mandag 30. april 2012

Botanisk hage i Dublin

Det er eit par veker sidan me var i Dublin på påskeferie, men eg syns nesten eg må dele bilda frå den botaniske hagen. Eine tanta mi bur rett i nabolaget, så ein tur i "The Botanics" er fast tradisjon under Irlandsreisene våre. Men det er første gongen eg var der sånn på vårparten, spennande å sjå ein hage ein kjenner best frå sommaren eit par månader tidlegare! Denne hagen, eller parken som det vel egentlig er, ligg relativt nært sentrum og er eit must for alle hageinteresserte som skal ta turen til Dublin. Den blei anlagt i 1795-1800, ein hage med tradisjonar med andre ord. Den er kanskje spesielt kjent for dei nydelig restaurerte glashusa:



Palmehuset

Nydelig, fylt eldkvede

Tulipanblomstringa på topp i starten av april

Narsisser og scilla i plenen i arboretavdelinga

Veksthus i nyttehageavdelinga

Innvendig i veksthuset, espalierte ferskentre mot murveggen og druer mot glasveggen

Urtehage i nyttevekstavdelinga, fint med dei små "båsene" av buksbomhekkar

Misteltein i tretoppane

Narsisser langsmed elvebredda



Elva går over til eit lite vatn

Veldig tidlig peon i Kinaavdelinga

Gamle, krokete viftelønner i fjellhagen

Desse stauderabattane er eit syn sommarstid! Som å gå mellom to blomstrande veggar.

Denne blomstra no, kva kan det vere? Fine fargeskiftningar.

Formklipt Forsythia på fasaden ved inngangspartiet

mandag 23. april 2012

Ein raud og ein blå bukett

Eg gjekk jo ut her for ei tid tilbake og sa at eg helst ville unngå å kjøpe blomar frå butikken. Men forrige helg gjekk eg på ein smell. Eg hadde litt for god tid til bussen på fedag ettermiddag og rakk å stikke innom blomsterbutikken for å snoke. Og då klarte eg ikkje stå imot raudoransje papegøyetulipanar og ranunklar, og sidan det var to for tre så tok eg likegodt med ein pakke voksblomar også. Eg driv nemlig og planlegg snittblomsthagen min, ein del frø er i jorda allereie og andre ventar på å bli sådd, og det klør i fingrane etter å begynne å klippe og sette saman bukettar. Så då falt eg altså for fristelsen denne gongen. Men eg supplerte i det minste med grønt frå hagen - alperips, rognspirea, blåbærlyng og vivendel kom med i buketten. Slik blei det tilslutt:







Då me nærma oss denne helga var ranunklane og tulipanane på hell, men det grøne og voksblomane heldt framleis stand. Dermed rauk det raude ut og eg henta inn blått frå hagen i staden. Lungeurt og perleblom vart veldig fine mot det vårgrøne, syns eg. No har både alperipsen og blåbærlyngen blitt drivne i blom, dei er veldig smålåtne men også veldig søte, syns eg. Og denne er altså nesten berre frå eigen hage, med unntak av dei kvite voksblomane. Som eg gler meg til å ha masse, masse å ta av når sommaren kjem!



Gjestebloggar hos Hageblogger.no

I dag har eg dette innlegget på trykk på Hageblogger.no, der skriv eg om høns i hagen. Stikk innom der om du vil ha seks gode grunnar til å skaffe høns, eller vil vite litt meir om kvardagen med fjørfe!

onsdag 18. april 2012

Flaskefunn

Me har skrive tidlegare om alt som dukkar opp når me graver i jorda her hos oss, alt frå gamle potteskår til leikebilar. Nokre av dei meir sjarmerande funna har vore flasker - gamle medisin- og parfymeflasker trur eg, nokon av dei ser faktisk veldig gamle ut. Dei aller fleste er knuste, men innimellom dukkar det opp nokre heile. Hvis fasongen er fin så blir dei tatt med inn og vaska. Denne vesle samlinga tar seg godt ut i vinduskarmen med blå vårblomar frå hagen!
Blå lungeurt, perleblomst, småsymre og blåstjerne.


mandag 16. april 2012

Høns i hagen: hønsehus

Del to i serien vår om høns i hagen - se mer her

Når en har bestemt seg for hvilken rase en vil ha må en tenke på hvilket hus en skal bygge/kjøpe til hønene. Generelt sagt kan høns bo i nær sagt hva som helst så lenge det er tørt og trekkfritt. Våre høns er robuste og tåler mye. For et par år siden hadde vi en hard vinter med mye snø og temperaturer ned mot -15 grader. Da var vi bekymret for hønene, men de hadde det helt fint i det uisolerte huset sitt. Under sånne forhold sitter hønene tett sammen og slipper de trekk klarer de fint perioder med slik kulde. Hos oss kunne man faktisk se utfra snøsmelting på hønsehustaket hvordan fuglene selv genererte varme inne  Her må det understrekest at vi skriver ut fra våre erfaringer her på vestlandet, i andre deler av landet med hardere klima kan det nok være annerledes.

