore mykje til matauk i Blåbærhagen i år. Den kalde og våte sommaren gjorde ikkje godt for grønsakshagen, og stadig dårlegare form hos underteikna har ført til lite plukking av ymse frukt og bær. Hjorten maltrakterte dei to små epletrea våre og åt alt av kart. Dei nye bringebærskudda vart ødelagt av ein flokk vel frittgåande høner. Bønnene vart ikkje modne før i oktober, og så vart dei tatt av frosten nesten med ein gong.

Men eit par ting har me fått til:
- Squashplantene (2 stk) var ein stor suksess, dei gav masse fine fruktar i juli og august. Eg trur nok me hadde nokon i september også.
- Etter eit mislykka såforsøk kjøpte me ei potte med bladpersille på Bondens marknad i vår, delte den opp og planta eit felt i urtebedet. Det eksploderte! Står vel framleis omlag to kubikk persille der, uberørt av frosten. Fantastisk!
- Sådde berre ein runde med salat, men den vaks til gjengjeld bra i det kalde, våte veret.
- Sjokolademynte, grønmynte og sitronmelisse vokste alle overdådig, slik dei pleiar å gjøre, og eg tok meg saman ein sjelden solskinnsdag i september og klipte inn store buntar av alle tre og hengte til tørk. Her om dagen kom eg meg endelig til å strippe dei tørka stilkane for blad, og for ein duft som spreidde seg i huset! Særleg sjokolademynten var så aromatisk at det beint fram fekk augo til å tåre. Satsar på mykje urtete i vinter, og grønmynten brukar me dessutan mykje i matlaginga.

I dag har me ete pannekaker med rørte blåbær - frå i fjor! Det er med stor skam eg melder at me har plukka ikkje meir enn ein halv liter blåbær i år, og det var heilt og fullt mannen i huset si forteneste. Det er skralt for ein Blåbærhage. Igjen skuldar eg på dårleg ver og dårleg bekken. Men no sit eg og nippar til eit glas iskald hylleblomsaft laga i vår, og kjenner den liflige dufta av kokte epler bre seg omkring. Svigers hadde med ein pose nedfallseple frå Sunnmøre her om dagen, og dei putrar så fint i saftkokaren as we speak.

Så noko er det jo heldigvis, og neste år... då skal det bli bra! Me skal lage nytt grønsaksbed, plante fleire frukttre, og krysse fingrane for at me har klart å stenge hjorten ute. Krysse fingrane hardt.

Urtehaust i september

Bukettar til trøst

2009-10-20T13:21:00.003+02:00

September var våt og trasig, det beste ein kunne gjøre med blomane var å plukke dei inn. Her er eit lite utval. Tenk at eg ikkje har likt dahlia før! Neste år blir det fleire.

Lilla og raud dahlia, erteblomar og kattehale.

Ballblom, cosmos, vivendel, rose 'the Fairy', snøbær.

Ballblom, haustanemone, roser, erteblomar, scabiosa. Og ein kvast syrinhortensia som brakk i vinden.

Feilmerka liljer

2009-09-01T21:11:00.007+02:00

På hagemessa i år kjøpte eg ein haug med liljeløk for ein billig penge (billigsalg ein time før stengetid). Løkane vart selde i lausvekt nærmast, golvet var fullt av pappkassar med etikett pålimt sånn litt på halv åtte. Eg hadde dårlig tid og ingenting å notere med, så eg plukka løkar i spekteret kvitt-rosa-rødt for at det ikkje skulle bli fargekræsj i bedet. To av liljene var rosa, tre av dei rekk nok ikkje å sprette ut og resten ser sånn ut:

Vel er dei fine, men eg treng i grunnen ikkje så mange like... Her er dei som blei rosa:

Elles blomstrar også liljene 'Casablanca' no, den syns eg er heilt nydelig. Den rosa 'Stargazer' er avblomstra, den var også fin.

I fjor fekk eg bytteløkar av tigerlilje på Hagegal, dei blomstrar no og er også feiande flotte. Massevis med bulbillar på dei som er gitt vekk til venner og kjente, enkelte av bulbillane spirte allereie mens dei hang på stilken!

Andungane har vokse kjempemasse, dei har flytta ned i kjellaren og får kome ut og lufte seg litt kvar dag. Mannen i huset er i full gang med å planlegge andehus, så det ser ut til at dette blir permanente innbyggjarar i Blåbærhagen.

Me veit ikkje kjønn enno, hvis det er ein av kvar må me nok bytte ut andriken slik at me kan ha eit avlspar som ikkje er sysken. Moskusand skal vere svært godt til kjøt, så kanskje me blir sjølvforsynte med andesteik neste år? Ein ting er sikkert: ingen av desse to skal hamne i gryta, til det har me fått dei litt for nært innpå... Dei har blitt kjæledeggar for heile familien, og fotfølger oss rundt i hagen. Veldig kos for store ogs små.

Nytt blant folk og fe

2009-08-26T12:39:00.005+02:00

Hagen har blitt forsømt, oversvømt og herja med av vinden sidan sist, likevel er det så frodig og fargerikt som det ikkje har vore heile sommaren. Eg velger å tenke at det er fordi eg la eit godt grunnlag tidlegare i år, så får det heller vere at eg ikkje heilt klarar å ta meg av den skikkelig no. Det blir familieforøkning her i januar, og nestemann gjør seg allereie godt bemerka gjennom vond rygg og skranglete bekken. Neste vår og sommar blir altså tilbrakt heime i permisjon, og då har eg store planar for hagen!

Me har fått nye innbyggjarar i Blåbærhagen, desse to her:

Søstra mi har moskusender, og dei klekte eit kull ungar for ca to veker sidan. Den eine ungen klarte ikkje å komme seg på beina, og blei dermed verande igjen i reiret når mora og syskena fór ut. Me tok med oss andungen og gav ho litt kjærleik, omsorg og stell og det gjorde susen, gitt! No pilar ho rundt som ei lita mus, likar å sitte på skuldra og nappe litt i øyret. Ho trudde nok ho var ein av oss, og likte svært dårlig å bli sett tilbake i pappkassen sin mutters åleine etter ei lita kosestund. Men så mykje skit som dei legg igjen etter seg er det ikkje snakk om å ha frittgåande ender inne i huset... Så etter ei veke fekk me sendt hit eit av syskena, den gule. Me trur det er ein hann, nebbet hans er mykje større. Så no bur dei to i ei pappkasse på badegolvet, og på ettermiddag og kveld tar me heile kassen ned i stova så dei får litt selskap. Dei er heilt tamme begge to og trivst i fanget. Snart er dei store nok til å flytte ut, men me er vel litt utsikre på kva me skal gjere med dei. Skal me beholde dei eller sende dei heim att til garden? Det renn ein bekk over nabotomta her, perfekt plass for ein andedam... Og moskusender er jo kjent som gode sneglejegarar, eg har sjølv sett foreldra til desse to ta for seg av dei brune. Spørs om ikkje det blir ei lita andestamme i Blåbærhagen i framtida.

Nokre glimt frå hagen:

Raud kvann i det raud-gule bedet

Knallblå kinesisk ridderspore

Ferien over

2009-07-29T11:46:00.007+02:00

Sommarferien er over, regnet hamrar mot taket og vinden bles surt rundt nova. Me driv med barnehagetilvenning for tida, eg er heime eit par timar mens veslepionen gjer seg kjent i nye omgivnader åleine. Me er heldige med at barnehagen ligg rett nedi hogget, den er ny og fin og har eit stort uteområde. Men eg ser at dei nyplanta frukttrea og bærbuskane har fått tett beskjæring av våre gamle venner hjortane... I Blåbærhagen har derimot hjortegjerdet gjort jobben i sommar, fleire gongar har me sett udyra snike seg langs utsida men inn kjem dei ikkje. Og kjøkkenhagen er adskillig betre i år også, når den har fått stå i fred. Men sukkerertene er treige. Eg måtte så nye etter ei uheldig hønseepisode i vår, nyspirte erter smakar jo sikkert veldig godt for ein flokk fjørfe på vandring.

I ferien har me vore mykje på farta, småturar hit og dit med eit par dagar heime i mellom. Så det har ikkje blitt gjort mykje i hagen, men noko er det jo alltid. Her står ein svær, gammal duftskjærsmin som var meir eller mindre velta utover utetrappa vår. Den trengte sårt å tynnast i, men eg hadde ikkje hjerte til å gjøre det før blomstring. Slik såg den ut for nokre veker sidan:

Heile hagen var parfymert, og det var eit vakkert syn. No står det berre litt igjen, eg håpar den rekk å sette nye skudd i år slik at det er håp om litt blomstring neste sommar også.

Elles har eg grave opp løk. Krokus, påskeliljer, pinseliljer og tulipanar. Her har stått masse klynger rundt om kring plenen, og dei trengte å delast. Når eg grov dei opp viste det seg jo at det var enorme mengder, så no har eg kjellaren full av løk og funderar på kor eg skal sette dei. Trur beint eg må kjøpe med ein løkplantar, for eksempel denne?

Blomstring i juli

2009-07-03T22:01:00.007+02:00

Jada, det er ikkje lett å få tid til innlegg. Og no er eg egentlig for trøtt til å skrive, så det blir i staden bilderas av planter som blomstrar no (og bilda er som vanleg finast i stor versjon, så klikk gjerne på dei). Eg byrjar med to peonar, ein har eg hatt i fleire år og no blomstrar den endeleg. Eg huskar ikkje kvar den kjem frå. Den andre kjøpte eg på haustsalg i forfjor, den har namn men eg huskar det ikkje nett no. Eg synest særleg den kvite er nydeleg, den duftar også. Og eg må innrømme at eg likar desse koppforma, halvfylte betre enn dei dei heilfylte bustehovuda...

To kvite; Anemone rivularis er så fin med dei blå støvbærarane (men du må kikke godt etter for å sjå dei, blomen er liten...) og den fylte knollmjødurten (Filipendula vulgaris) er også vakker. Den siste fekk eg hos den største eksentrikaren i parsellaget eg var med i før. Og det var mange av dei (eksentrikarar altså) så det seier ikkje så reint lite.

To favorittar her også, Knautia macedonica har ikkje noko norsk namn såvidt eg veit, den anbefalar eg på det sterkaste! Mine sådde eg sjølv for ein del år sidan og no er det fine tuer med hundrevis av raude knappar på høge stilkar. Blomstrar lenge gjer dei også. Den blå er ei lerkespore men eg veit ikkje kva for ei. Omlag 50 cm høg, lysegrønt bladverk med raude flekkar på. Knall blåfarge.

Alle desse veks i same bed, eg prøver å halde det i kjølige blå- rosa- og lillafarger. Her står også denne veldig sartblå ridderspora, eg meiner den er kjøpt som Delphinium delavayi på planteloppemarknad for nokre år tilbake. Attmed den står sporeblomar (Centranthus ruber) i to fargar, sådd frå fargeblanding. I utgangspunktet var det dei knallrosa eg ville ha, men desse to er også fine, ein kvit og ein meir dempa rosa.

Det nye bedet som grensar mot hjortegjerdet og skogen skal vere sterkare i fargane, her er det lov med gult, oransje, raudt, lilla, skarprosa og anna som står til. Her har eg også ein del raudt bladverk. Det er litt tynt i bedet enno, men her er to frodige parti. Det første bildet viser blant anna den sterkrosa sporeblomen frå same frømiks som dei to over, samt eit par ulike Heuchera, ein raudblada kvann, Ajuga 'Burgundy Glow', og eit høgt gras (trur det er Miscanthus floridulus). Bildet til høgre viser ei gul lilje, gul kongslys (Verbascum nigrum), Miscanthus 'Zebrina', Heuchera 'Green Spice' og ein raud oxalis eg planta i fjor som har eksplodert utover heile bedet i år med frøplanter. Ugrasarta, ja, men den fyller fint opp i tomromma og er lett å luke vekk der eg ikkje vil ha den så eg klagar ikkje enno. Den blomstrar med gule, små blomar og eg huskar ikkje namnet nett no.

Så blei det visst litt tekst likevel, men no er det nok for i dag. Håpar eg kjem tilbake med meir snart...

Bilder frå før regnet

2009-06-19T21:36:00.009+02:00

Joda, regnet kom og det ser ut til at brønnar og vasslager har blitt fylt godt opp. No blir det visst finver igjen i uoverskueleg framtid. Og temperaturar som minnar meir om sommar enn sur og kald vår. Eg syns at ein del ting i hagen står og stagnerar litt, så eg håpar no at ei god rotbløyte etterfulgt av litt varme vil sette fart på ting. Viser eit par bilder tatt ein solskinnsdag tidlegare i veka:

Heuchera sanguineum (purpuralunrot), Gladiolus communis (trur eg), Viola cornuta (hornfiol), Primula japonica 'Miller's Crimson', Aquilegia 'Nora Barlow', og så eit gruppebilde med to ulike raude heuchera og akeleia 'Ruby Port', og ei julerose i forgrunnen. Visst kler dei kvarandre?
Tillegg: eg syns bildene alltid blir så uskarpe når eg lastar dei opp i Blogger, andre som er plaga med det? Dei er skarpare i stor versjon om du klikkar på dei.

I år har eg planta ein del roser, mellom anna 'Souvenir de Dr. Jamain'. No ser eg at den har små oransje prikkar på blada, er det dette som er roserust? Eg har plukka vekk og kasta dei blada det gjeld, kryssar fingrane for at det ikkje vil smitte vidare.

Dagens bukett og fire storkenebbar

2009-06-16T21:16:00.004+02:00

Eg ser at det skjer i år som i fjor; sommaren er her og eg er ute i hagen. Ikkje inne og bloggar. Men over ein månad sidan forrige innlegg - den var litt drøy. Det har jo tross alt skjedd ein del i hagen som burde dokumenterast, hjortegjerdet er ferdig, tre nye bed er anlagt, roser er planta, urtekarm snekra, og meir til. Første kull kjøttmeisar er flydd frå fuglekassa så sommaren er definitivt i full gang sjølv om dei varme temperaturane uteblir. Det har vore fint lenge, men nordavinden er til tider isande. I morgon er det meldt regn og det treng me. Plantene er tørste og brønnen treng påfyll. Slik det er no må veslepionens badevatn resirkulerast i kjøkkenhagen, og me må vaske opp med omhu. Kven skulle tru det var mogleg her i regnbyen? Men no skal det altså kome, regnet, og i mengder til og med. Kanskje det betyr eit par fleire blogginnlegg her frå Blåbærhagen.

Eg tok på meg å lage borddekorasjonar til sommarlunsjen på jobben i går, det er dagfiol og grasløk frå hagen her, og hortensia og skvallerkålblomar (!) knabba frå bakgården der festen fann stad. Det var åtte lave dekorasjonar som dufta vidunderleg, og eg tok dei sjølvsagt med heimatt sidan ingen ville ha dei. No står alle åtte samla i ei stor skål, og eg må seie det er ganske fint...

Og så eit lite utval storkenebbar som blomstrar no:

Geranium phaeum 'Raven'

Geranium phaeum 'Samobor'

Geranium reflexum

Her manglar eg namnet, men det er vel ein cinereum?

Kva blomstrar i mai?

2009-05-08T22:38:00.008+02:00

Eg er i hagen så mykje eg kan, kveldane har verkeleg begynt å bli lange no så det går å halde på ei stund etter leggetida til små jenter. April har vore fargerik og full av blomar; påskeliljer, primula, kubjeller, kvitveis. No ser det ut til å vere ei lita pause, ikkje så mykje som blømer hos meg i mai? Det må me endre! Det er mange ting å tenke på når ein anlegger bed, ikkje berre skal plantene passe i lag i forhold til farger, bladverk og høgde, ein må også tenke på blomstringstid slik at ein ideelt sett har noko for heile sesongen. Eg har altså eit lite hol i mai så no må eg fundere på kva som kan tette holet... Tulipanar er jo sjølvsagt openlyst, men kva med staudene?