Så hvor stor plass trenger hønene? Det kommer selvsagt an på hvor mange du ønsker å ha. I økologisk bruk kan en ha 6 verpehøner per kvadratmeter inne. Generelt sett kan en si at en bør bygge større enn en først tenker fordi en snart finner en ny rase en har lyst på, og da er det kjedelig dersom kapasiteten er sprengt. Nå har vi 9 høner og en hane og de legger mer enn nok egg til familien vår. Faktisk kunne vi nok hatt færre høner. Fordelen med færre høns er  at det er lettere å bli kjent med hver enkelt høne sin personlighet.

Vi har to ulike hus til hønseholdet vårt. Ett hovedhus der verpehønene bor og ett kyllinghus til oppal. Forskjellene er at i hovedhuset  skal de bo hele året, mens kyllinger har vi kun i 4 måneders tid i sommerhalvåret.

Hovedhuset bygde vi i 2008 med utgangspunkt i en treplate som jeg fikk tak i. 

Siden vi på den tiden ikke hadde et flatt sted å sette huset måtte vi bygge i en skråning og på bildet kan en se fundamentet til huset. Vi vurderte å bruke lecablokker, men gikk vekk fra det både på grunn av pris, men også fordi en da ikke ville fått et rom under huset der hønene kan oppholde seg i regnvær. I bakgrunnen kan en se det første (midlertidige) huset som var betydelig mindre. Som den uerfarne tullingen jeg var (og med smerte må innrømme at jeg fortsatt er) bygde jeg ikke huset på det stedet det skulle stå. Derfor måtte jeg ha hjelp fra to karer til for å få løftet huset på plass. Men når det er snakk om et lite hus går jo det bra.
Her er det på plass, uten tak og uten dør, men helt i vater! Huset er 1 meter bredt og 2 meter langt. Den høyeste delen er 120 cm og på det laveste er det 90 cm høgt. Vi brukte vanlig kledning til utsiden, og kledde veggene innvendig med tynne finerplater (gjenbruksmateriale). Gulvet er dekket med en rest vinylbelegg, slik at det skal være lett å rengjøre.

Til høyre på bygningen kan en se verpekassensom henger utenpå huset, med en takluke som kan åpnes utenfra. Den er delt i to rom som hvert er 40 cm bredt og 35 cm høyt. Verpekassen er en sentral del av huset og det bør være plass til minst to høner på en gang. Oftest velger hønene den samme kassen og en vil finne alle eggene i denne. Vi trodde var en god ide å ha tilgang til verpekassen fra utsiden, men det var bare tull. Verpekasseannekset er det svake punktet på huset med tanke på lekkasjer og helt unødvendig å ha på utsiden. Grunnen til det er at vi laget hoveddøren like stor som veggen og da har en god tilgang til å hente egg, som dere ser av bildet, samt for å mate hønene og ikke minst renske opp i huset.

Når huset står på stylter som vårt kan en åpne døren og kjøre en trillebår under og bare skrape skitten rett ut. Mange tømmer huset hver uke, men det synes ikke vi er nødvendig. Vi bruker spon fra Felleskjøpet som underlag og fyller på når det trengs. En viktig ting å huske på med høns er at de roter mye. Det betyr at det må være kanter både inn til verpekassene, ut luken og i døren. Har du ikke kanter her vil de sparke alt sponet ut.

I tillegg til verpekasser må det være en forbeholder inne i huset. I denne fyller du tørrforet som hønene spiser. Jeg bygde en slags silo som henger oppe på veggen. Den kan ikke stå på bakken for da vil hønene grave alt utover. Aller helst bør den henge så høyt at de må stå på tå for å spise. Jo større forautomat jo bedre fordi da behøver du ikke fylle på hver dag. Vann er også viktig at de får hver dag, men vi har vannet ute fordi det lett blir søl av det inne. Mer om foring kommer i et senere innlegg.

I tillegg til for og verpekasser må de ha sittepinner til å vagle seg på. Vi har to pinner som går på tvers av huset som hønene sitter på. Da har de rundt 20 cm hver å vagle seg på, men noen av hønene foretrekker å sitte oppå forautomaten.

Her er det meste på plass utenom vindusglass, og hjørnebord til høyre. Tilslutt endte vi opp med billige pleksiglass fra Miljømarkedet og det har fungert helt fint. På taket brukte vi en pakke med takshingel. Det kan være lurt å beregne størrelse på huset nettopp ut fra standardstørrelser på materialer, som at du får to kvadratmeter shingel i en pakke. I vår blåste dette taket rett av i en storm, men nå har jeg spikret det ekstra godt fast. Heldigvis gikk det fint med hønene.