Her er eit utval frå slutten av april, engkarse (strengt tatt eit ugras men bevares så skjørt og vakkert), marianøkleband (Primula veris), ein rhododendron (me redda den frå grøftekanten, nokon var tydelegvis lei og hadde dumpa den der), aurikkel, raud rosenrot (Rhodiola atropurpurea), kubjelle (Pulsatilla vulgaris).

Gulare enn gult

2009-05-02T10:21:00.008+02:00

Kjapt innlegg i dag, med tre gule innslag. Som ein del andre er eg ikkje overbegeistra for gule blomar, men eg ser likevel at det kan ha sin sjarm, slik som denne. Dette må vel vere ein fylt form for gulveis? Eg anar ikkje kor eg har fått den frå, muligens frå nokon i parsellhagen i si tid. Den kom med ein blome i fjor, og i år har den spredd seg ein del.

Geranium 'Blue Sunrise' som eg kjøpte i fjor haust ser ut til å halde det den lovar, nydelig gult bladverk. Det blir spennande å sjå korleis det står til dei blå blomane seinare i sesongen!

Og her er lunsjen i går, heimebakt brød med eggerøre frå hønsehuset og grasløk frå hagen.

Det var sånn ein fin dag i går, eg og Veslepionen var heime åleine og var ute frå halv ni om morgonen til halv sju om kvelden. Me gjekk berre inn for å finne litt mat innimellom. Eg fekk gjort kjempemykje, nesten ferdig med surjordsbedet pluss at eg har gravd opp eit stort nytt bed opp mot gjerdet. Jenta klarar stort sett å sysselsette seg, det er stas å hjelpe mamma å grave med eigen spade og bøtte... Elles brukar ho mykje tid på å gjete hønene. Når me er ute i hagen pleier me å sleppe dei ut av hønsegarden så dei kan gå og rote i jorda oppe i skogkanten. Men dei må passast på, lekre spirar i beda mine er visst veldig fristande. Då er det godt å ha ei lita jente som er lett på foten, ser ho dei nærmar seg kjem ho springande med heva peikefinger og kjeftar: "Nei, nei høne, ikke pise mamma sin bom! Gå opp i kogen!" (Ordforklaring - pise=spise, bom=blomst, kogen=skogen. Dagmammaen til jenta snakkar pen bergensdialekt og det smittar tydeligvis...)

Ingen liten Bagatelle dette, nei

2009-04-27T22:02:00.008+02:00

Det har vore altfor fint ver til å sitte inne og blogge, og dessutan travelt på mange frontar. Ei langhelg i Paris har me likevel fått tid til... Forsinka bryllupsreise kan ein kanskje kalle det. Etter at kvalene med å reise frå nesten-toåringen i tre heile netter hadde gitt seg, klarte eg jammen å nyte det også. Kven skulle tru eg skulle bli ei slik hønemor? Veslepionen og mormora hadde ei strålande helg i lag, og jentungen hadde ikkje ein gong folkeskikk nok til å spørre etter foreldra sine. Men men, ho blei veldig glad for å sjå oss igjen og det var jo endå godt.

Paris var sjølvsagt fint, det mest interessante på hagefronten var Parc de Bagatelle. Me blei begge veldig begeistra for dei espalierte frukttrea i kjøkkenhagen, har lyst til å prøve oss på noko slikt her også. Er det ikkje fint?

Løkblomstringa var på sitt beste mens me var der, vil eg tru. Sjølvsagt gjekk batteriet på kameraet ganskje kjapt, men eg fekk foreviga litt i alle fall.

Ein trepeon hadde så smått begynt å blomstre:

Kirsebærblomstringa i heile byen kunne ta pusten frå nokon og ein kvar, dette treet i Parc de Bagatelle gav ly for ei stakkars sliten Blåbærdame...

Og påfuglane, påfuglane! Kan det bli meir pittoresk enn denne fuglen i dette lysthuset?

Me tok våren ein smule på forskudd med denne turen, og det var jammen fint. No er våren komen for fullt i Blåbærhagen også, meir om det etterkvart!

Me gjerder oss inne

2009-04-09T21:33:00.004+02:00

Lenge sidan eg har skrive eit skikkelig innlegg no, det har vore travelt på mange frontar. Men no er det påskeferie og hagen står i fokus. Me har fått gjort mykje! På nedsida av huset er det sett opp stakittgjerde, så små jenter ikkje skal ramle utfor den stygge kanten ned i naboen sin hage. Veslepionen har sterk hang til ektremsport sjølv om ho ikkje eingong er to år enno. Ho klatrar gjerne utfor det brattaste stup og opp på den høgaste topp. Håpar gjerdet set ein stoppar for eskapadene nedover i alle fall.

Så har me endeleg fått begynt på hjortegjerdet! Fire stk armeringsnett 2x5 m er montert på høge staurar og sett opp på oppsida av hagen, mot skogen. Det er eit par opningar her og der, me må lage to portar og skal dessutan ha element av hasselflett innimellom. Over hovudinngangen mot skogen skal det vere roseboge (bortsett frå at den ikkje skal vere boga men rett), og på armeringsnettet skal det klatre klematis, humle og roser og bjørnebær. Innimellom skal de stå buskar og små trær, som hyll, eple, buddleja og andre ting. Ein vegg på over 20 meter, det gir uendelege plantemoglegheiter! Me er storfornøyde med armeringsnett som gjerde, det ser stramt og elegant ut men er samtidig relativt diskret og luftig. Stor takk til svigerfar som saman med mannen i huset har brukt fleire dagar på både stakittgjerde og armeringsgjerde.

I dag har eg også omsider fått henta dei siste plantene frå parsellen min. Dei blei ein stappfull bil denne gangen også... Men no er det slutt, resten skal få stå til dei som overtar den i vår. Eg har visst meir enn nok. Då me kom heim var det febrilsk aktivitet for å få ting i bed eller potter, og jammen kom eg nesten i mål også før kvelden var omme. Eg klarte sjølvsagt ikkje å motstå fristelsen til å dele mange av staudene opp i tusen bitar og potte opp alle saman... sukk, kan nokon fortelle meg kva eg egentlig skal med ti pottar sitronmelisse eller åtte kvite haustfloks?

I hagen blomstrar mykje no, her er eit lite utval.

Grågåsa

2009-04-04T21:27:00.000+02:00

I dag såg me første flokk med grågås på veg nordover, to dagar seinare enn i fjor.

Plommeblomstring

2009-03-24T21:13:00.003+01:00

Eg driv og eksperimenterar litt med driving av kvistar for tida. Forrige helg fekk eg med meg ein bunt eple- og plommekvistar etter at far min skar frukttrea sine. Han kappa også ned syrinene ganske kraftig så eg plukka med meg ein del av dei greinene også. Plommekvistane har altså stått inne i stova i ei veke før dei slo ut, er dei ikkje nydelege?

Syrinen står i knopp, mengder med knoppar faktisk, kanskje dei blomstrar til neste helg?

Om japansk inspirasjon og stiklingmagi

2009-03-23T22:09:00.005+01:00

Det var ei bra hagehelg her hos oss, eg er snart ferdig med eit nytt bed og mannen i huset har begynt å rydde vekk smålønn og helvetesspirea frå sprekkane mellom nokre kampesteinar der me skal ha japansinspirert landskap. Her er eit før-bilde:

Her skal det stå ei japansk lønn (Osakazuki), ei kvitrogn og eit tredje tre som skal ha vakker blomstring, me har ikkje heilt bestemt oss kva det skal vere enno. Trea skal plantast i lommene mellom steinane, og dei skal klippast slik at dei held seg små. Me må også komme på ein bra bunndekkar, den skal helst vere grøn og frodig, gjerne moseaktig. Trur det kan bli fint!

I august klipte eg fire stiklingar av ei svær klatrerose som står hos mor mi. Den har vore på tunet i "alle år", sannsynlegvis sidan før andre verdskrig. Me har alltid trudd at det var 'New Dawn', men vår er ikkje remonterande. For ei stund sidan leste eg tilfeldigvis om ND sitt opphav, 'Dr. van Fleet'. Dei to rosene er like bortsett frå at sistnemnde berre blomstrar om sommaren. Så då er nok vår rose den, tenker eg.

Uansett, stiklingane blei sette i ei potte og stort sett glemt over vinteren. Nyleg oppdaga eg friske skot på dei, og jammen var det ikkje røtter på alle fire! I går potta eg dei om, og nok ein gang falt eg i stavar over dette med stiklingar. Du stikk ein pinne i jorda, og så får du ei ny plante. Det er heilt magisk... Eg kjenner at dette blir eit stiklingår, eg er heilt hekta. På badet står ti gule og ti raude kornellar til roting, i kjellaren fem vripil, og eg vil ha meir!

Og for øvrig har eg visst laga meg ein ny blogg, om ein annan lidenskapeleg interesse for tida; handarbeid.

Helleborusbonanza

2009-03-19T21:08:00.011+01:00

I dag har eg, Mariann og nefertiti vore på julerosesafari hos Arne Geir på Sotra. Han har samla på helleborus i 10-12 år og har eit stort antal planter. Ein fest for augene, var det. Eg har store problem med å velge ut bilder, så eg lastar like godt opp ei heil røys.

Det er mange andre spennande planter i denne hagen, andre som blomstra no var denne irisen som eg ikkje huskar namnet på samt Cyclamen coum i store mengder. Til høgre ser de blada på Cyclamen hederifolium, veldig flotte.

Om forventningar og fylte snøklokker

2009-03-17T20:41:00.006+01:00

Når eg kjem heim frå jobb om dagane kjem eg meg ikkje inn i huset. Det er for mange ting eg må sjekke før eg kan gå inn, sjølv om middagen skulle stå på bordet... Har julerosa opna seg i dag? Kva kan den spira der vere? Kva farge var det egentlig på dei krokusane der?

I helga var eg heime heime hos foreldra mine. Mor mi har mengder med snøklokker i hagen, og i ei av tuene oppdaga eg eit par fylte blomar. Ho seier ho aldri har sett dei før, så det må vere ein sport eller ein sjølvsådd variant. Dei fylte som er å kjøpe må jo ha oppstått slik på eit eller anna tidspunkt, men eg anar ikkje om det er utbredt i vanlege hagar. Nokon som veit? Eg skal iallefall følge denne nøye framover med tanke på deling...

Under torva

2009-03-15T22:29:00.004+01:00

Når ein rotar rundt i ein gamal hage dukkar det opp litt av kvart. Her i Blåbærhagen har det budd folk i over femti år, og det er tydeleg at ikkje alle hadde same haldningar til kjeldesortering som det me har... Det dukkar opp rot og skrot overalt, her er eit utval av det meir fotogene skrotet.

Ukjente løkar

2009-03-09T22:00:00.003+01:00

Det var ei fin hagehelg og eg begynte likegodt å grave opp eit nytt bed... Dette blir ikkje så stort, litt halvsirkelforma inntil nokre store steinar. Her skal det vere gras av ulike slag, grasiøse sortar som vaiar i vinden. Eg skal også plante Knautia macedonica der, dei skal få veve seg inn mellom graset. Kanskje noko allium også, det må eg evt vente til hausten med å plante. Tenker også å sette Aconitum carmichaelii wilsonii der, dei er så flotte og blå seint på hausten. Høgreiste og staselege.

Frå før sto her grastustar, overgrodde astilber og ein eller annan hjelm. Og skvallerkål, sjølvsagt. Mens eg sto og grov opp denne herligheita dukka det plutseleg opp ein neve små, kvite løkar. Eg kan ikkje huske å ha sett noko slikt her i fjor, men dette liknar jo vitterlig på liljeløkar, gjør det ikkje? Eg tok dei i alle fall opp og sette dei i ei potte for å feite dei opp, så vil vel tida vise kva det er for noko.

Eg gler meg

2009-03-07T21:46:00.004+01:00

No står alle Helleborusane mine i knopp. Dei treng berre ei periode med mildver så er dei på plass, trur eg. Eg veit at eg har fem, men eg kan berre finne igjen fire av dei. Fattar ikkje kvar den siste har tatt vegen, eg kan ikkje heilt huske kvar den blei planta heller. Men skulle jo tru eg hadde sett teikn til den no… Hvis den har gått ut i vinter burde eg jo finne restar, vel? Så eg har eit lønnlig håp om at den kjem til å dukke opp ein eller annan stad.

Eg innvilga meg ein vinterferiedag på torsdag etter nøye overvåking av Yr. no. Det viste seg å vere eit klokt trekk då torsdagen var ein nydeleg dag mens fredagen, som var alternativet, var kald og våt. Så torsdag var årets første skikkelege hagedag. Eg begynte så smått å klippe på nokre tørre pinnar, og før eg visste ordet av det hadde eg rydda heile bedet for rusk, rask og restar. Det hadde eg egentlig tenkt å vente med i tilfelle det skulle bli skikkelig kaldt igjen. Men når eg først var i gang kunne eg like godt halde fram, så no er alle stauder klipt ned og klare for våren. Og dei første brunsneglane som sikkert snart dukkar opp får færre skjulestader i beda mine…

Mannen i huset rakte ein stor haug med mose opp frå plenen og kasta den inn i hønsegarden. Hønene var strålande fornøyde med det mjuke, grøne teppet sitt, hønsegarden var blitt temmeleg trist og gjørmete etter vinteren. Kyllingane frå i fjor haust er blitt store og stadig fleire kjem i verpemodus. Dei tre hanane har begynt å gale om morgonen så det spørs kor lenge dei blir verande. Men denne karen er så staseleg at der fristande å behalde han. Det er ein brun italienar, og han er foreløpig roleg og snill. Han passar godt på hønene og leitar fram godbitar til dei. Og best av alt; stemma er ikkje så kraftig så risikoen for å vakne til hanegal kl fire om natta er dermed ikkje så stor!

Sein vår i år

2009-03-02T21:01:00.006+01:00

Våren kjem seinare i år enn han gjorde i fjor, ser eg når eg går gjennom gamle bilder. Det har vore kaldt lenge no. Klosterklokkene sto i ei potte på trappa i fjor, og blomstra når bildet blei tatt 11. februar. I år står dei i jorda og viser såvidt blomane sine. Men dei er ikkje utsprungne enno.

Bildet av krokusen tok eg 3. mars i fjor, eg huskar godt at eg ved eit uhell brakk ein av stilkane og tok difor inn blomen. Det var så fint at eg bestemte meg for å gjøre det til ein tradisjon å alltid ha ein einsleg krokus inne, eg har jo nok å ta av. Hvis dei berre ville kome fram, då... Men får me ei stund med mildver no så trur eg det vil hjelpe på.

Me tenker enno på dette med å kjøpe eigedomen bak oss som eg skreiv om for eit par innlegg sidan. Me har vel egentlig bestemt oss for å gi eit bud, men det er så lavt at eg er redd seljaren kjem til å le av oss. På den andre sida så har han jo ikkje fått solgt det enno, han har visst prøvd eit års tid, minst. Eg har vore i kontakt med kommunen som seier at det er bygge- og delingsforbud, dessutan går byfjellsgrensa akkurat her og det betyr at dei er enno strengare på det. Det er vel ikkje mykje av området som er byggbart, heller. Det meste er veldig bratt og utan vegtilgang. Med andre ord er det ikkje så attraktivt reint kommersielt sett, og dermed kanskje ikkje så lett å selje. Det finaste stykket er rett bak hagen vår, ei flate med ein del bjørk spreidd utover, eit par vasshol og mykje gras, mose og blåbærlyng. I mitt hovud er her sjølvsagt hagedam, miniarboret og drivhus allereie... Bildet under er tatt der, ved midtsommar. Fint, ikkje sant?

Oppstandelse i hønsehuset

2009-02-15T12:28:00.006+01:00

Lite fargar i hagen for tida. Desto sterkare framstår gulfargen på denne laven, eit lyspunkt i all snøen. Det kom enno meir i natt, og eg er lei. Eg er med på at det er fint og lyst og vakkert og alt det der, men den gjør jammen kvardagen til eit slit også. Ut om morgonen med vogn og unge, ned bratte, glatte bakkar, må ta bussen fordi det er umulig å gå på føret, bussen alltid overfylt og forsinka, halse avgårde fra busstopp til dagmamma på ubrøyta slapsefortau, avlevere, springe til jobb og komme dit altfor seint. Utan fleksitid hadde det ikkje gått, men minustida må jo også jobbast inn igjen ein gong... uff og uff. Forhåpentligvis får me barnehageplass to-tre steinkast frå huset til sommaren, det vil nok lette på trykket.