Det blå tauet som en kan se til venstre oppe under taket er tauet som åpner luken ut i hønsegården, luken er på veggen som vender vekk på bildet. På denne måten kan vi lukke og åpne luken fra utsiden. Luken er 20 x 20 cm og det er passe stort for de største hønene.

Huset til kyllingene har jeg beskrevet byggingen av i detalj tidligere og det finner du her. Dette huset er et flott alternativ til det firkantete og har virkelig fungert godt.

Hus til høns er altså en ukomplisert affære så lenge du holder de tørre og trekkfrie. De tåler kuldeperioder dersom de kan sitte sammen og har nok mat. Likevel er ikke huset bare for at hønene skal sove der, de skal også være trygge for alt som lurer rundt om kring. Vi har med noen få unntak sluppet unna rovdyr, men vi har sett rev - og uansvarlige hundeeiere finnes overalt.

Ellers fins det selvsagt hønsehus å få kjøpt, noen bruker også ferdigpakker som lekestuer til barn og lignende. Har du masse penger du vil spandere kan du jo finne noe her, og er du fingernem er det masse tips å hente her.

Neste tema som kommer etterhvert er inngjerding og uteområde!

søndag 15. april 2012

Irsk påskeferie

I påska var me i Irland, ei veke med våren på forskudd var slett ikkje å forakte! For der var den verkeleg i full flor. Riktignok sa dei det var ekstra tidleg i år, men dei låg minst ein månad foran oss her på Vestlandet. Kirsebærtrea sto i full blom, påskeliljene var for det meste ferdige, og tulipanane var i ferd med å nå toppen. 

Berre det å gå tur i nabolaget i søndre Dublin var som ein hagevandring, det er nemlig blomstrande tre langs så og seie alle gater. Kirsebær, prydeple, hagtorn, magnolia og så vidare gjer eit mangfold og ein fargeprakt i gatebildet som er utruleg vakkert. 

Sjølv om mykje av tida gjekk med til å treffe familie i ulike variantar (eg er halvt irsk) vart det også tid til nokre riktige hagebesøk - eitt av dei i praktfulle Marlay Park. Som barn tilbrakte eg lange sommarferiar i Irland, og eit besøk i denne parken var alltid populært. Det var opprinneleg eit gods med hus og hage anlagt på slutten av 1700-talet. 

 No er dei eigd av staten, og parken er eit populært rekreasjonsområde. Her finn du store grøne enger, skogholt med stiar som snirklar seg rundt dei eldgamle bøketrea, ei lita elv som utvidar seg til små innsjøar her og der, og nydelige små steinbruer som kryssar elva. 
Då eg var liten syns eg det var som eit eventyrland der ein aldri visste kva som kunne dukke opp rundt neste sving. Om dette slottet hadde vore der på den tida trur eg lykka mi hadde vore komplett:

 Men alle dei krokete, eføydekte gamle bøketrea er i grunnen magiske nok i seg sjølv.
Turen gjennom parken var flott, den. Men då me hadde gått runden og nærma oss hovudhuset igjen, viste det seg at "the walled gardens", som alltid var stengte før, i seinare tid har blitt restaurert og opna for publikum. Me måtte sjølvsagt inn og blei aldeles slått i bakken av kor fint det var. Det var ein stor hage med frukt og grønsaker, og ein litt mindre med prydplanter og orangeri. Alt var sett opp i ein stram og formell stil som det høver seg ein 1700-talshage, men plantane var akkurat passe uregjerlige til å mjuke opp det rigide rammeverket. Eg trur eg berre set i gong eit aldri så lite bilderas:
Ein del av kjøkkenhagen, sjå dei flotte trea på utsida av hagemuren!

Mange ulike eplesortar på espalier, bærbuskar på geledd til venstre

Lavendelhekkar langs eplerekkene, og to fine lysluggar som leikar i grusen (dei var altså medbrakt)

Pære (?) espaliert opp mot muren

Fersken og nektarinar mpt muren, urter foran. Bak i hjørnet ser de eit fikentre!

Epletunell
Strenge buksbomhekkar innimellom. Og muren er jo så fin i seg sjølv.



Prydhagen




Store staudebed langs muren


Kunne denne karen funne ein betre plass å posere?


I eit hjørne var det også ein liten skogshage, med små tre, formklipte buksbomkular og skogbunnsplantar. Masse helleborus!

Euphorbia og forglemmegei
Orangeriet


Inngang til orangeriet


Skal tru om jenta blir like plantegalen som mora? Det ser ut til at interessa er der så langt i alle fall.