I natt, eller grytidleg i dag, vakna eg av eit voldsomt leven frå hønsehuset. I ørska såg eg for meg rev eller andre blodtørstige rovdyr som gjorde kål på hønseflokken. Mannen i huset har vore vekkreist i helga, og eg var ikkje lysten på å springe ut i snøføyka i berre nattkjolen for å jage vekk udyra... men eg kara meg opp av senga og opna vinduet. Då innsåg eg at eg hadde glemt å stenge luka til hønsehuset i går kveld, og det såg ut som om ei av dei hadde forvilla seg ut... For at hønene skal få ei full daglengde med lys, kjem det på ei sparepære hos dei kl. fem om morgonen, den står på til det er naturleg lyst ute sånn i ni-titida. Så i hønsehuset var det flombelysning, og på ein av gjerdestolpane utanfor, med orkesterplass og fullt innsyn gjennom luka, satt altså den stakkars forvilla.

Men når eg fekk gnidd søvnen ut av augene var det tydeleg at det slett ikkje var ei høne men ei kattugle som sat der og stirra inn i varmen! Har aldri hørt om at kattugle har tatt høner, men kven veit, ho er sikkert sulten no i vinterveret. Og eg kan tenke meg at dei såg fristande ut, dei tjukke, gode hønene mine... Eg ropte og banka i glaset, ugla vrei hovudet omlag 180 grader og såg meg, så var ho straks lydlaust på vengene. Eg pusta letta ut og kraup under dyna igjen, men hønene roa seg ikkje før det hadde gått ei god stund. Dei må ha sett ugla frå innsida, og eg skal love at dei slo alarm.

Godt det ikkje var verre denne gongen, eg skal i alle fall bli flinkare til å huske å stenge. Det er heilt sikkert.

Utvide hagen med... tja, sånn ca 120 mål?

2009-02-13T10:23:00.001+01:00

Eit av måla for 2009 er å få opp gjerde mot hjorten på vestsida av hagen, opp mot skogen. Men som eg har skrive før, har me vore litt i tvil om nøyaktig kvar dette gjerdet skulle gå. På grunn av terrenget er det absolutt enklaste å la gjerdet gå eit par meter utanfor tomtegrensa vår, over ein strekning på ca ti meter. Dette er jo på sett og vis å tuske til seg eit par kvadratmeter meir hage, men me tok mot til oss og skreiv brev til grunneigaren. Det er altså snakk om utmark, skog og fjell på utsida, grunneigaren bur ikkje her i nabolaget og er her heller aldri. Ingen brukar området bortsett frå oss.

Me sendte brev på mandag, og onsdag kveld ringte han! I løpet av ein hyggelig telefonsamtale fekk me ikkje berre grønt lys for å sette opp gjerdet der me vil, men også eit halvseriøst tilbod om å kjøpe eigedomen hans, altså 120 mål skog og eit “halvt” fjell i sentrumsnære strøk for 600 000... Eg må innrømme at eg likar tanken på meg sjølv som godseigar, det hadde satt haginga i eit nytt perspektiv! Eg var klar for å ringe banken med ein gong og hoppe i det, men eg har heldigvis ein nøktern mann som er sunnmøring og snur på femøringen.

Grunneigaren skal selje eigedomen uansett, det er regulert til LNF-område men gudane veit kva som kan skje i framtida. Så på ein måte hadde det jo vore flott å hatt hand om terrenget rundt oss sjølve. Kanskje me kunne sett igang med hjortejakt?

Utsikt frå soverommet

2009-02-07T22:45:00.005+01:00

I ettermiddag sto eg og strauk gardiner på soverommet, etter over eitt år i huset vil vel enkelte meine at tida var overmoden for å få opp gardiner i stova... Jaja, no er dei på plass i alle fall. Uansett, eg kom til å kaste eit blikk ut vindauget og falt i staver over Venus som strålte utover det kalde kvite landskapet. Som de ser er det snø her, og 6 kalde grader. Så vinterblomstringa frå forrige innlegg er nok tapt, diverre.

Hønene nektar å gå ut når det er snø. Så eg og jenta har vore ute for å muntre dei opp med litt havre, det likar dei godt. Og når dei er opptatt med å hive innpå ser jenta sitt snitt til å klappe litt på dei. Gode og mjuke å ta på.

Ho blir to år i mai og har nyleg oppdaga gleda ved å kunne kommunisere med ord. Så no kjem stadig nye gloser trillande ut. I dag tidleg kunne ho informere far sin om at det var hjort å sjå i lia på sida av huset (som de kan sjå på det øverste bildet) og heilt riktig, der var det to av sorten som tusla bortover.

Eg må seie eg er godt nøgd med å ha funne ein plass å bu der avkommet kan få førstehandskjennskap til hjort og pinnsvin, og kan lære seg å skilje mellom haner og høner i ein alder av eitt og eit halvt år.

Vinterblomstring

2009-01-30T22:27:00.007+01:00

I dag tok eg ein kjapp tur i Muséhagen i Bergen, sola skein og det var godt å få seg ein luftetur i lunsjen. Som vanleg på denne tida blomstrar ein nydeleg rhododendon. Det står R. dauricum på namnelappen, men eg får ikkje opp særlig med treff når eg googlar det. Synd, skulle gjerne visst om det gjekk å få tak i denne. Det hadde absolutt vore noko å ha i eigen hage!

Elles blomstrar også trollhassel (Hamamelis), den gule står som ei fyrlykt og lyser. Dei har også ein raud som er kjempefin, den har berre nett byrja slå ut.

Lyng, snøklokker, vintersjasmin og juleroser blomstrar også.

Muséhagen vart anlagt i 1897 og er ei riktig perle. Eg har vore så heldig at eg har både budd, studert og jobba rett i nærleiken i åresvis så eg kjenner hagen ut og inn. Her har eg hatt mange fine stunder!

Tillegg: no fekk eg plutselig masse treff på rhododendronen, så kanskje det kan la seg gjøre å spore den opp likevel! Må ha stava feil sist eg prøvde...

Det sjette bildet i den sjette mappa

2009-01-27T21:14:00.004+01:00

Så har denne utfordringa nådd meg også, via Helt på jordet. Oppgåva er då altså å vise det sjette bildet i den sjette bildemappa. Alle bilda mine ligg på den gamle pcen og foreløpig utanfor rekkevidde, så då brukar eg likegodt albumet mitt på Hagegal.

Bildet er frå parsellen min, og det er tatt i august 2006. Lilja heiter 'Pink Perfection' og blomstra det første året. Sidan har det berre kome stilkar med blad. Men løkane blei flytta hit til Blåbærhagen i haust og eg har håp om at blomane vil komme tilbake. Uansett er det eit fint sommarminne!

Eg sender utfordringa vidare til Pusepilde, Nefertiti og MariannG. Eg trur dei fleste andre hagebloggarane har fått denne, eller?

Verpesjuk

2009-01-23T19:58:00.004+01:00

Lenge sidan sist no, her har me hatt problem med å komme på nett og den gamle stasjonære pcen er erstatta med ein blank og fin bærbar! Det tar litt tid å sette seg inn i ting og overføre alt frå den gamle til den nye maskina, men det var nok på tide med eit livsteikn i bloggen no.

Dagane er utvilsomt lysare for tida, eg merkar at det er slutten av januar. Eg veit godt at det kjem til å komme eit par vintrar til før våren er her, men den verkar likevel veldig nær på dagar som denne. Klart i veret, tørt på bakken og mildt i lufta. Snøklokkene til naboen er på full fart opp av bakken, og eg kjem over ei og anna spire hos meg også.

Den eine høna vår meiner visst også at det lir mot vår. Ho har vore veldig ivrig etter å kome seg ut av hønsegarden i det siste, og så snart ho har sett sitt snitt så har ho snike seg ut under beina på oss når me driv og steller i hønsehuset. Sist tenkte me at jaja, ho får vel berre tusle rundt i hagen ei stund sidan ho har så lyst til det. Kan ikkje gjøre mykje skade på plantene på denne tida av året. Høna for fluksens opp i buskaset bak hønsehuset og klukka rundt der ei stund før ho fann seg ei høveleg dumpe i bakken. Der la ho seg til og byrja nappe i tørre blad og kvistar og plassere dei rundt seg mens ho kurra fornøgd. Ho dreiv og bygde reir! Så no får ho kome ut av og til under oppsyn, så får me sjå korleis dette utviklar seg. Kanskje får me ei klukkhøne som vil ruge ut kyllingar? Det ville jo vere stas! Dette er ei blå australorphøne, ho verper nydelege caffe lattefarga egg. Ho er nesten tam som ein katt og fantastisk mjuk å klappe på...

Testar litt

2009-01-02T13:01:00.001+01:00

Test test test...

Eg er klar

2009-01-01T17:24:00.004+01:00

I går og i dag har eg rydda planterommet i kjellaren, det var sårt tiltrengt ettersom det har vore kyllinghybel der i haust. Men no er kyllingburet demontert, hønsefor og havre stua vekk og alt støv relativt grundig tørka bort. Alle dei tomme pottene som blei lempa inn i haust er sortert og systematisert etter beste evne, og plantelyset er hengt opp! Foreløpig står eit par brett med buksbomstiklingar frå i fjor sommar under lyset. Det er berre eit fåtal av dei som har rota seg, eg trur nok det er på sin plass med litt ekstra lys og kanskje litt varme også. Dei ser friske og fine ut, så det er håp enno om lav buksbomhekk rundt det lange bedet mitt ein gong i framtida.

Eg fekk også pusla litt med fuksier, pelargoner og andre ikkjeherdige som blei regelrett dumpa i kjellarvinduet når første frost plutselig dukka opp. Får håpe to månader utan tilsyn ikkje har tatt knekken på nokon av dei. Eg syns eg skimta eit par bladlus så eg får vel stelle i stand eit grønsåpebad i morgon.

No fordriver eg kveldane med å gå gjennom frøbeholdninga, skrive sålister og snart skal eg sette i gang med såing. Det blir bra!

Godt nytt år!

2008-12-30T21:05:00.004+01:00

På hønsehusveggen

Året går mot slutten og sola har snudd. Her i hagen blir det fyrverkeri av solskin som gnistrar i frosten. Det forhatte billardspireakrattet tar seg uforskamma godt ut i lav vintersol, men skal likevel meir eller mindre vekk i løpet av 2009. I staden skal det kome opp hjortegjerde! På bildet under står eg omtrent på tomtegrensa vår og fotograferar, me håpar på å få lov hos grunneigaren av skogen bak til å sette opp gjerdet eit par meter innpå hans eigedom, rett framfor småbjørkene de ser midt i bildet. Terrenget er slik at det blir lettast å sette det opp der. Og på vår side av gjerdet skal blandingshekken eg drømmer om endeleg på plass. Så no er det største håpet for neste år at rosene skal få blomstre i fred for sultne klauvdyr.

Fuglevinge

2008-12-17T17:33:00.003+01:00

Unghane, tverrstripa Plymouth Rock

Tre kransar...

2008-12-14T20:11:00.007+01:00

... har eg laga i dag. Har aldri gjort dette før, så det blei ein del improvisasjon. Eit år har gått i Blåbærhagen sidan me flytta hit, og det har vore eit godt år. Travelt, men godt. No ser me fram mot jul og stille tid, og dagen i dag blei brukt til å pynte litt opp rundt huset. Eg var rett oppi skogen her og klipte masse einerris, blåbærlyng og tyttebærlyng, eg fann mose under snøen, eg plukka lav av bjørkene. Og så prøvde eg etter beste evne å få noko fint ut av det.

Eg begynte med den store kransen, den er laga av greiner frå skjærsminen. Eg tenkte dei ville vere bøyelege nok til kransbruk, men dei var stivare enn eg trudde og kransen blei tilsvarande større enn planlagt. På den festa eg blader av liguster og sisselrot, blåbærlyng og raude bær frå blankmispelen. Sjølv syns eg kransen vart fin og enkel, men mannen i huset rynka på nasen og sa den var for "tynn". Ikkje nok jul her for han altså:

Jaja, ein må jo sørge for at mannen er fornøgd så eg gjekk inn og fann ein gamal halmkrans i julepynteska og tok den med ut. Den blei kledd med mose, blåbær- og tyttebærlyng, og eit par sisselrotblader her også. Og meir av dei raude blankmispelbæra. Etter litt fundering og vurdering festa eg på litt lav også, både skjegglav og "den vanlege" typen som veks på alle bjørkene her omkring. Det blei ein god og lubben krans, og mannen har godkjent den som dørpynt. Han meinte det såg ut som eg hadde skore ut eit stykke av skogbotnen og hengt den opp, og det kan vel kanskje stemme:

Så laga eg likegodt ein til hønsehuset også. Denne gangen brukte eg dei lange årsskudda på bulkemispelen som aldri blei trimma. Dei fungerte over all forventning, lange, mjuke og fleksible. No var eg bestemt på å halde fast på ei minimalistisk linje, så denne blei endå enklare enn den første. Eg begynte vel kanskje å bli litt lei også... Bulkemispelkransen fekk eit par sisselrotblad og litt blankmispelbær, og eit par kvastar tyttebærlyng. Funkar bra det, mot den raude hønsehusveggen:

Eg er forresten veldig misfornøyd med kameraet mitt for tida, eg syns det tar dårlegare bilder enn det gjorde før. Får dei ikkje skarpe nok, og det blir ofte kornete og grautaktig. Uff, eg lengtar ofte tilbake til det gamle speilreflekskameraet mitt som eg overtok etter far min. Fantastisk å jobbe med! Men det var jo tungt å dra på, og så absolutt ikkje digitalt. Og det må jo til i desse dagar. Kanskje me skal vurdere om det er behov for eit nytt?

Korneller til vinterbruk

2008-12-11T20:48:00.010+01:00

Når eg står og kikkar ut vinduet ser eg at eg må tenke på kva som kan gjøre hagen vinterfin. Det er tross alt mange månader i året der det meste er grått og trist og bart. Eg treng noko som lyser og gløder der ute, som me kan kvile augene på når sola sånn såvidt stikker innom ein liten tur. For ikkje å snakke om dei dagane sola glimrar med sitt fråver, men derimot lavt skydekke og striregn er faste gjestar.

Igjen har eg lest i blada... Denne gongen Gardens Illustrated. Vanlegvis syns eg dette bladet er litt mykje form og lite innhald, eg likar dei som har fingeren litt djupare ned i jorda og ei meir praktisk tilnærming, så som Gardeners' World. Men no var det GI dei hadde på Narvesen før båten min gjekk, dermed blei det det som fekk vere med på tur. Og for eit fint blad det var! Reportasje om vinterhagen i Cambridge Botanical Gardens, Gresgarth Hall, og Piet Oudolfs hage i Nederland. Det var artiklar om ulike typer lyng, bjørker, og andre planter som er dekorative om vinteren. Sidan har eg nesten berre hatt ein ting i hovudet; stammar, kvistar og bark som tar seg bra ut i vinterlyset.

Det mest innlysande er jo då kornellar. Den vanlege på desse kantar er Cornus alba 'Sibirica', fine haustfargar og knallraude greiner. Kjempefin og ikkje så vanskeleg å få tak i. Så har me Cornus sericea 'Flaviramea', lysande gulgrøn og heilt klart eit blikkfang. Anar ikkje kor lett/vanskelig det er å få fatt i denne. Ein annan fin er Cornus sanguinea 'Midwinter Fire', den flammar i gult, oransje og raudt. Piler kan også ha gode vinterfarger på kvistane, som Salix alba 'Britzensis'. Alle desse burde vere rimelig greie å formeire ved hjelp av stiklngar, kanskje eg skal prøve å leite opp nokre buskar som treng beskjæring til våren?

Dette med vinter i hagen må eg heilt klart fundere meir på. Neste steg trur eg får bli å finne prydgras som held seg fint utover vinteren. Får drive intensiv research i juleferien, kanskje? Denne bloggen kan vere ein bra plass å starte. Og innspel tar eg sjølvsagt i mot med stor takk!

Elles må eg berre seie at me har hittil fått tre egg, nydelige lysebrune delikate egg! Det er denne skjønnheita som står for det:

Solhatt - Echinacea

2008-11-30T11:01:00.005+01:00

Etter å ha lese om Dove Cottage Nursery & Garden i eit gamalt blad har eg fått ein ny ønskeplante.

Egentlig er eg ikkje så glad i gult og oransje i hagen, likevel klarte eg på uforklarleg vis å lage eit lite bed i akkurat dei fargane i sommar. Etter å ha pådratt meg ein del meir i same fargeskala i haust gjennom diverse salg og bytting, blei bedet utvida. No merkar eg at det er nettopp dette bedet eg gler meg mest til å sjå i full vekst til neste år. Her skal det bli sprakande i raudt, gult og oransje med innslag av lilla, og det veks det også litt ulikt prydgras der.

Etter å ha sett desse forførande solhattane i ulike fargar innser eg at slaget er ugjenkallelig tapt. Eg vil ha meir! Eg vil ha varme, eksotiske, dirrande fargar og eg vil at det skal vere solhattar opp og i mente. Store, små, lyse, mørke, oppovervendte og nedovervendte. Foreløpig har eg berre ein, den vanlege purpurea (bildet over). Han kom med ein blom i år heilt på tampen av sommaren... Sneglane ga han hard medfart i vår, trur eg, så han brukte lang tid på å hente seg inn igjen.

Men neste år skal eg gå til krig mot sneglane for eg vil ha solhatten for meg sjølv. Og eit utval med andre fargar; er ikkje denne gule 'Sunrise' fin? Og oransje 'Art's Pride'? 'White Swan', 'Twilight', 'Green Envy', 'Sundown', 'Vintage Wine', 'Summer Sky', 'Mango Meadowbrite', 'Tiki Torch', 'Harvest 'Moon' og i det heile tatt.

Thompson & Morgan og Impecta har frø til nokre namnesortar, godt mulig det må bli ei bestilling.

Ta ein kikk på bildene på Dove Cottage si side, under kategorien Garden, vel verdt å sjå sjølv om bildene er små. Fantastiske bed og samplantingar!

Tuppene

2008-11-26T20:27:00.002+01:00

Eg lovde sist å presentere hønene, so here goes. Bildene er ikkje særlig gode, henholdsvis skarpt utelys i snø og dunkelt kjellarlys er ikkje den beste hjelp ein kan få. Men fuglane har sjarm nok til å kompensere, synest eg!

Den grå (eller blå som det heiter) er av rasen Australorp, det er også den svarte. Det er store, tjukke og gode høner som er rolige og tillitsfulle. Dei verper lysebrune egg, og i forgårs kom faktiskt det første! Eg var bortreist på seminar og fekk ikkje sett det. Det var både frose og knust, så det havna i komposten. Men no ventar me i spenning på det neste, har rigga til varmelys i hønsehuset så hverken tupper eller egg skal fryse, og funderar på om det skal bli hardkokt, bløtkokt eller omelett...

Den grå er den einaste som er igjen etter dei opprinnelege kyllingane våre, men den svarte er klekt i same omgang så dei er i grunnen søstre. Den grå har flotte sjatteringar i fjøra, og den svarte glinsar i grønt og blått. Veldig fine, begge to.

Denne raude er ikkje fullvoksen enno, ho er av rasen Rhode Island Red. Ekstremt tillitsfull, ho kjem og smyg seg inntil oss når me er borte i hønsehuset, piper og pratar til oss og verkar veldig selskapssjuk. Desse blir ikkje så store som Australorpsene, dei er gode verparar og legg mange mellombrune egg. Nydelig mahognybrun farge på fjøra! Ho kjem nok til å bli eit syn når ho blir stor.

Også har me kjellarbuarane, dei har begynt å bli store dei også. Dei største skal nok snart få flytte ut i hønsehuset, men dei minste får vente til etter jul. Det er tre brune italienarar og fire tverrstripa Plymouth Rock. Eg trur ein italienar er hane, og to av dei tverrstripa. Men sikker kan ein ikkje vere før det kjem enten egg eller hanegal... Italienerane skal vere kjempegode verpehøns, men dei er veldig nervøse og flaksete av seg. Det merkar me godt. Plymouth Rock er kraftigare og roligare, og skal kunne bli ganske tamme. Foreløpig har me ikkje klart å temme dei så godt fordi italienerane blir heilt ute av seg om me prøver å handtere dei for mykje. Me kjem til å beholde ei høne av kvar sort, overskuddet sender me ned på farmen til søs tenker eg.

Me spekulerar ein del på dette med namn. Både eg og mannen kjem frå stødig bondeslekt der ein ikkje driv med sånt fjas som namn på dyra... Så me er usikre på om me vil kunne få oss til å bruke eventuelle namn på hønene. Men det hadde jo vore kjekt, i staden for å omtale dei som den grå australorpen, italieneren osv. Så me får sjå, då må me i så fall komme opp med namn som passar godt, som ikkje er for fjollete og gjerne passar saman på noko vis. Om de har forslag, kom gjerne med dei!

Vinterland

2008-11-23T14:17:00.004+01:00

Det har snødd i Blåbærhagen. Eg er ikkje spesielt glad i vinteren men ok, det er fint med snø. Eit par dagar. På tirsdag er det heldigvis meldt tøver... Hønsegarden (nederst til høgre på det første bildet) er heilt nedsnødd og hønene nektar å gå ut. Eg forstår dei i grunnen godt. Eg skriv hønene i fleirtal, me skaffa oss nemlig to til i helga då me var på besøk hos søstra mi, vår faste fuglepushar. Så no har stakkars einehøna fått selskap, og dei sju kyllingane i kjellaren er også snart store nok til å flytte ut. Kanskje over jul? Neste innlegg byr på bilder av heile hurven, tenker eg.

Årets

2008-11-21T20:01:00.003+01:00

Pusepilde minner om at det er tid for årets kåring, her er eit utval frå meg.

Årets krokus: 'Cream Beauty'

Årets blåaste: Anemone blanda 'Blue Shades'

Årets blygaste: Meconopsis

Årets nykommarar: kyllingane

Årets søtaste: Lyseblå hornfiol

Årets frekkaste: Hjorten, sjå kor ho gumlar!

Årets tynnaste: Frosken som vart redda ut av brønnen

Årets byggeprosjekt: Hønsehuset

Årets storkenebb: 'Purple Haze'

Årets prestasjon: Mannen i huset sin kamp mot spireakrattet

Årets funn: To heile tallerknar frå flyvåpenet, begravd under nevnte spireakratt. Flaks at mannen har mellomfag i arkeologi!

Årets finaste gjest: neslesommerfugl

Årets triste: dei forlatte kjøttmeisegga i fuglekassa

Årets plaster på såret: Sju fine kjøttmeisungar i den andre fuglekassa

Årets overraskande: fuglesådde solsikker som rakk å blomstre

Hagememe

2008-11-18T14:54:00.003+01:00

HildeG utfordrar til hagememe, eg blir med eg også.

1. Hvis du kunne, ville du leid inn en hagedesigner? Hvis nei, hvorfor – hvis ja: hvem?
Nei, vil ha full kontroll sjølv!

2. Er du fornøyd med størrelsen på hagen din. Ville du hatt den større, mindre? Hvorfor?
Ville gjerne hatt større, ja. Pr i dag har me ca eit halvt mål, men skulle gjerne hatt eit mål flatmark i tillegg. Fint med kupert og bratt terreng, men det har jo sine begrensingar. Her skulle me hatt drivhus, frukthage, fleire grønsaker, roser, tre, litt av alt i grunnen.

3. Nevn minst to hagegale du misunner (ikke på noen negativ måte, da…) – og hvorfor(og ikke nødvendigvis for hagerelaterte ting, det er tross alt november…)
Berit for rosene i Sunnmørshagen hennar, og Solfrid for alt det vakre ho får fram frå frø.

4. Ville du flyttet hagen din til en annen klimasone hvis du kunne? Hvilken?
Ja, ein klimasone ned! I forhold til resten av Bergensområdet er det litt kaldt i Blåbærhagen, fordi me ligg litt høgt (kan ein kalle 170 moh høgt?). Så eg føler meg snytt for alle planter som burde kunne gå her på Vestlandskysten men som ikkje går hos oss. Trur eg. Eg kan jo prøve meg...

5. Hager du alene, eller sammen med din kjære? Hva bidrar han/hun med?
Me er like involvert begge. Stauder, roser, løkar, tja, egentlig alt som blømer er mitt felt. Han er opptatt av trea og kjøkkenhagen, og han har store planar om å lage eit japanskinspirert landskap rundt eit par kampesteinar. Begge er involvert i planlegginga av det strukturelle, me samarbeider bra om bygging og graving (han tar dei tyngste taka, eg oppmuntrar og dirigerar). Vedlikeholdsarbeid gjør me i grunnen begge, eg tar stort sett lukinga, han tar stort sett grasklipping. Eg er sjeleglad for å ha ein mann som delar mi store glede i hagen!

6. Hvorfor hager du?
Fordi det er noko av det beste eg veit. Kan ikkje la vere. Årsaken må ligge langt tilbake i ein graut av arv og miljø og gamle frøkatalogar.

7. Ser du en åndelig/metafysisk dimensjon i hagen?
Tja, det gir meg sjelefred i alle fall. Viktigst er kanskje at det er eit rom (også på det metafysiske planet) for meg og familien min der me kan tilbringe gode stunder saman.

8. Har du begynt å glede deg til våren, eller gleder du deg mest til jul foreløpig?
Vår! Ja! Snart!

Noko nytt til hagen?

2008-11-09T13:09:00.002+01:00

Irlandsturen min for eit par veker sidan var som nevn ikkje så veldig hagerelatert. Likefullt var eg ein tur innom eit hagesenter, planen var å kanskje kjøpe litt løk. Det var dårleg med planter der på denne tida av året, men desto meir... kva skal eg kalle det, hagekunst? Enorme mengder skulpturar, figurar og fontener med og utan farga lys. Noko for ein kvar smak, sjå berre her. Kva med ein moderne vri på klassisk skulptur, urne inkludert? Eller kanskje ei vaktløve? For den med meir intellektuelle aspirasjonar kunne det jo vere noko med ein Henry Moore-inspirert sak?

I det heile tatt mykje glam og glitter, eg kunne diverre ikkje ta bilde inne i det mørklagte uthuset der alle fontenene med blinkande farga lys og vanndamp var utstilt. Eg har aldri sett maken. Men det var litt av kvart ute også, eg gjekk rundt med store auge og knipsa.

Løk - investering i våren

2008-11-08T15:50:00.008+01:00

Eg plantar løk i dag, flaks då at eg har eit nytt og heilt tomt bed, og at sola skin. Eg skulle jo egentlig styre unna sidan eg er redd hjorten kjem til å forsyne seg grovt til våren, men når det er halv pris og vel så det så er det jo ikkje så farleg?

For to år sidan fekk eg ein pakke papegøyetulipaner 'Black Parrot', dei har stått i parsellen og blomstra begge vårar sidan (bilde frå i fjor). No har eg grave dei opp, det er nokre store og ei røys med småløk. Eg er litt i tvil om kva eg skal gjøre med dei, vil dei blomstre igjen neste år? Kaste småløkane eller plante dei også? Eg ser for meg at dei vil vere fine saman med kvite 'Purissima' som eg har ein pose av.

Eg grov også opp tre liljeløkar 'Stargazer', men dei kan eg ikkje finne igjen. No som eg endeleg har klart å bestemme meg for kor dei skal stå... Får håpe dei dukkar opp før det blir for seint.

Må føre liste så eg huskar:

30 Iris reticulata
20 Narciss 'Tete a Tete'
2 Lilje 'Casablanca'
5 Lilje 'Black Beauty'
10 Anemone blanda 'Blue shades'
5 Allium 'Gladiator'
10 Tulipan 'Spring Green'
10 Tulipan 'Burgundy'
25 Tulipan 'Purissima'
30-40 Tulipan 'Black Parrot'

Oppdaterar lista etterkvart som eg pådrar meg nye billigløk, og får dei i jorda.

Glimt frå Dublins botaniske hage

2008-10-31T20:06:00.002+01:00

aMe kom vel tilbake frå den grøne øya, det var fint å kome seg bort ei vekes tid! Som vanleg når eg er der borte var det familie som sto i fokus. Eg reiste med jenta mi på 1,5 og mor mi som er frå Dublin. Mens me var der borte fylte bestemor mi 92 år, ein respektabel alder! Ho og bestefar min syns sjølvsagt det var stor stas å treffe oldebarnet sitt igjen. Eg kan nok takke desse to for ein stor del av hagegalskapen min. Begge har vore ivrige dyrkarar av ulikt, han for det meste bær og frukt, ho grønsaker og blomar. Barndommens sommarferiar i Dublin var lange og solfylte, og leikeplassen min var hagen deira. Eg kan nesten kjenne duften av solvarme roser her eg sit, og smaken av salat, vårløk og bønner frå grønsaksbedet.

Ferien var altså ikkje så veldig hagerelatert, det er jo heller ikkje årstida for det. Men ein kjapp spasertur i den botaniske hagen blei det som vanleg tid til. Ei perle, og for sånne som meg var det mykje fint å sjå også på hausten. Sjå berre stammene på desse japanske lønnene!

Det nyleg restaurerte palmehuset frå 1884 er også litt av eit syn. Var ikkje inne denne gangen, men neste gang skal eg sørge for å ha betre tid.

Og for øvrig trur eg denne hagen må ha den finaste parkeringsplassen i byen!

Er det vår no?

2008-10-21T20:55:00.003+02:00

I morgon reiser eg til Dublin med mor og dotter, der skal me ta livet med ro og tilbringe gode dagar med familie og kjente. Vermeldinga der er ganske bra, her ganske dårleg. Så eg kjem definitivt ut på plussida!

Ute i hagen er det nokon som tar våren kraftig på forskudd, ein julesvibel eg befridde i vinter. Håpar han klarar seg til tida er inne på verkeleg.

Frå sommardag til hauststorm

2008-10-19T22:08:00.005+02:00

Dagen i dag starta med strålande sol og skyfri blå himmel, skal seie det gjorde seg mot gule, brune og raude haustfargar! Eit gyldent høve til å få gjort noko i hagen for ein gongs skuld, så svigers vart hanka inn som barnevakt. De forstår at her i huset vil me ikkje ha barnefri for å gå på kino eller på byen, nei, her prioriterar me hagen! Nåja, håpar jo det blir litt kino og byen i haust/vinter då. For i sommar har me rett og slett ikkje hatt tid. For mange bed som måtte gravast, for mange soltimar som skulle nytast, for mange nightcaps som skulle inntas ute i hagen.

Men i alle fall, fire timar uavbrote graving gir definitivt resultat. No har eg eit stort, fint og tomt bed som står klart til å fyllast... du snakkar om luksus. Så eg ser faktisk lyst på parsellutflytting før nyttår, no trur eg kanskje eg skal få plass til alt her. Utruleg kor mykje rart eg klarte å samle på meg i løpet av tre-fire år i parsellen, eg skuldar på utagerande såing og plantebytting på Hagegal.

Skulle tatt bilder og vist fram, men batteriet var tomt. Dessutan synest eg alle bilder eg tar av hagen for tida ser veldig triste ut, berre masse vissent lauv og opptrakka gjørme. Men skal prøve igjen, for det er viktig å dokumentere!

Så i formiddag hadde eg ei fantastisk hageøkt i flott ver. Fuktige jordhaugar som dampa i sola gav reine vårstemninga, faktisk. Men utpå ettermiddagen blåste det opp, og no høljar det og stormar rundt huset. Likar det ikkje. Eg måtte ut og redde inn diverse bøtter og potter i stad, vinden er sterk nok til å ta med seg det meste som ikkje er tjora fast. Håpar det gir seg snart. Uff, eg er ikkje så glad i hausten, eg.